Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - clochement ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
clochement 66 cæur
cloche|ment [kloj 1 -] m. halting. -pied, å
(av.) p. ett ben, lunken de.
clocher 1 [kloje] v. .1. hinke,halte; il ne faut
pas devant les bciteux man skal ikke tale
om strikke i hengt manns hus. 2. (fg.) halte,
være mangelfull.
cloch|er 2 [kloj 1 -] m. 1. klokke-, kirketårn;
course au hinderritt. 2. fg, hjemstavn, fødeby,
sogn; de lokal, småbys-. -eton [-to] m. lite
klokketårn; spir. -ette f. 1. liten klokke, bjelle;
pl. klokkespill (i orkester). 2. $ klokkeblomst.
clois|on [klwaz-] f. skillerum, -vegg (ogs. fy
& 7); & skolt, -onnage m. (det å lage) skille
vegger. -onne a. 1. fy & fe med skillevegger,
flerrummet. 2. (ogs. m.) (émail) cloisonné
(emalje).
clo£tr|e [klwA-tr] m. 1. klostergang. 2. kloster;
k.-liv. -er v. 1. sette i kloster; fg. innesperre;
se gå i k.; fg. mure sig inne.
clop|in-clopant [klop|æklopÅ] av. hinkende,
-iner v. hinke.
cloporte [kloport] m. 1. i skrukketroll. 2. F
portner.
cloque [klok] f. 1. vable. 2. bladsykdom.
clore [klo-r] v. 1. lukke. 2. omgi, innhegne.
3. (av)slutte. 4. (om dør) slutte, clos [klo] I. a.
1. lukket; (rester) bouche -e (holde) tann for
tunge, ren munn, lettre -e forseglet brev; fg.
hemmelighet, gåte. 2. innhegnet; et couvert
under tak; i sikkerhet. 3. (av)sluttet; å la nuit
-e i belgmørke. 11. m. inngjerdet mark, innmark;
innhegning; de vigne vinhave. clos|eau
[kloz-] m. liten inngjerdet have. -erie [-ri] f.
liten bondegård. cl6tur|e [kloty-r] f. 1. hegn,
hekk; gjerde, innhegning. 2. væu de kloster
løfte. 3. (av)slutning(smøte); (butikks, teaters)
lukning, -er v. 1. innhegne, inngjerde. 2. (av)-
slutte.
clou [klu] m. 1. nagle, spiker; river å q. son
stoppe munnen p. en; gras comme un cent
de -s skinnmager; cela ne tient ni å fer ni å
det er hverken fugl eller fisk. 2. F lånekontor;
arrest. 3. glanspunkt, -nummer. 4. hard knute
(i marmor). 5. brandbyld; kveise; hysterique
hysterisk hodepine. -er v. spikre, nagle fast
(ogs. fg.); -é sur son lit lenket t. sykeleiet;
sette en fast. clout|er [klut-] v. beslå m. stifter.
-erie [-ri] f. spikerfabrikk, -handel, -ier m.
nagle smed, spiker handler.
clovisse [klovis] f. spiselig (venus)musling.
clown [klun] m. klovn, bajas.
cloyére [klwajæ-r] f. østerskurv; kurv østers.
club [klyb] m. klubb, forening. -iste m.
klubbmedlem.
clysopompe [klizopop] f. klystersprøite. cly
stére [klistæ-r] m. klyster.
coaccusé, -e [koakyze] s. medanklaget.
coacquéreur [koakero-r] m. medkjøper.
coac|tif [koak-] a. tvingende. -tion f. tvang.
coadju|teur [koad3y-] m. koadjutor, (biskops)
medhjelper, -torerie [-torgri] f. koadjutore.mbede.
-trice f. abbedisses medhjelperske.
coagul|ation [koagyl-] f. koagulering, størk
ning, -er v. koagulere, bringe t. å st ar kne;
se størkne, løpe sammen, -um [-om] m. 1.
størknet masse. 2. koagulerende middel.
coal|iser [koal-] v. sammenslutte, forene (i
forbund); se slutte forbund, -ition f. sammen
slutning, forbund.
coaltar [ko(a)lta-r] m. stenkulltjære.
coass|ement [koas|mÅ] m. kvekking, -er v.
kvekke.
coassocié, -e [koasosje] s. medinteressent.
cobæa [kobea] m. kobea (meksikansk slyng
plante).
cobalt [kobalt] m. }$ kobolt.
cobaye [koba-j] m. fe marsvin (gnager).
coca [koka] m. koka (peruansk busk).
