- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
52

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - capuce ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52 carnassiére
capuce
capuce [kapys] f. (spiss) munkehette. capuch|e
[kapyj1] f. kyse. -on m. hette, -onne a. fy hette
formet; med hette. capuc|in [kapys-], -ine,
s. kapucinermunk. -nonne; fg. hengehode;
de carte ombøiet spillekort bøid langsetter (til
lek), -inade [-inad] f. straffepreken. -ine I. f.
1. fy brønnkarse. 2. ring om geværløp; jusqu’å
la troisiéme (fg.) veldig, kolossalt. 3. liten
gesims. 11. a. orangegul. -iniére [-injæ-r] f. kapu
cinerrede (kloster).
caqu|age [kak-] m. nedlegning (i tønne), -e
[-] f. (silde-, krutt-, talg)tønne. -er v. rense,
nedlegge (sild); pakke ned (krutt).
caqu|et [kak-], m. kakling; fg. snakk, sladder,
avoir du h. snakketøi; rabaisser, rabattre
le å, de q. stoppe munnen på en. -etage
[-ta-3] m. = caquet. *
caquéte [kakæt] f. fiskebøtte (til karper).
caquet|er [kakt-] v. kakle; sladre, skravle.
-erie [-ri] f. sladder, snakk, -eur, -euse s. snakke
syk pers.
caqu|eur, -euse [kak-] s. 1. silderenser(ske),
pakker(ske). 2. (m.) sildekniv.
car1 [ka-r] kj. ti, for.
car 2 [kar] m. jernbane-, sporvogn.
carabe [karab] m. & løper (bille).
carabé [karabe] m. rav.
carab|in [karab-] m. 1. (før) lett rytter;
jouer en = carabiner (2); tirer en ha et
ord med i laget. 2. F medisinsk student, -ine f.
1. før (rytter)karabin. 2. rifle, -iné a. voldsom,
veldig; brise -e stiv kuling, -iner v. 1. rifle
(bøsse). 2. spille forsiktig (hasard), -inier [-inje]
m. X karabinier.
caracal [karakal], pl. -s, m. karakal (rovdyr).
caraco [karako] m. (dame)trøie, livstykke.
caracol|e [karakol] f. 1. spiral, svingning
(m. en hest el. rytteri). 2. (escalier en) vindel
trapp, -er v. gjøre svingninger; tumle hesten;
fare hit og dit.
caractére [karaktæ-r] m. 1. skrifttegn, -trekk;
bokstav; (typ.) type, skrift. 2. særpreg, kjenne
merke, eiendommelighet, karakter, uttrykk;
figure sans uttrykksløst ansikt; danse,
comédie de karakterdans, -stykke. 3. (per
sons) karakter, sinn, (sykdoms) natur. 4. karak
ter-, sjelsstyrke, viljekraft: manquer de —.
5. karakterfast pers. 6. egenskap, stilling, verdig
het. de pére; royal. 7. fullmakt: avoir
pour. caractér|isé [karakter-] a. karakteris
tisk; utpreget, -iser v. karakterisere, særmerke;
være eiendommelig for; se få sitt særpreg,
bli utpreget, -istique I. a. særmerket, eiendomme
lig (de for): kjenne-. 11. f. 1. -fy’. karakteristikk.
caraf|e [karaf] f. 1. karaffel; d’orgeat
(fg.) istapp (pers.); F fouetter de la ha vond
ande. 2. (fiske)teine. -on m. 1. liten karaffel.
2. kjølespann.
carambol|age [karÅbol-] m. karambolering
(biljard); fg. sammenstøt, fall. -er v. karambo
lere; fg. støte sammen; dumpe.
caram|el [karam-] m. karamell, brent sukker;
brystsukker. -éliser [-elize] v. brenne sukker;
blande med k.; se bli til k.
carapace [karapas] f. i ryggskjold, panser.
carat [kara] m. karat; sot å 24, å 36 -s erkefe.
caravan|e [karavan] f. karavane; scolaire
ferietur (under tilsyn av lærere); feriekoloni.
-ier m. kameldriver. caravansérail [karavÅsera-j]
m. karavanherberge.
caravelle [karavæl] f. 1. karavelle (portug.
skib). 2. sildebåt.
carbon|ate [karbon-] m. karbonat, kullsurt
salt; de kullsur . . . -åter [-ate] v. forvandle
til k.; mette med kullsyre, -e [-] f. kullstoff.
-é a. kullstoffholdig. -ifére [-ifæ-r] a. kull
holdig. -ique a. kullsur; acide kullsyre.
