Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN
117
Der seiler ugjernings-mannen Eirik Raude,
firskåren og lurvet, men med seig vilje;
dig høver skodde og is. Der står Leiv,
rak og rolig i sin akterstavn, den forvovne
med de lange mål, og sikkert overlegg.
Du ungår helst isen, og søker det åpne
farvann.
Der kommer Gunnars staute skikkelse.
Han sitter og ser drømmende i det blå
dyp. Hvad søker du her? Dig høver
livet bedre enn skodden — du som fant
lien for fager til å dra bort, selv da det
gjalt livet.
Men den svære skikkelse der. — Er det
Skarphedin, eller Egil, eller Skallagrim? —
Og de kverver igjen bort i tåke-havet,
mens Islann ligger der i syd, og gjemmer
sine minner om dåd og udåd.
Nu slår han igjen full fart i maskinen.
Skodden er lettet noe, propellen sveiver
runt i øket tempo, og det bærer frem mot
nye mål.
Sett seil for arbeidets dag ut av de
klamme tåker. De levet sit liv, og fylte det
med eventyr, la os også leve vort.
* *
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
