- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
24

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - assouvissement ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24 attendre
assouvissement
med): une grande faim, sa rage. -issement
m. tilfredsstillelse, mette(lse).
assuj|ettir, -étir [asy3|æti-r] v. 1. underkaste,
-legge; betvinge. 2. (lenke)binde, legge beslag
på: (il est) fort -i meget bundet. 3. q. å qc.
forplikte, tvinge en til n., pålegge en n. 4. gjøre,
stille fast. 5. s’- å underkaste sig, bøie sig under,
-ettissant [-ætisÅ] a. trykkende, bindende.
-ettissement [-ætismÅ] m. 1. underkastelse (å
under), avhengighet (å av). 2. forpliktelse, tvang.
assumer [asyme] v. påta sig.
assur|ance [asyr-] f. 1. sikkerhet, trygghet;
selvtillit, dristighet; prendre en, sur stole
på. 2. forvissning, overbevisning. 3. forsikring
(de om). 4. assuranse, trygd(ekasse); sur la
vie, contre I’incendie livs-, brandforsikring. -é
a. 1. sikker; dristig; mal usikker. 2. (ogs. s.)
assurert, forsikret (pers.), -ément av. sikkert;
visstnok; visselig, -er v. 1. gjøre sikker, fast;
sikre, trygge. 2. q. de forsikre, forvisse en
om. 3. påstå, forsikre. 4. assurere, forsikre.
5. s’- de sikre sig, bemektige sig; forvisse sig
om; s’~ sur stole på. -eur m. assurandør.
assyrien [asirjæ] a. assyrisk; A- s. assyrer.
astatique [astatik] a. astatisk, ustadig.
åster [astæ-r] m. $ asters. astér|ie [åster-]
f i. sjøstjerne, -isme m. stjernebillede. -isque
[-isk] m. typ. stjerne (")• -oide [-oi(-)d] m.
asteroide, liten planet.
asthm|atique [asm-] a. & s. astmatisk; astma
tiker. -e [-] m. astma.
astic [astik] m. (skomakers) pussholt.
asticot [astiko] m. mark (som agn).
astiquer [astike] v. 1. glatte, pusse, pynte. 2.
erte, pryle.
astracan [astrakÅ] m. astrakan(s-pels).
astragale [astragal] m. 1. "f springben. 2.
O rundstav, ring(ornament), band.
astral a. stjerne-; lampe -e astrallampe.
astre [astr] m. himmellegeme, stjerne; belle
comme un underskjønn.
astrjeindre [astr|æ-dr] v. 1. tvinge, nøde, for
plikte; -eint au service vernepliktig. 2. s’- binde,
forplikte sig (å til); underkaste sig. -iction
[-iksjo] f. sammensnerping; stramming. -in
gence [-æjÅ-s] f. sammensnerpende egenskap.
-ingent [-S3Å] a. & m. snerpende (middel).
astroite [astroit] f. stjernekorall.
astr|ologie f. astrologi, stjernetydning. -ologi
que a. astrologisk, -ologue m. astrolog, stjerne
tyder.
astronom|e [astronom] m. astronom, -ie f.
astronomi, -ique a. astronomisk.
astuc|e [astys] f. treskhet, underfundighet.
-ieux a. tresk, snedig, underfundig.
asyle [azil] m. = asile.
ataraxie [ataraksi] f. sinnsro.
atavisme [atavism] m. atavisme, arvelighet.
atax|ie [ataks-] f. f uregelmessighet. -ique
a. uregelmessig.
atelier [atolje] m. verksted, atelier.
atellanes [atælan] f. pl. atellaner, folkelige
(romerske) farser.
aterm|oiement, -olment [atærm|wamÅ] m. 1.
henstand, frist. 2. utflukter, -oyer [-waje] v.
I. gi frist med, utsette. 2. søke utflukter. 3.
s’- opna frist.
athé|e [ate] I. m. ateist, gudsfornekter. 11. a.
ateistisk, -isme m. ateisme, gudsfornektelse.
athén|é [aten-] m. ateneum, videnskapelig
selskap, undervisningsanstalt, -ien a. atenien
sisk; A- s. atener.
athl|éte [at-] m. 1. atlet, bryter. 2. forfekter,
forsvarer, -étique [-etik] I. a. atletisk, kjempe-.
11. f. brytekunst.
atinter [atæte] v. pynte.
atlant|e [atlÅ-t] m. få atlant, atlasfigur.
-ique a. atlantisk, atlas [atlA-s] m. 1. ring
hvirvel. 2. atlas; portatif håndatlas.
atmosph|ére [atmosf-] f. atmosfære, luft(krets).
