- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
55

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - causatif ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

causatif 55 cendre
salitet, årsaksforhold, -atif a. årsaks-; voix -ve
verbums forbindelse (i inf.) m. faire. caus|e
[ko-z] f. 1. årsak, grunn (de til), skyld (de i);
étre que v. skyld i at, medføre, bevirke at;
å, pour de p. grunn av; å de lui for hans
skyld; et pour og det av gode grunner. 2. f
(d’un billet, d’un effet de commerce) valuta
(for en veksel). 3. (retts)sak, prosess; étre en
v. innviklet i saken; appeler, mettre en
blande en inn i en sak; étre hors de —stå uten
for saken; mettre hors de jur. frifinne for
tiltale; fg. holde utenfor saken; en tout etat
de under alle omstendigheter. 4. sak, anlig
gende, interesser: défendre la bonne —, la
du peuple; faire commune avec gjøre felles
sak med. -er1 v. forårsake, volde, være skyld i.
caus|er2 [koz-] v. 1. prate, snakke (ogs. om
fugler), passiare (de om); musique tale om
m. 2. snakke, tale ille (de om), -erie [-ri] f.
1. fortrolig tale, passiar. 2. underholdende
foredrag, (avis)artikkel, kåseri, -ette f. liten
passiar; faire la få sig en p. -eur, -euse I.
a. snakksom. 11. s. 1. pratmaker. 2. underhol
dende pers., skribent, -euse f. sofa til to.
caust|icité [kost|isite] f. etsende egenskap; fg.
skarphet, spydighet; spottelyst. -ique I. a.
etsende; fg. bitende. 11. m. etsemiddel.
cauteleux [kotlø] a. forslagen, snu, bondeful.
cautére [kotæ-r] m. 1. brenne-, etsemiddel;
actuel brennjern. 2. fontanelle. cautéris|-
atlon [koteriz-] f. f (ut)brenning, etsing, -er v.
f brenne, etse.
cau|tion [ko-] f. 1. sikkerhet, kausjon; donner,
fournir stille k.; sous mot k. 2. kausjo
nist; se porter, se rendre kausjonere, gå i
borgen (de, pour for), -tionnement [-sjonmÅ]
m. kausjonering; kausjon(sbeløp). -tionner v.
kausjonere, innestå for.
cavalcadje [kavalka(-)d] f. 1. ridetur, -selskap.
2. rytterskare, -optog. -our [-u-r] a. & m. (écuyer)
hoffstallmester. caval|e [kaval] f. hoppe.
-er v. (se) stikke av, pigge av. -erie [-ri]
f. 1. rytteri. 2. hestebestand. -ier I. m. 1. (f.
-iére) rytter(ske). 2. kavalerist. 3. kavaler.
4. springer (i sjakk). 11. a. 1. kavalermessig,
utvungen. 2. skjødesløs, hensynsløs, flott.
cavatine [kavatin] f. J- kavatine.
cav|e [ka-v] I. a. hui, innfallen; (om øie)
dyptliggende. 11. f. 1. Kjeller, underjordisk rum;
aller de la au grenier skrive skjevt; snakke
bort i veggene; gå fra den ene ytterlighet til
den andre. 2. forråds-, vinkjeller; vinforråd;
— (å liqueur) likørskrin. 3. vognskrin. 4. (i
spill) innsats, -eau m. kjellerrum; gravsted.
cave|cé [kav|se] a. de noir, de more m.
sort hode (om hest), -con [-ss] m. kapsun,
tøile, coup de (fg.) ydmykeise.
cavjée [kav-] f. hulvei. -er v. 1. uthulet,
(under)grave; se (ogs.) bli hui, innfallen.
2. (fektning) trekke kroppen tilbake i utfall.
3. (spill) holde (en innsats); au plus fort
holde den høieste innsats; (fg.) våge det ytterste;
au plus bas forutsette det verste.
cavern|e [kaværn] f. 1. huie. 2. (røver)kule.
-eux a. 1. full av huler. 2. hui; voix -se grav
røst. cavet [kavæ] m. fij & T hullist.
caviar [kavja-r] m. kaviar.
cavité [kavite] f. hulhet, hult rum, huie.
ce1 [s(Q)], (foran vok. og st. h:) cet [sæt, s(o)t],
f. cette [sæt], pl. ces [se, sæ], pr. a. den(ne), .
det(te), pl. de, disse; ce livre-ci denne boken; >
ce pays-lå det landet; (over brev) ce 3 mai i
den 3 mai; ces dames damene (de omtalte el. <
tilstedeværende d.); cette bétise for en dumhet! i
cette santé? hvordan går det m. heisen? de i
ces gens slike, den slags folk.
