Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
HØSTJAGT
føttene, — og så alt dette tørre bjerke-løvet
som lå på bakken.
Er det ikke underlig så ofte minnet hefter
sig ved noe vi kanske ikke la videre merke
til den gang.
Det som nu står mest for mig fra turen,
er da vi bort imot middags-tid dro os
tilbake mot seteren i sol-steken, døsige og
trette. Hunnen lå ute og arbeidet med noe
fot. Vi satte os ned av og til, og ventet
på den, om den skulde få ut.
Sandelig var det varmt, øie-lokkene seg
ihop, og vi duppet vel litt iblant. Det
gul-nete ormegresset sto høit og tett opefter
liene, på bråte-huggene, med vinn-fall og
gran-kvist imellem.
Det var leit å gå — støvlene blir så glatte
i slik tørke. Unner bjerkene raslet løvet,
når en gikk; men unner granene var det
skygge.
Så kom vi til bekken i den flate
dalbunnen. Det frisket. Jeg vet ikke hvad det
er ved slik en klar, silrende skog-bekk på
en varm dag!
En kvegende fred å slå sig ned i det
tette gresset ved kanten, som en liten eng
mitt i skogen. Solen spiller med friske blink
i vannet, klart og kjølig. Hver eneste sten
syns på bunnen, og sol-strålene, brutte av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
