Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIL ISLANN OG JAN MAYEN 138
Derfra ende op, mørk-brune lava- eller
tuff-vegger, furet av vann og frost, i de mest
krokete, knudrete former, snodd og vridd
overalt ned igjennem som knuter og sener.
Ikke liv å øine her. Ikke engang en
sne-flekk; alt mørkt og brunt og hemsk, nu
ved midnatt.
Sandelig dette er Trolle-botten nord i
Tåkeheimen. — Herinne bor drager og
underlige forverdenens dyr, — ikke blivende sted
for nulevende.
Vi dro videre, og så tilbake igjen —
overalt det samme. Andre steder sat da
alkene i rekke og rad på hyller opefter, og
livet op; men her gikk alle de dype, vriene
furene op ned, det var ikke rum for fugl engang.
Søndenfor — utfor Egg-øen — sto en
lava-stein, en veldig bauta, op av sjøen, som
brøt om dens fot, og hulet den ut i dype
huler, så den vel snart må kantre.
Lengere syd, inne i «Drivtømmer-bukten»,
gikk vi på lann gjennem brenningen, og
dro båten op så godt vi kunde. Vi gikk
lenge inover; men et trøstes-løsere
lan-skap har jeg ikke set. Bare en slette
av forvitret lava eller aske, svart og trist,
uten et gress-strå. Bare langt borte så vi
grøn-gule skråninger i de svarte fjellene;
men dit rakk vi ikke, trots vor iherdige
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
