- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
33

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - basilique ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

basilique 33 battoir
2. ty basilicum. -ique f. 1. basilika. 2. hoved
kirke.
basin [bazæ] m. bombasin (tøi).
basique [bAzik] a. (J" basisk, base-.
basquel [bask] a. baskisk; B- s. basker;
tambour de tamburin.
basque2 [bask] f. (frakke)skjøt; étre toujours
pendu aux (el. ne pas quitter les) -s de q. henge
efter en.
bas-relief m. O basrelief.
basse [bA-s] f. I. / 1. bass; contrainte
obligat b. 2. bassanger, -stemme. 3. fiolonsell;
de viole viola da gamba; de violon bratsj.
11. & grunne, rev. contre f. J- kontrabass.
bassej-cour f. bakgård, hønsegard; fille de
hønsepike. -fosse f. se fosse (1). (-)lice
f. se lice 11.
bassement [bAsmÅ] av. simpelt, lavt, gement.
bass[esse [bAs|æs] f. 1. lavhet, ringhet. 2.
simpelhet, nedrighet. -et a. & m. 1. lavbenet;
mannsling. 2. (chien) grevlinghund. 3. /
cor de bassetthorn.
basse-taille f. J 1 bas(baryton).
bassette [bAsæt] f. basett(spill), hasardspill.
bassin [basæ] m. 1. bekken (ogs. Tf &
geog.); skål; cracher au spytte i bøssen.
2. (hatte)blokk. 3. (vann)basseng; dam; (kalk)-
grube. 4. dokk; å flot flytedokk; å radoub
tørrdokk, bassinje [basin] f. (kobber)kar, kjel.
-er v. 1. vaske (sår, øinene); oversprøite; fukte
(deig). 2. varme (med varmebekken). 3. kjede,
trette, -et m. 1. stormlue, hjelm. 2. (feng)-
panne. -oire f. 1. varmebekken. 2. F nepe
(lommeur).
bass|iste [bAs-] m. bassist; fiolonsellist. -on
m. i fagott; f.-blåser.
baste [bast] I. av. 1. basta! nok! stopp! 2.
(pour) blås i. 11. m. basta (i I’hombre).
bastjide [-i(-)d] f. 1. blokkhus. 2. landsted,
gard (i Provence), -ille [-i-j] f. 1. (før) skanse.
2. borg; fengsel, la B- gammelt statsfengsel i
Paris, -ille [-ije] a. forsynt med murtinder.
bastinjgage [bastæjga-3] m. & lønning,
skanseklædning.
basti|on [bastj|3] m. bastion, -onner v. forsyne
med b.
bastonnade [bastona(-)d] f. stokkepryl.
bastringue [bastræg] m. 1. dansebule. 2.
spetakkel, larm.
bas-ventre m. underliv.
båt [bA] m. kløvsal; åne, cheval de kløvhest,
(savoir) ou blesse le hvor skoen trykker;
rembourré comme le d’un mulet godt inn
pakket.
bataclan [bataklÅ] m. pakkenelliker, tross.
bataill|e [batA(-)j] f. 1. X slag; (fg.) kamp,
strid; rangée regelmessig slag; se champ
(I. 2); cheval de stridshest, (fg). kjepphest;
donner, livrer levere et s. 2. (ordre de)
slagorden; ranger en stille i s., se corps (9);
ordre en opstilling i linje; marche en
frontmarsj. 3. slagmaleri. 4. bataille(spill). -er
v. kjempe, slåss, -eur, -euse a. & s. stridslysten,
stridbar, kamphane, slagsbror, -on m. 1. bataljon.
2. (hær)skare; masse.
bat|ard [bAt-], -arde a. & s. 1. bastard,
uekte (barn). 2. uektefødt; blandet, blandings-;
vanslektet, uren, ringere: race -e. 3. av mellem
størrelse: épée, porte -e; lime -e bastardfil;
(sucre) farin. båtard|eau [bAtard-] m. dem
ning, bolverk, -ise f. uekte fødsel.
batav|e [batav] a. batavisk; B- s. bataver.
-ique a. | larme glasståre.
bateau, pl. -x [bato] m. 1. båt; porter
være seilbar; å rames, å voiles ro-, seilbåt;
å rames, å voiles ro-, seilbåt; å vapeur
dampbåt, -skib; pont de -x pontongbro; fg.
du dernier av første skuffe, ytterst moderne;
(arriver) en trois -x med brask og bram; monter
un å q. drive gjøn med en. 2. (båt)ladning.
