Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118 TIL I SLAN N OG JAN MAYEN
rett berg-vegg nede ved sjøen, som
mørkner ut av skodden.
Det er Kap Nord, netop det vi skulde
vente. — Vi er sandelig ikke langt av. Men
nu har vi kjenning, og så bærer det videre,
— berg-odde efter berg-odde stakk frem
bortefter, lodrette basalt-vegger. Vi så in i
Jøkull-fjord og Isa-fjord. Skodden lå over
alle høiere topper; men her og der lyste
fonner og breer ut av tåke-massene. Det
blåste frisk kuling av nordøst.
Et gløtt in i Önundar-fjord, vill og
forreven, men mer tiltalende nu enn sist da
jeg lå der i storm med fjellene dekket av
nysne i mai månet for tolv år siden.
Utenfor møtte vi Ellefsens fem
hvalfangere, djerve små båter, som husket sig godt
i sjøene, med skum-sprøit over baugen.
Så ved midnatt bar det in Dyra-fjorden;
men jeg kjente den ikke igjen. Den spisse
keglen der måtte være Myrum-kotlen. De
klynger av hus der på styrbord må være
Høgadal; men jeg minnes ikke at der var
så folksomt.
Der foran stikker en flat odde ut, — det
er så vitt vi kan skimte den gjennem
kikkerten i mørket. Jo, der kjenner jeg mig
igjen, det er Thingeyre. Men også der
synes det å være flere hus enn jeg kan minnes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
