Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN 127
der langt utenfor — Og livet ble ungt og
fritt.....En hadde en følelse som en
kunde slå sig ned her for godt.
Og så disse gode, prektige menneskene,
vokset op unner frie forholl.
En lukker øinene og ser sol-glimt
bortover grønne lier, — bratte basalt-vegger
over, — låve islanske bonne-gårder, —
Islen-ninger som berger in høi, — en gråmalt
enkel kirke, — fjorden utenfor mot havet.
Foran en rytterske som fører an i friskt
ritt, og efter en rekke ryttere og ryttersker,
og blå øine som tindrer giede.
Eller det skifter — og i vill kariere farer en
hel skare i kapritt bort over den flate
sann-strann, hvor bølgene skyller in unner
hestebenene. Trampen av de rappe heste-hover
klinger hardt og taktfast. Over himlen går
uværs-bøier, med skodde og regn inover
fjellene, mens utover havbrynet kaster den
synkende sol en lys-strime gjennem
uværs-skyene på glitrende bølger. Hei mann,
livet er skjønt og friskt.
Men unner en lyder maskinens
ensformige stempel-slag som ubarmhjertig
arbeider os østover og nordover in i
Ishavs-tåken.
* *
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
