Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØSTJAGT
153
og så efterpå tok vi en røik. — Jeg bare
ønsket jeg hadde hat hare-hunnen. Her
var slik vakker skog-bunn. Losen måtte
gå støtt, og lett var det å poste.
Siden dro den altid denne skog-dalen der
vest mot sol-nedgangen, og når jeg var
oppe i fjellet — helst ut på eftermiddagen —
så så jeg bort mot disse skog-kledde liene
ned imellem snaufjellet, hvor kveilen alt
kastet kjølige skygger.
Men så iforgårs tidlig gikk vi avsted,
Andres og jeg. Nu måtte vi friste — først
rypene, og neste morgen haren. Det var så
vakkert høst-vær, og rypene måtte være
kommet op i fjell-liene nu. Vi hadde nok
vært bortover der engang før i høst uten
å finne a’ent enn noen gamle fugl; men
da var det slikt forrykende vesten-vær.
Nu hadde vi store forventninger. Det
bar over Velebu-fjellet, og over de flate
strekningene med myrer og hauger
borten-om Søtli-tjernene, — men ikke ryper å
fornemme.
Så ned skog-lien mot dalen, over
vinn-fall, topp, og kvist, og her og der hare-fot,
så Sang trakk i kobbelet; men det var
rypene det gjalt nu.
På Liset fant vi en seter-bu full av høi,
hvor vi kunde ligge om natten. Vi satte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
