- Project Runeberg -  Fridtjof Nansen 1861-1893 /
192

(1896) [MARC] Author: Waldemar Christofer Brøgger, Nordahl Rolfsen With: Bjørnstjerne Bjørnson, Christian Krohg, Otto Sinding, Erik Werenskiold
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eva Nansen. Et mislykket interview. Ved Nordahl Rolfsen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tilslut var det bare mig, som sad og snakked og fortalte 0111 ham:
barnehistorier og guttedrag, som jeg havde samlet i min tiggerpose,
og som hun ikke havde hørt.

Der kom gjester, som skulde være der til aftens; jeg tror ikke,
jeg blev buden; men jeg lod, som jeg var det. Gjesterne var muntre,
overgivne, hendes latter var frisk, vellydende, smittende.

Lige før aftensbordet blev der en kort stilhed. Lampelyset faldt
paa hendes ansigt; — det var blegt. Hun reiste sig hurtig.
»Undskyld, børn, men jeg vil to mine hænder.« Jeg kasted uvilkaarlig
et blik paa dem og syntes, de var skinnende hvide — uden et
støvgran. »Fruen vil kanske — sige godnat til Liv?« begyndte jeg
igjen deltagende.

»Hun snorker for længe siden.«

Jeg blev siddende alene et øieblik i dagligstuen. De andre var
i spisestuen i en høirøstet og munter samtale. Og som jeg sad der,
fortabt i mit nederlag, begyndte jeg — halv idiot som jeg var bleven
— at grunde paa disse hvide hænder, som skulde toes. Mon det
var, fordi hun havde talt med en interviewer? Men naar han nu
var saa ren og ufordærvet og enfoldig som jeg, var det da
nødvendigt? ....

Hun var vist alligevel inde og sagde godnat til Liv. Mon hun
savned barnet, naar hun var borte fra hende paa sine konsertreiser?
Jo vist savned hun hende. Havde jeg ikke hørt noget om det?

De ved, at der er ting, som man ikke har paa det rene, 0111
man har oplevet dem, hørt dem, drømt dem. Og dette her — jeg

kan ikke afgjøre det –-jeg havde jo drømt meget om hende i de

sidste nætter. —

Det var i Goteborg, i hotellet; hun stod bleg og truende foran
sin impressario: »Endnu intet telegram?« Det var ikke telegram
om nye konserter og nye triumfer, hun spurgte efter. Det var
telegram fra Liv. Hendes impressario søgte efter svar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frnansen/0210.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free