cocagne [kokaN] f. (før) folkefest; pays de
C- slaraffenland; mit de klatrestang (m.
premier i toppen).
cocaine [kokain] f. (J kokain.
cocarde [kokard] f. 1. kokarde; prendre la
bli soldat. 2. hattesløife. 3. F node; avoir sa
være full.
cocasse [kokas] a. komisk, latterlig.
coccinelle [koksinæl] f. fe marihøne.
coche [kof] I. f. hakk, skår. 11. m. (før) dili
gence, postvogn; étre la tnouche du v. viktig
av ingenting; manquer le forspille leilig
heten.
cochen[illage [kofn|ija-3] m. farving med
kochenille. -ille [-i-j] f. I. 1. fe skjoldlus; ko
chenille. 2. k.-farve(stoff). 11. a. kochenille
farvet. -iller [-ije] v. 1. samle kocheniller. 2.
farve med k.
coch|er [ko/-] m. kusk. -ére a. f. porte inn
kjørselsport.
cochevis [kof vi] m. fe topplerke.
cochinchinois [ko/æfinwa] a. kokinkinesisk;
C- s. kokinkineser.
cochléaria [koklearja] m. fy kokleare, skjør
bukurt.
coch|on [koj-] I. m. 1. svin, gris; de lait
pattegris. 2. svinekjøtt. 3. d’lnde marsvin
(gnager); de mer nise, springer. 4. slagg
klump. 11. s. (f. -onne) svine(best), gris. 111.
a. svinsk, -onnaille [-onA-j] f. svinekjøtt, fete
varer, -onnée f. kull griser, -onner v. 1. få
grisunger. 2. sjuske med (arbeide), -onnerie f.
svineri; slurveri. -onnet m. 1. grisunge. 2.
tolvkantet terning. 3. (i spill) liten kule (som
man sikter efter).
coco [koko] m. I. 1. kokosnøtt. 2. lakrisvann.
11. 1. (barnesprog), egg; sko. 2. pussig fyr: drole
de —; (lille) venn: mon (petit) —. 3. F nøtt
(hode); svelg, strupe. 4. hue hypp (hest)!
cocon [koks] m. 1. puppe, kokong. 2. elev
(polytekn. skole).
cocotier [kokotje] m. kokospalme.
cocotte [kokot] f. I. kasserolle. 11. 1. (barnespr.)
høne (især av papir, til lek). 2. kurtisane. 3. be
tendelse i øielokkene.
coction [koksjo] f. 1. koking. 2. fordøielse.
cocu [koky] m. hanrei.
coda [koda] m. <T koda, slutningssats.
code [ko(-)d] m. lovbok; (fg. ogs.) regler, for
skrifter; pharmaceutique farmakopø.
co|débiteur [ko|debito-r], -trice, s. medskyld-,
ner. -détenteur [-detÅto-r] m. medinnehaver.
-détenu, -e [-detny] s. medarrestant.
codex [kodæks] m. farmokopø.
codicill|aire [kodisil-] a. i kodicill. -e [-] f.
kodicill, tilføielse til testament.
codifjication [kodif-] f. avfattelse av lovsam
ling, -ier v. ordne (lover) systematisk, kodifisere.
codonataire [kodonatær] s. medeier av gave
brev.
coefficient [koefisjÅ] m. v / koeffisient.
coerc|ibilité [koærs-] f. det å kunne trykkes
(klemmes) sammen, -ible a. som kan trykkes
sammen, -itif a. tvingende. -ition f. tvang.
cæur [ko-r] m. 1. hjerte; fg. hjerte(lag),
følelse; kjærlighet; mot, vouloir arracher (el.
Manger) le de q. hate en til det ytterste; se
ronger le gremme, ergre sig; avoir le gros
være tung om h., gråteferdig; avoir le leger
være lett om h., übekymret, sorgløs; avoir
le bien placé ha h. på rette sted; avoir le
serré være beklemt; cela m’a été au det
har gått mig til h.; je veux en avoir le net
jeg vil ha den ting p. det rene; avoir le sur
la main være apen og ærlig, god(gjørende), hjelp
som; avoir qc. sur le ha n. på h., p. sam
vittigheten; avoir, prendre qc. å være ivrig
for n., ta sig nær av n.; avoir le au travail,
å la danse arbeide, danse m. lyst; cela me
tient au det ligger mig p. hjerte; å ouvert,
å åpenhjertig; de opriktig, inderlig;
hjertens-; m. hjertet p. rette sted; djerv, modig;
de bon, de grand, de tout (son) inderlig
gjerne, villig; un (homme) sans et hjerteløst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
