- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
15

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - aménagement ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

15
aménagement analogique
aménag[ement [amena3|mÅ] m. 1. innretning,
fordeling. 2. skogdrift, -er v. 1. innrette, fordele.
2. drive (forstmessig).
amend|able [amid-] a. som kan bøtes, sones.
-e [amÅ-d] f. bot, mulkt; sous peine d’- under
m.; frapper d’-, mettre å 1’- mulktere; hono
rable kirkebot, (offentlig) avbikt. -ement [-mÅ]
m. 1. (for)bedring. 2. gjødsling. 3. endrings
forslag, -er v. 1. forbedre. 2. gjødsle. 3. endre.
un projet de loi.
amene [amæ-n] a. yndig, tiltalende.
amener [amne] v. 1. bringe, ta med; (la
conversation sur) un sujet føre samtalen hen
på n. 2. med-, gjennemføre. 3. (i spill) trekke,
kaste, få; blanc ikke få n. point, trekke
blankt nummer. 4. q. å få en til (n.). 5. &
fire; les voiles berge s. (le pavillon) stryke
flagget.
aménité f. behagelighet, ynde; vennlighet,
blidhet.
amenuiser [amQmuze] v. gjøre tynnere,
høvle av.
amer [amæ-r] I. a. 1. bitter, besk; avoir la
bouche amére ha en b. smak i m. 2. bitende,
pinlig. 11. m. 1. galle. 2. bitter.
américjain [amerik-] I. a. amerikansk; ceil
skarpt, gjennemborende blikk. 11. s. 1. A
amerikaner(inne). 2. (m.) sporvogn, -aine f.
americaine (lett vogn).
amerrir [amæri-r] v. (om flyvebåt) gå ned
(på vannet).
amers [amæ-r] m. pl. sjømerker (på land).
amertume [amærtym] f. bitterhet.
améthyste [ametist] f. J$ ametyst.
ameubl|ement [amobl|omÅ] m. bohave, møble
ment, -ir v. 1. arbeide (jord), gjøre j. løs og lett.
2. inndra i fellesbo. -issement m. 1. arbeid med
jorden. 2. inndragning i fellesbo.
ameulonner [amølone] v. sette i hesje, stakk,
såte.
ameut|ement [amøt|mÅ] m. 1. kobling (av
hunder). 2. sammenrotting, ophisselse. -er v.
1. sette hunder i kobbel. 2. sammenrotte, op
hisse.
am|i, -ie I. s. venn, veninde; kamerat;
I’-! hør (min venn)! m’-e min skatt. 11. a.
vennlig(sinnet), kjær, venne-, -iable [-jabl] a.
venn(skape)lig, forekommende, velvillig, å 1-
i minnelighet; underhånden.
andante [amjÅ-t] m. (bøielig) asbest, amiant.
amical [amikal] pl. -aux, a. vennskapelig.
amid|on [amid-] m. stivelse, -onnage m.
stiving, -onner v. stive, -onnier m. stivelse
fabrikant.
aminc|ir [amæs-] v. gjøre tynn; s’- bli tynn.
-issement m. fortynning, tynnhet.
amirjal, pl. -aux m. 1. (ogs. a.) admiral(-).
2. a.-skib. -ale f. admiralinne. -auté f. admira
litet.
amiss|ibilité [amis-] f. jur. fortapelighet.
-ible a. fortapelig.
amitié [amitje] f. 1. vennskap, hengivenhet,
se lier d’- slutte v.; prendre en fatte v. for.
2. vennlighet; faites-moi 1’- vis mig den v.;
vær så vennlig å; faites nies -s å hiis mange
ganger. 3. god kvalitet (av korn, klæde).
ammonia|c [amonjajk] a. ammoniakk-; sel
salmiakk. -cal a. a.-holdig. -que [-k] f. ammo
niakk.
amnist|ie [amnist-] f. amnesti, -ier v. gi
amnesti.
amodi|ateur [amodj-] m. bortforpakter. -ation
f- (bort)forpaktning. -er v. (bort)forpakte.
_ amoindr|ir [amwædr-] v. minske, minke.
-issement m. minsking, mink.
amoll|ir [amol-] v. gjøre bløt(aktig); svekke.
-issement m. det å gjøre bløt(aktig); svekkelse.
amonc|eler [amos|ler] v. dynge op. -ellement
m- opdynging.
amont [amo] av. opover, mot strømmen;
a-, en høiereliggende; en de ovenfor.
amorce [amors] f. 1. agn; lokkemat, fristelse.