-isation f. forkulling. -iser v. forkulle, carbon
nade [karbonad] f. ristet kjøtt, karbonade.
carburateur m. [karbyra-] forgasser. carburé
a. kullstoffholdig; hydrogéne kullvannstoff.
carcan [karkÅ] m. 1. halsjern, gapestokk. 2.
trehalsring (t. svin). 3. skinnmerr (ogs. kvinne).
carcasse [karkas] f. 1. skjelett, benrad (fg.
om pers.); skrog. 2. (skibs)skrog; (nakent)
tømmerverk; paraplystell.
carcinom|ateux [karsinom|atø] a. kreftaktig,
kreft-, -e [-] f. kreft.
cardage [karda-3] m- karding.
cardamine [kardamin] f. fy engkarse.
cardamome [kardamom] m. fy kardemomme.
card|e [kard] f. 1. (spiselig) bladribbe av vill
artisjokk el. hvitbete. 2. karde, -er v. karde,
krasse, -eur, -euse s. karder, kardejente.
cardialgie [kardial3i] f. kardialgi, smerter i
hjertekulen, cardiaque a. hjerte-.
cardinal [kardinal], pl. -aux I. a. vesentlig,
hode-; nombre grunntall; points -aux ver
denshjørner. 11. m. kardinal (ogs. &). -at m.
kardinalverdighet. -ice a. kardinal-.
cardon [kardo] m. fy vill artisjokk.
caréme [karæ-m] m. 1. faste(tiden); faire,
observer le holde f.; le est bas, haut f.
kommer tidlig, sent: mettre le bien haut
love n. som har lange utsikter; arriver comme
mars (marée) en komme riktig til pass; face
de blekfjes. 2. fasteprekener. -prenant
m. 1. fastelavnsdagene, de 3 dager før askeons
dag. 2. fastelavnsnarr.
carénage [karena-3] m. kjølhaling(s-plass).
carence [karÅ-s] f. jur. et bos insolvens.
car|éne [kar|æn] f. 1. kjøl; & skrog under
vannlinjen. 2. kjølhaling. 3. fy båt (i erteblomst).
-ener [-ene] v. kjølhale og reparere bunnen.
caress|ant [karæs-] a. innsmigrende, kjælen.
-e [-] f. kjærtegn; faire des -s å kjærtegne,
kjæle for. -er v. kjærtegne, klappe, kjæle for;
(fg. ogs.) nære: un espoir; se le menton
stryke sig om h.; les épaules garve (ens)
ryggstykker.
caret [karæ] m. (repslager)hespe; fil de
kabelgarn.
carg|aison [karg-] f. & 1. ladning. 2. forteg
nelse over 1. cargu|e [karg] f. & gitau, gording.
-er .& gi op.
cari [kari] m. karri; k.-rett.
cariatide [karjati(-)d] f. Sth karyatide.
caricatur|e [karikaty-r] f. karikatur, -er v.
tegne k. av (en); karikere, -iste k.-tegner.
car|ie [kar-] f. 1. benedder, betendelse i
tenner (ben). 2. råtning; rust på korn. -ié a.
angrepet (av benedder); markstukken; skjemt.
-er v. angripe, ødelegge ved benedder, rust.
carill|on [karij-] m. 1. klokkespill. 2. kiming,
ringing; å double, triple (fg.) til gagns, or
dentlig. 3. spetakkel, støi; overhaling, -onne a.
fete -e stor helligdag. -onner v. 1. kime, ringe;
klinge. 2. ringe inn helgen, -onneur m.ringer.
carlin [karlæ] a. & m. (chien) mops; nez
(de) brakknese.
carlingue [karlæ-g] f. •& kjølsvin; (maste)-
spor; kropp (p. flyvemaskin).
carliste [karlist] m. karlist (tilhenger av Don
Carlos).
carlovingien [karlovæ3Jæ] a. karolingisk;
C- m. karolinger.
carmagnole [karmaNol] I. carmagnole (jako
binertrøie; revolusjonsvise, -dans). 11. m. (vill)
jakobiner.
carme [karm] m. karmelittermunk.
carmeline [karmolin] f. karmelih(ull).
carmélite [karmelit] I. f. karmelitternonne. 11.
a. & m. lysebrun (farve).
carmin [karmæ] m. & a. karmin(farye);
k.-rød.
car|minatif [kar-] m. & a. f (middel) mot
vinder.
car|miné [kar-] a. karminfarvet.
carn|age [karn-] m. 1. blodbad (de på). 2.
(dyrs) rov.
carnass|ier [karnas-] I. a. kjøttetende; blod
tørstig. 11. m. (pl.) rovdyr, -iére f. jakttaske.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free