- Project Runeberg -  Fru Marianne /
465

(1887) [MARC] Author: Victoria Benedictsson Translator: Sofie Horten
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Der ligger Morfinpulveret, og Ilden bræn-
der lystig i Kakkelovnen — synger mig en
sidste Sang. Hvorfor slutter jeg ikke? Pennen
glider over Papiret, som vilde den stjæle Se-
kund efter Sekund fra den store, stille, som

venter — paa Døden. Min rolige Ven. Den
sidste. Ogsaa den bedste — naar man elsker
ham.

Nej, nu ringer jeg. Min tjenende Aand
skal bære Brevet til Postkassen, og jeg bliver
alene med den store, mørke — ham, den tavse.

Jeg har tænkt paa det længe; ak, hvor
længe, det véd du ikke!

Jeg har været uduelig til at leve: paa én
Gang for skeptisk og for sentimental.

Nu vil jeg sove.

Eders til det sidste
Paul Sandell.»

Det var Børje, hun tænkte paa, ikke Paul,
Paul var død. Paul var ikke til for hende.
For hende fandtes der intet andet i Verden end
Børje.

Hun gik hen til Døren og aabnede den.
Han sad paa Sengekanten med Armene paa
Natbordet og Ansigtet trykket imod dem. Han
græd. Børje græd.

Hendes Hjærte fyldtes af Augst, af Ønsket
om at kunne trøste, af hele den Trang til at

30

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frmarianne/0475.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free