2. fengkrutt, -hette; sans bruler une uten
å løsne et skudd. -er v. 1. sette agn på, egne;
lokke (til). 2. legge (sette) fengkrutt (osv.) på.
amorphe [amorf] a. formløs.
amort|ir [amort-] v. 1. døve, svekke. 2. f
avbetale, amortisere. 3. gjøre mør: la viande.
4. & minske farten; ligge på grunn, -issable
[-isabl] a. som kan tilbakebetales. -issement
m. 1. døving. 2. "f amortisering. 3. toppfigur,
-sirat.
amour [amu-r] m. (i pl. f.) 1. kjærlighet;
elskov; premieres -s første k.; faire 1’- (å)
kurtisere, stå i forhold (til); 1’- de Dieu Guds
k., k. til G.; pour 1’- de Dieu for Guds skyld;
m’-, mon min elskede, 2. Amor (pl. m. amori
ner); un de ... en (riktig) søt . . . -acher
[-ale] v. gjøre forgapet; s’- forgape sig (de i).
-ette f. 1. forlibelse. 2. pl. margstykke. 3. f.
skjelvegress, bevende hjerter; des pres
praktstjerne. -eux I. a. (de) forelsket, inntatt
(i), begjærlig (efter); kjærlighets-; pinceau
bløt pensel. 11. s. elsker, kjæreste. propre
m. 1. egenkjærlighet. 2. forfengelighet, inn
bilskhet, stolthet.
amov|ibilité [amov-] f. avsettelighet. -ible a.
avsettelig; som kan fortapes.
amphib|ie [Åfib-] a. & m. amfibisk; amfibie(-);
tvetunget (menneske), -oie f. hornblende.
-ologie f. tvetydighet. -ologique a. tvetydig.
amphigouri [Åfiguri] m. vås. -que [-k] a.
våset, forvirret.
amphithéåtre [ÅfiteA-tr] m. 1. amfiteater;
en amfiteatralsk. 2. (teater) galleri. 3. au
ditorium.
amphitryon [Ålitrio] m. vert.
amphore [Åfo-r] f. amfora, krukke med to
hanker.
ampl|e [Å-pl] a. 1. vid, rummelig. 2. rik(elig),
fyldig, omstendelig, -eur f. 1. vidde, omfang.
2. rikelighet, fylde, -iation [-iAsjo] f. 1. utvidelse.
2. duplikat; pour avskriftens riktighet be
vidnes.
amplific|ateur [Åplifik-] m. en som overdriver;
skvadronør. -ation f. 1. (utførlig) fremstilling;
skolestil. 2. overdrivelse. 2. (optisk) forstørrelse.
ampli|fier [Åpli|fje] v. 1. fremstille (utførlig).
2. overdrive. 3. utvide; forstørre, -tude f. 1.
omfang, utstrekning. 2. ty amplitude, bue
lengde.
ampoul|e [Åpul] f. 1. salvekrukke (ved kro
ning). 2. glasskolbe, -pære (til elektr. lampe).
3. pable. -é a. svulstig.
amput[ation [Åpyt|Asjo] f. amputasjon, -ering.
-é, -ée s. krøpling, -er v. amputere.
amulette [amylæt] f. amulett.
amure [amy-r] f. .& hals. -er v. •& ri halsen
under.
amusjable [amyz-] a. som kan mores. -ement
[-mÅ] m. 1. morskap. 2. tidsspille, -er v. 1.
more. 2. holde for narr; la douleur prøve
(el. få til) å glemme sorgen; le tapis snakke
om vær og vind. 3. s’- (de, å) more sig, spille
tiden (med); innlate sig (på); s’~ de q. gjøre
sig lystig over en. -ette f. tidsfordriv, leketøi.
amygdale [amigdal] f. f halskjertel, mandel.
an [Å] m. år; å 8 -s 8 år gammel; il å 8 -s
h. er 8 å. gl.; aller sur ses 8 -s gå i sitt Bde å.;
V- par om året; bon mal det ene å.
med det andre; le jour de 1’- nyttårsdag; (messe
du) bout de 1’- m. på årsdagen for et dødsfall.
ana, pl. uf., m. anekdotesamling.
anachoréte [anakoræt] m. eneboer.
anachronisme [anakronism] m. anakronisme.
anacoluthe [anakolyt] f. anakoluti.
anagallis [anagalis] m. f- arve.
anagramme [anagram] f. anagram.
analectes [analækt] m. pl. lesestykker. >–*?if
analeptique [analæptik] a. & m. styrkende
(middel).
analog|ie [analo3-] f. analogi, likhet. -ique a.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free