ce 2, (foran vok.:) c’, c’ [s(Q)], pr. üb. 1. (som 1
subj. ved verb., især étre) det: c’est moi, ce -
sont (c’est) eux; c’est 3 francs det blir, koster
3 f.; c’est å 3 heures qu’ll est parti det var $
kl. 3 han reiste; est-ce beau! så vakkert det
er! c*est-il(-y) drdle det var da pussig; c’est
lui qui a été étonné det kan nok være han blev
forbauset; c’est que saken er den at; det er
fordi; ja for, ja men (jeg skal si Dem); ce n’est
pas que (det er) ikke fordi, ikke slik at. 2. est
ce que, F c’est il que. . . (omskrivning av spørs
mål): est-ce qu’il a . . . har han? 3. (foran
relative ord) ce qui det som; ce que det som,
hyad; ce que c’est que (de) det er følgen av,
slik går det med; se nous; ce que nous avons
ri slik som vi lo! 4. pour ce (faire) derfor; sur
ce derpå, hermed; ce disant m. disse ord.
ceci [sosi] pr. dette (her); et cela ditt og
datt.
cécité [sesite] f. blindhet.
céd|ant [sed-] a. & m. jur. overdragende;
overdrager. -er v. 1. avstå, overlate; se place
(1); le å q. stå tilbake for en. 2. jur. overdra.
3. vike; gi efter; stå tilbake (å for).
cedille [sedi-j] f. cedille (tegnet , i c).
cédrat [sedra] m. sukat; s.-tre.
cédre [sæ-dr] m. ceder(tre).
ceindre [sæ-dr] v. 1. omgjorde, -gi, kranse(de
med). 2. spenne om sig, ta på: I’épée, le
diadéme. ceintur|e [sætyr] f. 1. belte, (liv)
rem; f (underlivs)bind. 2. (bukse-, kjole(linning.
3. beltested; liv. 4. fg. belte, krets, ring, krans
(ogs. B); chemin de fer de ringbane, -on
m. X belte, geheng, -onner v. spenne belte
om. -onnier m. beltefabrikant, -handler.
cela, ca [s(l)a] pr. 1. det (der); il a de bon
que det er det gode ved ham at; étant da
det nu forholder sig slik; pas, point de det
blir der ikke n. av; c’est toujours det er
alltid noget; c’est (bien) riktig! ja vel, ja
takk! n’est-ce que ikke annet? il ne man
que(rait) que det skulde bare mangle; (pas
plus haut, grand) que enn som så; plus
vite que litt fortere; comme slik; (så)
nogenlunde; (innledende:) altså; il est comme
slik er han nu (engang); des gens comme
den slags folk; avec (tout) allikevel; avec
que dessuten.
céladon [selado] m. 1. smektende elsker.
2. (ogs.) a. inv.) blekgrønn (farve).
célébr|ant [selebr-] a. & m. (prest) som leser
messen. -ation f. høitideligholdelse, avholdelse
(av fest). celebre [selæ-br] a. berømt, navn
gjeten. célébr|er [selebr-] v. 1. feire, høitidelig
holde; holde (vielse, messe). 2. rose, prise.
-ité f. berømthet (ogs. = berømt pers.).
celer [s(g)le], céler [sele] v. dølge, skjule,
fortie; se faire nekte sig hjemme.
céleri [sælri] m. selleri.
célérité [selerite] f. hurtighet.
célest|e [selæst] a. himmelsk, himmel-; bleu
himmelblå. -in, -ine, s. cølestinermunk, -nonne.
céliba|t [seliba] m. ugift stand, cølibat. -taire
[-tæ-r] a. & m. ugift; ungkar-; ungkar, pepper
svenn.
=*,. celle se celui.
*? cell|érier [sæl|erje], -iére, s. kjellermester
(-inne) (i kloster), -ier m. matbod, stabbur.
cellul|aire [sælyl-] a. celleformet; celle-, -e [-] f.
celle (ogs. f, f & &). -eux a. celledelt. -oid(e)
[-oid] m. celluloid, -ose [-o-z] f. cellulose.
celt|e [sælt] a. keltisk; C- s. kelter. -ique a.
keltisk.
celul [sohri, sqi], pl. ceux [sø]; f. celle, pl.
celles [sæl], pr. s. 1. (mest foran relativer og
de) den, det; pl. de, dem: ma maison et celle
de mon frére mitt hus og min brors. 2. ei
denne (her); sistnevnte; lå den (der); først
nevnte; celle-lå est trop forte den (historie)
er for grov, det er for galt.
cément [semÅ] m. 1. cementpulver. 2. anat.
tannkitt. cément|ation [semlt-] f. cementering.
-atoire a. cement-. -er v. cementere.
cénacle [senakl] m. 1. (apostlenes) nadverd
stue. 2. (litterær, politisk) selskap, forening.
cendr|e [sÅ-dr] f. 1. (titt pl.) aske; mettre,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free