Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VED RONDANE OG SØLEN-FJELL 229
Likevel så er det nu skogen da, den vi
er kommet fra. Østover, stadig østover
strekker den sig, — unner dens ubrutte
teppe kan du dra frem månet efter månet,
og år efter år — gjennem Sverige, Finiann,
gjennem Ruslann, over Ur ål, gjennem
Sibirien, gjennem Amür-lannet — over berg
og daler, og endeløse skog-sletter — like til
Stille-havet.
Det er nu og blir nu der vi er os selv.
— Og skal en drømme et fremtids-hjem —
det en aldrig fant — så er det i skogen,
med årtuseners skog-sus over hytte-taket,
med dugg-dråper i ormegresset ut for døren
om morgenen, med en mumlende skog-bekk
og kjølige små kulper over hvite runslitte
stener mellem mosen;–og så et blankt
vann i skog-stilheten, hvor fisken vaker med
plask og store ringer i kveilen.
Hvor dette livet gjør folk sunne og vakre.
Se bare alle dem vi treffer her. Denne Bergljot
her på seteren, — har du sett slik en
dronning. Så sjelden vakkert et ansikt, slike
øine, slikt et smil, snill og blid, og likevel
tillitsfull og selvsikker. Og så slik en kropp,
så velbygget, så fast og kraftig, og slik en
reisning, slik en fri, ledig gang.
Nei sandelig, menneskene var ikke skapt
til å bo i byer. Her er det de folies ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>