Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B - boutade ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
boutade 43 bras
stump, smule; d’homme mannsling; de
lettre lite brev. 5. ende, slutning; au de
3 jours efter 3 dagers forløp; au du compte
når alt kommer til alt; étre au de son rdle,
rouleau være ferdig, vite hverken ut eller inn;
å til ende, ferdig, uttømt; étre å de voie
ikke vite sin levende råd; il est å de pa
tience, de forces det er ute med hans t., hans k.;
venir å de komme til e. med, få bukt med;
se pousser (A 3 og 4). boutade [buta()d] f.
grille, lune, innfall; par -s støtvis. bout|-å-port
m. havnefoged. de-I’an m. sjelemesse (efter
sørgeåret). de-manche m. se bout 2.
boute [but] f. vin-, tobakkstønne; kortskrin.
bout|é [but|e] a. 1. tykk (vin). 2. overkodet
(hest), -ée f. I. støttemur, -pille 11. (pakke)
spillekort. boute-en-train m. anfører (til lek
el. arbeide); muntrasjonsråd. boutejfeu [but|fø]
m. 1. luntestokk. 2. urostifter. hors m. &
bom; leseils bom, utrigger.
bouteill|e [butæ(-)j] f. flaske; —degrésdunk;
—de Leyde leydenerflaske; mettre en -s avtap
pe; boire drikke, svire; payer traktere,
rive i; c’est la å I’encre det er sort (ufor
ståelig), «det er klart som blekk«. -er m. kjeller
mester.
bout|er [but-] v. 1. skrape (huder). 2. .& au
large stå utover. 3. bli tykk (vin); (kaste), hive
ut; -erolle [-roi] f. 1. drivhammer; (rund)
gravstikke. 2. doppsko (p. skjede), boute-selle
m. kavalerisignal til å sale på, å sitte op.
boutiquje [butik] f. 1. bod, butikk, forret
ning; verksted; (fonds de) lager; se mettre
en nedsette sig; tenir —de ha forretning med;
cela sort de sa det er et av hans påfunn;
étre de la høre til slenget; quelle for en
(elendig) bule! 2. kramkiste. 3. (slakters) kniv
slire). 4. hyttefat. -ier, -iére s. kremmer(ske),
handlende.
bout|isse [but|is] a. & f. fis (pierre) binder
(i mur), -oir m. 1. villsvintryne; coup de
skarp bemerkning, grovhet. 2. skrape.
bout|on [but-] m. 1. (blomster)knopp. 2.
filipens, byld, kveise. 3. knapp, dupp; ne tenir
qu’å un (fg.) henge i en tråd. 4. dørhave.
5. (de la bride) skyver på hestetømmer;
serrer le å q. gå en hardt på klingen, -onnant
[-onÅ] a. til å knappe, -onne a. 1. i knopp;
med dupp. 2. tilknappet (ogs. fg.). -onner v.
1. full av knopper, sette knopp. 2. få filipenser,
slå ut. 3. knappe. 4. se knappes; knappe
klærne. -onnier m. knappmaker, -handler.
-onniére f. knapphull; knapphullsblomst.
bout(s)-rimé(s) m. (pl.) (dikt med) opgitte
rim.
bout|urage [but|yra-3] rn. formering ved stik
linger. -ure f. stikling; rotskudd. -urer [-yre] v.
1. formere ved s. 2. skyte rotskudd.
bouvjeau [buv-] m. oksekalv, -ement [-mÅ]
m. karnisshøvel; karniss. -erie [-ri] f. fjøs. -et
m. rot-, pløiehøvel. -ier, -iére I. s. oksedriver,
-gjæter(ske). 11. a. okse-.
bouvreuil [buvro(-)j] m. & dompap.
bov|idés [bov|ide] m. pl. hornkveg. -ine a. f.
kveg-,
box [boks] m. bås.
boxe [boks] f. I. = box. 11. boksing, -er v.
bokse, -eur m. bokser.
boyau [bwajo] m. 1. tarm; étre étroit de
(n’avoir pas de) -x være smal om livet. 2. (corde
å) tarmstreng; racler le b. gni på fele,
spille dårlig. 3. (pumpe)slange. 4. smal gang; X
forbindelsesgrav. -derie [-dri] f. tarmstreng
fabrikk. -dier [-dje] m. tarmstrengfabrikant.
boycott|age [bojkot|a-3] m. boikotting. -er
v. boikotte.
brabancon [brabÅso] a. brabantsk; B- s.
(pers.) fra Brabant.
bracelet [braslæ] m. 1. armband, -ring. 2.
