- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
49

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - cajolerie ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

cajolene 49 camionneur
smigre, lokke, -erie [-ri] f. kjæling; smiger, søte
ord. -eur, -euse s. smigrer(ske); kurmaker.
cajute [ka3yt] f. & (kapteins) kahytt, skap
seng.
cal, pl. -s [kal] m. hard hud, træl; arr (efter
brudd).
calabrais [kalabræ] a. kalabresisk; C- s.
kalabreser(inne).
calade [kalad] f. skråning (p. ridebane).
calais [kalæ] m. kurv til grønnsaker; dusin
(grønnsaker).
calambour [kalÅbu-r] m. (sl.) aloetre.
calamitjé [kalamit-] f. (stor) ulykke, lande
plage, -eux a. uhellsvanger, ulykksalig.
calandrage [kalÅdra-3] m. rulling (tøi), glat
ting. calandr|e [kalÅ-dr] f. I. rulle; glittemaskin.
11. topplerke. 111. kornbille. -er v. rulle; glatte.
-eur, -euse s. rullemann, -kone.
calcaire [kalkæ-r] a. & m. kalkholdig, kalk-;
k.-sten, -jord, -fjell.
calcéolaire [kalseolæ-r] f. tøffelblomst.
calcin|ation [kalsin-] f. forkalking, -brenning;
utglødning. -er v. forkalke, -brenne; utgløde.
calcium [kalsjom] m. (J kalsium.
calcul [kalkyl] m. I. (be-, ut)regning; fg. be
regning, plan, forventning; des infiniment
petits differensialregning; erreur de regne
feil; de fait alt vel beregnet. II- f. sten.
-able a. som kan beregnes, telles, -ateur, -atrice
s. & a. 1. (be)regner; regnemester; beregnende.
2. m. regnemaskin, -er v. (be-, ut)regne;
de tete r. i hodet. -eux a. & s. "f 1. sten-.
2. s.-patient.
cale [kal] f. I. 1. & (laste)rum; å fond de
nede i rummet; fg. ødelagt, på knærne. 2. &
de construction bedding; flottante flyte
dokk. 3. slipp, stø, landingssted. 11. kile (til
støtte), (bremse)kloss. 111. lue, kalott.
calebass|e [kalbas] f. 1. f- kalebasse. 2. gress
karflaske. 3. F hode. -ler m. flasketre.
caléche [kalæ,f] f. kalesjevogn.
calecon [kalso] m. underbukser, -benklær;
de bains badebukser.
caléfaction [kalefaksjo] f. opvarmning.
caléldoscope [kaleidoskop] m. kaleidoskop.
calem|bour [kalÅ|bu-r] m. ordspill, brander.
-bredaine [-brQdæn] f. flause; pl. utflukter.
calend|es [kalÅ-d] f. pl. (romernes) Calendæ,
den første (i måneden). -rier [-ri(j)e] m. kalender,
almanakk; -bloc (el. éphémeride) avrivnings
kalender.
calepin [kalpæ] m. lomme-, notisbok; mettre
qc. sur son skrive sig n. bak øret; cela n’était
pas dans son det ventet han sig ikke.
caler [kale] v. I. & 1. fire, stryke (seil);
stryke (en stang); la voile (fg.) fire, gi efter.
2. stikke (så og så dypt). 11. avstive m. kile,
kloss; bremse; étre -é sitte godt (i det); v.
stiv, dyktig (en i).
calfat [kalfa] m. kalfatrer. calfat|age [kalfat-]
m. kalfatring. -er v. kalfatre. calfeutr|age
[kalføtr-] m. tetting, -er v. tette, stoppe (vindu,
dør); se holde sig (lunt) innen døre.
calibrjage [kalibr-] m. kalibrering; tilpassing.
-e [-] m. 1. kaliber (ogs. fg.); fusil de g. med
den rette k.; bétise de fort kolossal dumhet.
2. tykkelse, gjennemsnitt. 3. modell, sjablon.
-er v. kalibrere; utmåle, avpasse.
calice [kalis] m. I. (nadverd)kalk; fg. (smertens)
beger. 11. >f> beger.
calicot [kaliko] m. 1. kaliko (bomullstøi);
(pour chemises) sjirting. 2. diskespringer.
calif|at [kalif-] m. kalifat, -e [-] m. kaliff.
califourchon [kalifurJ"o] 1. å overskrevs;
2. m. kjepphest (fg.) étre å sur holde ivrig på.
cål|in [kAl-] a. & s. kjælen, innsmigrende
(pers.), -iner v. kjæle (for); se være makelig.
