Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 227
For en underlig elv. Alle store elver
ellers har i tidenes løp gravd sig dype daler.
Men Klara, den har skiftet løp den. I svunn’ne
tider rant den fra Fæmund-sjøen over
Drevsjø like in i Sverige; men så har den endret
hug, og tatt sig en tur inover det store grå
vidde-lann, grodd over med renmos.
Ut av Fæmund-sjøen renner nu Gløta
gjennem ulente moræner, ur og hauger av
storstein, og ut i Isteren, og så i Galten, — og
så ut av den går Klara. Gjennem flatt
skog-lenne, furu-skog, endeløs, — og høie moseberg
imellem, — renner den mest i flate jevne stryk,
og stillere strekker, sjeldnere i striere fosser
og en dypere, svart høi for storfisken.
Lengere ute har den funnet mer dal,
først Elvdalen, og så Trysil; men heller
ikke den dyp og trang, og uten høie berg.
Det høieste er Trysil-fjellet.
Så glier den in i Sverige. Det er vel
ikke alt som kommer fra Norge, som til
alle tider har vært like velkommen som disse
glidende vann-masser, og deres tusen på
tusen av tømmer-stokker. Det er jo dette
norske vannet, som er med å danne
Sveriges største sjø, Venern, dets største foss
og største kraft-station, Trollhättan, og dette
tømmeret . . .
Herregud, om vi to små folk altid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
