Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN
123
Fattig som Job, i disse omgivelser, med
den utette torven like over hodet så han
stanget op i den, — aldrig noenting lært,
bare gravet i jorden. Ja, vi arbeider fordi
vi må, selv om det er på islanske prester
.....Vore mål blir store nokk, når vore
skylapper bare gjør synsvidden liten nokk.
Utett ja ? Det var så utett det torv-taket,
at når det regnet, måtte han sitte kroket
over manuskriptet for at det ikke skulde sile
ned på papiret, men på ryggen hans isteden.
Det er Islann! Tynget unner minner,
mest til forkrøbling, lever det i fortiden, —
glemmer nutiden, — og bruker stutt-orvet.
Om natten den 2. august gle vi i dyster
stemning ut av Dyrafj orden igjen. Vi
hadde hat en herlig ridetur til kirken, og
lenger ut, tidligere på dagen, — og
familien Berg hadde tilbragt kveilen ombord.
Det var ingen som hadde lyst til å reise,
og det var visst flere av os som gjerne
hadde møtt storm på sjøen for å tvinges
in igjen. Men sjøen var vakker, og i
nord drømte himlen i en vemodig blek
rødme efter solnedgangen. Ove Hjort sang
«Norrøna-folket det vil fare».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