3. (vogn)fating. 4. asjett. 5. lit å seng med
3 Fransk-norsk.
buede sider. feu m. fyrskib. hdpital m.
lasarettskib. juge m. dommerskib. omni
bus m. persondampskib. poste m. postdamp
skib.
batelagel [batla-3] m. gjøgl.
batel|age2 [batl|a-3] m. 1. båttransport, trans
port, lasting og lossing med lektere. 2. frakt
(penger). -ée f. 1. (båt)ladning. 2. mengde,
lass. -er v. losse og laste med lektere. -et m.
liten båt.
bateljeur [batl-], -euse, s. gjøgler(ske).
batjelier [bat|olje], -ére s. båtfører(ske);
ferjemann, -kone. -ellerie [-ælri] f. båttransport;
elvebåter.
båter [bAte] v. legge kløv på; cela -e mal
går galt, mislykkes; se åne (1).
båti [bAti] I. m. T sammenføining; tråkling.
11. m. tråkletråd. 111. a. se båtir1 (2).
batifol|age [batifol|a-3] m. spøk, fjas. -er v.
spøke, gjøne, holde moro. -eur m. spøkefugl,
spasmaker.
båtjiment fbAt|imÅ] m. 1. bygning; étre du
være av faget, høre til lauget. 2. fartøi,
skib; se marchand (11. 1). -irl v. 1. bygge;
sur bygge, grunne på; fg. (ogs.) bygge,
stole på; se air (I. 1). 2. bien -i godt bygget,
velskapt; comme te voilå -i slik som du ser ut!
voilå comme je suis -i jeg er nu engang slik.
3. bebygge.
båtir* [bAtir] v. tråkle.
båtiss|e [bAtis] f. 1. bygningsarbeid. 2. bygg
verk, -eur, -eusse s. en som elsker å bygge,
byggegal person.
batiste [batist] f. batist (fint lerret).
båton [bAto] m. 1. stokk, stav, kjepp; jouer
du la stokken danse; (mener q.) le haut
(behandle en) med strenghet; mettre des -s
dans les roues legge hindringer i veien; c’est
un épineux han er ikke god å komme nær;
å -s rompus med avbrytelser, rykkevis, usam
menhengende. 2. stokkepryl: condamner au — .
3. stav, stokk; de vieillesse alderdomsstøtte;
le blanc å la main uten våben og bagasje;
som en fattig mann; de marécbal marsjalstav;
de mesure taktstokk; —• pastoral bispestav;
de Jacob tryllestav; tour du taskenspiller
kunst; ulovlig inntekt. 4. stang; de sucre
d’orge sukkerstang; & de pavillon flaggstang;
de foc klyverbom. 5. pinne (i fuglebur);
de perroquet (fg.) hønsestige. 6. strek:
faire des -s trekke s.; J" de pause pausetegn.
7. ty gyllenlakk. båtonn|at [bAton|A] m. funk
sjonstid som formann for sakførerne. -er v. 1.
pryle. 2. stryke ut. -et m. 1. pinne(spill). 2.
linjal, -ier m. formann for advokatene. -iste
m. stokkefekter.
batracien [batrasjæ] m. & padde.
battjage [bat-] m. banking; stamping; tresking;
kjerning. -ant I. a. 1. pluie -e plaskregn; porte
-e d. som lukker sig seiv. 2. neuf splinterny.
11. m. 1. (klokke)knebel. 2. (dør-, vindus)fløi.
3. (bord-, diske)klaff. 4. dørklinke. 5. .& flagg
efter lengden. 6. F strupe. batt|e [bat] f. 1.
uthamring. 2. stampe(brett). 3. jomfru, støter,
kjøttklubbe. 4. treskestav. 5. å beurre kjerne
stang. 6. (de blanchisseuse) bankeskammel.
-ement [-ml] m. 1. banking, slag: d’ailes,
de cæur, de rames: -s de mains (hånd)klapping.
2. battement (i dans, fektning). 3. J- dobbelt
slag. -erie [-ri] f. 1. slagsmål. 2. X. &. I
batteri; X. flottante flytebatteri; dresser
des -s opkaste b.; fg. ta forholdsregler; se
mettre en kjøre op med skytset. 3. hammer-,
stampeverk; rambukk; (hattemakers) valkekar.
4. de cuisine kjøkkentøi. 5. slaginstrumenter.
6. trommesignal. 7. J arpeggioløp. -eur m. 1.
slagsbror. 2. d’étain, d’or staniol-, gullslager;
(en grange) tresker. 3. (jakt) klapper. 4.
omstreifer; d’estrade speider; landstryker;
de pave driver, -euse f. treskernaskin; (smør)-
kjernerske. -oir m. 1. banketre. 2. balltre. 3. neve.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free