- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
58

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - change ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

change 58 charge
change [Jas] m. 1. bytting, bytte; rendre
le ikke bli noget skyldig. 2. (commerce de)
vekselhandel; (bureau de) bank-, vekselér
forretning; (cours du) vekselkurs; billet,
lettre de veksel. 3. falsk spor (jakt); donner
(faire prendre) le å føre p. villspor, narre;
prendre le la sig narre, -ant a. 1. foranderlig,
omskiftelig. 2. (ogs. m.) (tøi) som spiller i flere
farver. -ment m. forandring, endring; om
skiftelse, skifte; demander son ansøke om
å bli forflyttet; de voie sporskifte; de
vitesse (ogs.) gearskifte; (teater) å vue
dekorasjonsforandring for åpent teppe. chang|er
[JÅ3-] v. 1. forandre, forvandle (en til); endre;
qc. de place flytte n.; & la barre (du
gouvernail) legge roret om; son fusil d’épante
ta skjeen i den andre hånden. 2. un enfant
bytte, skifte på et barn. 3. (om)bytte (pour,
contre qc. med n.); veksle (penger). 4. forandre
sig, slå om; skifte, veksle; (de Unge, d’ha
bits) skifte (linnet, klær); de vitesse skifte
gear; d’avis, de couleur skifte mening, farve;
de main (ogs.) gå over p. andre hender,
skifte eier. 5. se forandre, forvandle sig;
skifte (klær). -eur, s. vekseler, vekselmegler,
chanlat(t)e [/Ålat] f. bord (und. takskjegget);
stake (i elvedam).
chanoln|e [/anwan] m. kannik, domherre.
-esse f. stiftsdame, klosterfrøken.
chans|on [Jas-] f. 1. sang, vise; voilå bien
une autre det var en annen v.; il en a Pair,
mais non la han er ganske anderledes enn
han later til. 2. (de geste) (helte)kvad. 3. pl.
snakk, vrøvl; se påver de -s la sig avspise m.
snakk, -onner v. synge spotteviser om. -onnette
f. (liten) vise. -onnier I. m. 1. visedikter, -sanger.
2. sang-, visebok. 11. a. vise-, chant [Ja] m. I.
1. sang. 2. sangparti, melodi (mots. akkompag
nement). 3. (om dyr) sang; piping; (hane)gal.
4. sang, dikt (ogs. avdeling av dikt). 11. =
champ (II). chant|age [/Åt-] m. pengeutpressing
(v. trusler om kompromittering), -ant a. 1.
syngende. 2. sangbar, til å synge, lett å synge.
2. hvor man synger: café —, soirée -e.
chanteau [/Åto] m. 1. tykt stykke (brød).
2. (tøi)rest; kile i tøi, spjeld.
chantepleure [/Åtplo-r] f. 1. trakt (m. huller).
2. hane (p. tønne). 3. (have)vannkanne. 4. av
løpshull (i mur). chant|er [/Åt-] v. 1. synge;
Cest comme s’il ait det er ikke noget å bry
sig om hvad han sier; faire q. gjøre en føielig,
presse penger av en. 2. (om dyr) synge, pipe,
gale; (om dør) knirke. 3. J- svnge melodien
(mots. akkompagnere). 4. snakke; que me
-ez-vous lå hvad er det for n. snakk? 5. be
synge, lovsynge, -erelle [-ræl] f. I. 1. lokkefugl.
2. J kvint (p. strykeinstrument); fg. appuyer
sur la fremheve det vesentlige; hausser
la tale i høie toner; baisser la stemme
tonen ned. 11. f kantarell (sl. sopp), -eronner
[-rone] v. nynne, -eur m. (& a.) sanger; (oiseau)
sangfugl. -euse f. sangerske, sangerinne.
chantier [J"Åtje] m. 1. underlag; tønnekrakk;
& bedding; fg. avoir qc. sur le h. n. på stabe
len. 2. oplag(splass); (de construction) (tøm
mer-, bygge)plass; arbeidsplass; (skibs)verft.
chantignole [/ÅUnol] f. 1. få knekt. 2. mur
sten av halv tykkelse.
chantonner [/Åtone] v. nynne. ’.
chantourner [/Åturne] v. sveise, uthule, runde. 1
chantre [/Å-tr] m. 1. (kirke)sanger, klokker;
(grand) kantor. 2. poet. sanger. i
chanvre [/Å-vr] m. hamp; mériter une cravate
de fortjene en strikke om halsen. ]
cha|os [ka|o] m. kaos; fg. (ogs.) virvar. -otique
[-otik] a. kaotisk, uordnet, forvirret. s
chapard|age [Japard-] m. F marodering; rø- <
veri. -er v. marodere, stjele.
chape [/ap] f. 1. (kor)kåpe; disputer de la s
de Pévéque trette om pavens skjegg. 2. hylster, i
hette; lokk (over et fat); blokkhus (på talje); e
ytterfat (om tønne); belegg, overtrekk (av
kalk, cement o. I.), chapeau [/apo] m. 1. hatt;
donner un coup de ta h. av, hilse; recevoir,
obtenir le bli kardinal. 2. #> hatt (p. sopp).