(oprullet) gullbarre.
brachijal [brakj|al], pl. -aux, a. arm-.
braconn|age [brakon-] m. krypskytteri, ulov
lig jakt, (fiske), -er v. drive k.; jage i ulovlig
tid. -ler m. krypskytter, vilttyv.
bract|éate [brakt|eat] a. & f. (monnaie)
brakteat, -ée f. f> dekkblad.
brahmanje [braman] m. bramin. -ique a.
braminsk. -isme m. br. religion.
brai [bræ] m. harpiks, tjære; gras bek;
sec kololonium.
braie [bræ] f. brok, bukser; & krave.
brailljard [brAj|a-r] a. & s. skrålende; skrål
hals. -ement [-mÅ] m. skrål, skrik, -er v. skråle,
skrike, -eur, -euse, a. & s. 1. = -ard. 2. (stadig)
vrinskende.
braiment [bræ(j)mÅ] m. skryting (esel).
braire [bræ-r] v. skryte.
braise [bræz] f. 1. glo, trekull; étre chaud
comme være fyr og flamme; le rendre chaud
comme gjøre en helvete hett, gi (en) det glatte
lag igjen. 2. stuet kjøtt.-3. mynt. -er v. steke
(over glør), stue. -iére f. stekegryte, -panne.
4. kullslukker.
bram|ement [-mÅ] m. (hjorte)skrik, -er v.
brøle, skrike (om hjort).
bramine [bramin] m. bramin ( = brahmane).
brån [brÅ] m. 1. de seie sagmugg, -flis;
de son grovt kli. 2. skitt, ekskrementer.
brancar|d [brÅka-r] m. 1. bærebør, sykebåre.
2. vognstang, skåk (skjæker), -dier [-dje] m.
1. sykebærer. 2. enspenner(hest).
branchage [brÅ/a-3] m. 1. grenene på et tre.
2. takker, gevir. branch|e [brÅ\f] f. 1. gren;
sauter de en (fg.) fare fra det ene til det
annet; s’accrocher å toutes les -s prøve alle
utveier. 2. (side)stykke, gren, arm: d’un
fleuve, d’un lustre; (passer)ben; saksblad;
stang på bissel, bismer, briller: (nøkle)pipe;
(nåle)stilk; (kårde)bøile; (bajonett)hals; tf& ribbe.
3. (under)avdeling, gren ( de I’art), fag ( du
commerce); linje (av familie). 4. F rna vieille
gamle kamerat! -é a. sittende (høit oppe),
-ement [-mÅ] m. forgrening (fg.). -er v. 1. sette
sig (p. en gren). 2. forgrene, dele. 3. henge,
klynge op. -ette f. liten gren, kvist, branche
ursine f. «f> bjørneklo.
branchies [brÅ/i] f. pl. gjeller.
brande [brÅ-d] f. lyng; lynghei.
brandebourg [brÅdbu-r] m. snorbesetning
på uniform.
brand|illement [brÅd|ijmÅ] m. dingling, sling
ring. -iller [-ije] v. 1. dingle med, svinge (n.).
2. dingle, slingre. 3. se gynge, huske, -illoire
[-ijwa-r] f. huske, -ir v. I. svinge (våben). 11.
nagle, plugge sammen.
brand|on [brÅd-] m. I. (halm)fakkel, brand.
11. halmvisk (tegn p. beslagleggelse). -onner v.
merke med halmviskpeler.
branl|e [brÅ-1] m. 1. svinging, bevegelse;
donner le å sette i gang (sving), gi støtet til;
sonner en ringe av alle krefter. 2. gl. rund
dans. 3. hengekøie. -e-bas m. 1. & klart skib.
2. hurlumhei, opstyr, forstyrrelse. -ement
[-mÅ] m. vakling, risting, -er v. 1. rokke, riste,
svinge med. 2. vakle, rokke; au (dans le)
manche (fg.) vakle, være truet. -oire f. huske
planke, vippebrett.
braque [brak] I. m. 1. fuglehund. 2. brushode.
11. a. forstyrret i hodet, rar.
braquer [brake] v. rette, innstille (skyts,
kikkert); les yeux sur feste ø. på.
bras [bra] m. 1. arm; pl. (ogs.) favn; (le haut
du) overarm; dessus dessous a. i a.;
(avoir q.) å son under armen; étre le
droit de q. v. ens høire hand; å ouverts m.
åpne a.; å le corps om livet; å tour de —,
å raccourci av alle krefter; å (force de)
med handkraft; (vivre) de ses av sitt ar
beide; avoir le long ha stor innflytelse;
faire les grands (les beaux) gjøre sig viktig
(lekker); traiter q. de monsieur gros comme
le tiltale ærbødig, stadig titulere en; les
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