-érique [-erik] a. atmosfærisk, luft-.
atoll [atol] atoll, korallø, ringrev.
atome [ato-m] m. atom. atom|ique [atom-]
a. atom-, -isme m. a.-lære. -iste m. tilhenger av
a.-læren. -istique a. atomistisk.
atone [aton] a. 1. slapp; æil uttrykksløst 0.
2. übetonet, svak: syllabe —. -ie f. slapphet,
matthet. -ique a. slapp, slapphets-.
atour [atu-r] m. pynt, stas.
atout [atu] m. 1. trumf; fg. il a de 1’- han er
ikke forknyt. 2. F støt; uhell.
atrabilaire [atrabilæ-r] a. & s. gretten, galle
syk (person).
atre [A-tr] m. ildsted, ame.
atroc|e [atros] a. grusom, gruelig, gressehg.
-ité f. grusomhet, avskyelighet.
atroph|ie [atrof-] f. atrofi, avmagring, hen
tæring. -ier v. avmagre, hentære; main -ée
vissen hand.
attabler [atable] v. (s’)- sette (sig) td bords,
benke (sig).
attach|ant [ata/-] a. fengslende, tiltrekkende,
interessant, -e [-] f. 1. fastbinding; chien d’-
lenkehund; droit d’- stallpenger, elveavgift;
port d’- havn hvor et skib hører hjemme. 2.
(lettre d’)- kancelliskrivelse; avoir 1’- de q.
h. ens fullmakt. 3. band, rep, lenke; étre å I’-
stå bundet, (fg.) være (meget) bundet. 4. (porse
lens)klinke. 5. f (muskels) feste; hand-,
fotledd. 6. tilbøielighet, hang. -é I. a. (a)
bundet, knyttet (til); hengiven; ivrig (for);
å ses devoirs pliktopfyllende; étre -é å la
vie henge ved 1. 11. m. (gesandtskaps)attaché.
-ement [-mÅ] m. 1. hengivenhet, tilbøielighet,
kjærlighet. 2. iver, flid; avoir de 1’- å l’étude
studere ivrig, -er v. 1. gjøre fast, feste; binde
(klebe, hefte, sy, nagle) fast; des chevaux å
spenne h. for; au gibet klynge op (i galgen).
2. (fg.) knytte, feste: sa destinée å, ses
regards sur; son bonheur, sa gloire å sette
sin lykke, ære i; son esprit å legge vinn på;
du prix å sette p. på. 3. interessere, fengsle.
4. q. å knytte en til, vinne en for; å son
service ta i sin t.; s’- q. vinne en(s) hengivenhet.
5. svi: le ragout a -é. 6. s’- å knytte, klore sig
til, henge fast ved, legge vinn på; s’- å une
carriére slå inn på en levevei; s’- å des baga
telles henge sig i småting; se pas (I. 1).
attaqu|able [åtak-] a. angripelig. -ant a. & m.
angripende; angriper, -e [-] f. 1. angrep; pl. an
grepsverker; fausse skinnangrep, finte;
aller å I’-, donner 1’- storme; (fg.) d»- ivrig,
energisk; faire une (å q.) sur prøve å spørre
(en) ut om. 2. (sykdoms)anfall; de nerfs
nervetilfelle. 3. J anslag: d’une note. 4.
telefonopringing. -er v. 1. angripe; en justice
stevne, legge an sak mot; un animal jage op
et d.; un cheval spore en h. 2. begynne, ta
fatt på: un travail, un plat (rett); cæur
spille h. ut; J" une note slå an, sette an en
tone. 3. ringe op (i telefon). 4. s’- å gi sig i kast
med, angripe.
attarder [atarde] v. 1. (for)sinke. 2. s’- for
sinke sig, bli lenge borte, sent ute.
att|eindre [at|æ-dr] v. 1. nå; innhente. 2. fg.
nå, kunne måle sig med. 3. ramme, såre. 4.
å nå (bort, op) til. -eint a. de rammet,
angrepet av. -einte f., angrep; slag, skudd.
hors d’- utenfor rekke-, skuddvidde, i sikkerhet;
porter å gjøre inngrep i, krenke, skade.
attel|age [atl-] m. forspenning, forspann, -é a.
forspent (de med); bien med godt forspann,
godt kjørende; étre å un long travail ha et
langvarig å. for sig. -er v. spenne for: (des
chevaux å une) voiture.
atelle [atæl] f. 1. bogtre. 2. f skinne.
attenant [atnÅ] I. a. (å, de) tilstøtende,
-grensende. 11. av. tout like ved siden av.
att|endant [at|ÅdÅ] en (av.) imidlertid;
en mieux inntil videre; en que kj. inntil.
-endre [-Å-dr] v. 1. vente på; bie, vente;
que vente på at, til; se faire la vente på sig;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free