3. (fugls) hjerneskalle. 4. f skurv. 5. } bue
(over noter). 6. chinols = pavillon (5). 7.
bunnfall, berme. 8. skorpe (på postei). 9. overdel,
deksel, hette.
chapelain [Japlæ] m. (hus-, slotts)kapellan.
chapeler [Japle] v. skrelle skorpe av, raspe.
chapelet [Japlæ] m. 1. rosenkrans; dire,
réciter, égrener son lese sin r. 2. rad, rekke.
3. få perlesnor. 4. paternoster-, øseverk.
chapel|ier [/apol-] m. hattemaker. -iére f. 1.
hattemakerske. 2. koffert (m. etasjer).
chapelle [/apæl] f. 1. kapell (ogs. = kapells
geistlige el. musikerpersonale); musikkapell. 2.
kapells sølvtøi. 3. overdel, deksel.
chapellerie [/apælri] f. hattemaken, -fabrika
sjon, hattemakerbutikk, -varer.
chapelure [/aply-r] f. revet brødskorpe.
chaper|on [Japr-] m. 1. (før) hette, kappe
(hodelin); petit rouge rødhette. 2. skulder
prydelse (p. dommeres, doktorers galadrakt).
3. (ung pikes) ledsagerske, «forklæ«. 4. falke
hette. 5. murtak. 6. agner, -onner v. 1. sette
hette p. (falk). 2. forsyne (mur) m. tak. 3. led
sage, være duenna («fbrklæ») for (en ung pike).
chapier [Japje] m. korkåpefabrikant. -skap.
chapiteau [/apito] m. 1. (søile)hode, kapitel.
2. overdel, deksel (til destillerkolbe), (mølle)-
hatt, t krans, gesims.
chapit|re [Japitr] m. 1. kapitel, avsnitt. 2.
emne; sur ce i det punkt; étre sur le de
drøfte, tale om. 3. (dom)kapitel; avoir voix
au (fg.) ha n. å si. -er v. irettesette, lese (en)
teksten.
chap|on [/ap-] m. 1. kapun. 2. brødskive (i
suppe el. salat), -onneau m. ung kapun.
chaque [/ak] pr. a. hver (enkelt).
char [Ja-r] m. 1. tohjulet vogn, (triumf)vogn
(i oldtiden), (poet.) vogn. 2. (arbeids)vogn;
a banes holstensk v., charabanc.
charabla [/arabja] m. auvergnerdialekt; kau
dervelsk.
charade [Jara(-)d] f. (stavelse)gåte; (en
action) ordsprogslek.
charanc|on [JarÅs-] m. & snutebille; (du
blé) kornorm; -onne a. angrepet av kornorm.
charbon [/arb3] m. 1. kull; de terre,
mineral stenkull. 2. brandbyld. 3. (korn)brand.
charbonn|age [Jarbon-] m. kullbrytning; -grube.
-ée f. 1. ristet kjøtt. 2. kullag. 3. kulltegning.
-er v. 1. forkulle. 2. sverte; ose, sote. -erle
[-ri] f. kulloplag. -eux a. pest(bylde)aktig, pest-.
-ler m. 1. kullsvier, -brenner, -handler; est
maitre chez lui enhver er herre i sitt eget hus.
2. kullhus; -skib. -iére f. 1. kullbrennerske,
-handlerske. 2. kullmine. 3. i kolmeise.
charcut|er [Jarkyt-] v. skjære (kjøtt) i styk
ker; flense, skjære i. -erie [-ri] f. 1. fetevare-,
kjøtthandel. 2. fetevarer, -ler, -iére, s. 1. spekk
høker(ske), kjøtt-, fetevarehandler(ske). 2. F
fusker.
chard|on [Jard-] m. 1. $ tistel; aimable
comme un til å stikke sig på, frastøtende;
bete å manger du dum som et esel. 2. &
piggrokke. 3. pl. jernpigger (p. mur, gitter).
-onneret [-onræ] m. i stillis. -onnette f. I. &
(støtte)kile (t. tønne). 11. f vill artisjokk.
charentais [JarÅtæ] a.; C- s. (pers.) fra Cha
rente.
charg|e [/arz] f. 1. byrde, bør, lass, last;
ladning X & .& (ogs. om handlingen); & en
under lasting; ligne de lastelinje. 2. be
svær, byrde; étre å å ligge t. byrde. 3. hverv,
opgave; (avoir, donner) de det hverv å;
d’åmes sjelesorg. 4. (høiere) embede, post,
stilling, tjeneste. 5. forpliktelse; (penge)byrde,
avgift; étre å la de q. påhvile en; forsørges
av en; mettre qc. å la de q. pålegge en n.;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0062.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free