Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162
HØSTJAGT
på. Kanske er du den som ligner mest det
flakkende menneske-sinn ?
Stundom, når jeg sitter i skogen, og du
kommer lydløst svævende og setter dig på
kvisten over mig, og skotter ned og
skakker på hodet, da er det som du har noe du
nødvendigvis vilde si. — Men så seiler du
avsted igjen til neste tre bort i skogen, og
fikk ikke sagt noe. Men slik går det vel
også med os — hvor ofte finner vi uttrykk
for det som ligger på bunnen og toner
dy-pest i os.
Av og til er det som forsøk på et lite
kjølende pust. Det suser svakt der oppe om
tre-toppene, og visler litt bort igjennem
ormegresset. — Men det blir bare med et gisp,
og så er alt stille igjen. —
Skog-lien opover dirrer i sol-steken som
den har gjort det i tusener av år — og det
summer av insekter, denne evige sus av liv. Så
kommer et større insekt bort i noe vissent
løv som det tumler med. — Hodet synker
dypere; — å, så godt å sitte — sandelig...
Men med ett farer vi i været, hugger
børsen — så min santen fikk han ikke ut nu
i middags-heten likevel.
I full los bærer det opefter, — døsighet
og trethet er som strøket bort.....
s* *
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