-inerie [-inri] f. kjæling.
calleux [kalø] a. hård(hudet), trælet, ru;
fg. forherdet.
calligraphje [kaligraf] m. skjønnskriver, kal-
4 Fransk-norsk.
ligraf. -ie f. skjønnskrift, -ique a. kalligrafisk.
callosité [kalozite] f. hårdhudethet; for
herdelse (ogs. fg.).
calmande [kalmÅ-d] f. lasting.
calmant [kalmÅ] a. & m. beroligende (middel).
calmar [kalma-r] m. (tiarmet) blekksprut.
calm|e [kalm] I. m. ro, stillhet; & vindstille;
plat havblikk. 11. a. rolig, stille, -er v. bero
lige, stille; dulme, dempe; se bli rolig; dulmes,
dempes; legge sig (vind, sjø).
calomel [kalomæl] m. kalomel (avførings
middel).
caiomn|iateur [kalomn|jato-r], -trice, s. & a.
bakvasker; baktalerisk. -ie f. bakvaskelse.
-ier v. bakvaske, -ieux a. baktalerisk.
calorjie [kalor-] f. varmeenhet. -ifére [-ifæ-r]
I. a. varmeledende, varme-. 11. m. v.-apparat.
-ifique [-ifik] a. varmefrembringende, varme-.
-imétre [-imæ(-)tr] m. v.-måler. -ique m. varme
(stoff).
calott| e [kalot] f. 1. kalott. 2. prestehue;
fg. prestene, kleresiet; rouge kardinalhue.
3. deksel, hette, kapsel; hattepull. du cråne
isse; sphérique kulesnitt; jg| (voute en)
liten hvelving. 4. ørefik, -er v. gi ørefiker.
calqu|e [kalk] m. kalkering; fg. (slavisk)
efterligning, kopi. -er v. kalkere, tegne efter;
fg. (slavisk) efterligne, kopiere, -oir m. kalkerstift.
calumet [kalymæ] m. (indiansk freds)pipe.
calus [kalys] m. 1. hard hud, træl, fg. for
herdelse. 2. arr (efter brudd).
calvaire [kalvær] m. 1. Golgata. 2. lidelses
historien (malt el. i skulptur).
calville [kalvil] m. kalville (eple).
calvin|isme [kalvin-] m. kalvinisme, -iste s.
& a. kalvinist(isk).
calvitie [kalvisi] f. skallethet.
camaieu [kamajø] m. 1. maleri med én farve;
en grått i grått.
camail [kama-j] m. 1. (før) brynjehette. 2.
kort kappe, slag (for katolske geistlige); (dame)-
slag; (heste)hette.
camarade [kamarad] s. kamerat, felle; venn;
ils ne sont pas -s de er ikke gode venner, -rie
[-ri] f. kameratskap, klikkevesen.
camard [kama-r] I. a. stumpneset; nez
stumpnese; la -e knokkelmannen (døden).
camarilla [kamarilla] f. hoffparti, -klikk.
cambouis [kÅbwi] m. (gammel) vognsmørelse.
cambr|é [kÅbr-] a. bøiet; hjulbent; jambes
-s: taille -e yppig, svulmende figur, -er v.
bøie, krumme; se (ogs.) skyte brystet frem.
cambrien [kÅbriæ] a. kymrisk; C- s. kymrer.
cambrioleur [kÅbriolo-r] m. innbruddstyv.
cambrure [kÅbry-r] f. bøining, bukt, krum
ning.
cambus|e [kÅbyz] f. 1. & proviantkammer. 2.
marketenteri; kneipe, -ier m. 1. & proviant
forvalter. 2. marketenter.
came [kam] f. © kam (p. hjul).
camée [kame] f. kame.
caméléon [kameleo] m. kameleon; fg. vende
kåpe.
camélia [kamelja] m. I. <f> kamelia; dame aux
-s = 11. f. kameliadame, kurtisane.
camel|ot [kaml-] m. 1. kamelot (ullent stoff).
2. (dårlig) kram. 3. gateselger; avisselger. 4.
tyv. -ote I. f. godtkjøpsting, kram, juks. 11.
a. slett, ussel, -oter v. seige, dårlig kram; fuske.
-otier [-otje], -ére, s. 1. kramkar; fusker. 2. (m.)
simpelt papir.
camembert [kamÅbær] m. camembert(ost).
camér|ier [kamer-] m. kammerherre hos paven
el. en kardinal, skattmester. -iste f. kammerfrue.
camerlingue [kamærlæ-g] m. pavelig kammer
president.
cami|on [kamj-] m. I. 1. (lav) transport
vogn, lastevogn; -automobile lastebil. 2. maler
potte. 11. fin knappenål, -onnage m. (vare)-
transport (i by), lasskj øring, -onner v. transpor
tere, kjøre (varer), -onneur m. lasskjører.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free