Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - collerette ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68 comitat
collerette
(fast)trykke, presse (sur, å (inn) til, mot);
ses yeux sur feste ø. ufravendt på; étre -é
se sur qc. være som fastgrodd til, (alltid)
henge over n. 3. (biljard) sa bille, q. legge
sin, ens ball press. 4. (q.) stoppe munnen
på, sette en fast; la dumpe (t. eksamen); la
(elev) sitte igjen; étre -é stryke; sitte igjen.
5. F putte, sette; gi (en ørefik). 6. (se) klebe,
henge fast; sitte stramt.
collerette [kolræt] f. pipekrave.
coll|et [kol-] m. 1. krave (p. klær); mettre
la main au de, å q. gripe, arrestere en; préter
le å q. by en spissen. 2. (dame)slag. 3. petit
(før) geistligs krave; fg. geistlig; monté
(før) opstående krave; fg. (ogs. a.) gammel
dags, stiv (pers.). 4. snare, done. 5. f (tann)-
hals. 6. (rot)hals. -eter [-te] v. 1. ta (i kraven),
ved vingebenet; se slåss. 2. sette snarer.
colleur [kolo-r] m. 1. tapetserer; (papir)
planerer; plakatmann, -smører. 2. eksaminator
som prøver å sette eleven fast; manuduktør.
collier [kolje] m. 1. halsband, kjede; de
force pigghalsbånd. 2. boktre (til sele); klave;
(cheval de) trekkhest; franc du villig (om
trekkdyr); fg. (ogs.) pålitelig; donner un coup
de fg. legge sig i selen; å plein av alle
krefter; (ogs.) like lukt; fg. le (de misere) det
daglige slit. 3. & (hals)ring; fjærkrave. 4. hals
stykke (av okse). 5. (metall)ring, bøile (ogs. &).
colline [kolin] f. haug.
collision [ko(l)lizjo] f. sammenstøt (ogs. X).
collocation [ko(l)lokAsjo] f. fordrings nr. i
konkursbo; (kreditors) part i boet.
collodion [ko(l)lodjo] m. (J* kollodium.
colloque [ko(l)lok] m. samtale, forhandling.
colloquer [ko(l)loke] v. 1. innskrive (et kon
kursbos kreditorer) i rekkefølge. 2. F anbringe,
plasere. 3. qc. å q. prakke n. på en.
collus|ion [ko(l)lyz-] f. (jur.) hemmelig for
ståelse. -oire a. hemmelig avtalt, svikaktig.
collyre [ko(l)li-r] m. øiesalve.
colmatage [kolmata-3] m. (kunstig) forhøi
ning av jordbunnen ved avleiring av gjørme.
colombage [koloba-3] m. bjelker i murverk;
bindingsverk.
colomb|e [kolo-b] f. due (mest poet. & bibl.).
2. bøkkerhøvel. -ier m. dueslag, -ine f. due-,
hønsegjødsel. ophile s. & a. dueelsker, -op
dretter.
colon [kolo] m. 1. kolonist, nybygger. 2.
(partiaire) forpakter.
colon [kolo] m. f tykktarm.
colon|el [kolon-] m. oberst, -elle f. 1. oberst
inne. 2. før (ogs. a.) (compagnie) livkompani.
colonjial [kolon-], pl. -aux, a. koloni-, kolonial-,
-ie f. nybygd; koloni, -isateur [-izato-r], -trice
I. a. koloniserende. 11. s. kolonisator, nybygger.
-isation f. kolonisering, -iser v. kolonisere.
colonn|ade [kolon-] f. søilerekke, -gang. -e [-]
f. 1. søile, pille, støtte (ogs. fg.); (senge)stolpe;
lit å -s himmelseng; d’eau, de feu vann, ild
søile; f vertébrale hvirvelsøile. 2. (bok-,
avis)spalte; kolonne, tallrekke. 3. kolonne;
mobile flyvende korps, -e-affiche f. annonse
søile. -ette f. liten søile.
colophane [kolofan] f. kolofonium, fiolin
harpiks.
coloquinte [kolokæ-t] f. §> kolokvint (agurk).
color|ant [koior-] a. farvende, farve-; s. & m.
farvestoff. -ation f. farving, farve. -é a. farvet;
(ogs. fg.); mørkerød (vin); rødmusset, rødlett;
(hudfarve); farverik (stil), -er v. farve; fg.
(ogs.) besmykke; = de (en) bleu farve blå.
-iage [-ja-3] m. kolorering. -ier v. kolorere,
-is m. 1. koloritt, farvebehandling (ogs. for
fatters). 2. farveglans, -tone. -iste m. kolorist
(ogs. om fortåtter).
coloss|al [kolos-] pl. -aux, a. kolossal, kjempe
messig, veldig, uhyre, stor. -e [-] m. 1. koloss,
kjempestatue. 2. fg. koloss, kjempeskikkelse;
uhyre stort rike.
colport|age [kolport-] m. kolportering, salg
v. dørene, -er v. kolportere, seige v. dørene;
fg. spre ut (nyheter). -eur m. kolportør, kram
kar. de nouvelles.
coltineur [koltino-r] m. bærer, sjauer.
colza [kolza] m. raps.
coma [koma] m. sovesyke. -teux ’ [-tø] a.
sovesyk.
comb|at [kob-] m. 1. kamp, strid (ogs. fg.);
de main håndgemeng, nærkamp; au fort du
i stridens hete; (mettre) hors de (gjøre)
udyktig til kamp. 2. kappestrid, -attant [-atÅ]
m. 1. stridsmann; (kampdyktig) soldat;
kombattant. 2. & brushane. -attre [-atr] v.
1. kjempe, stride (contre med, mot); de
qc. avec q. kappes m. en i n. 2. kjempe med,
mot.
combe [kob] f. liten dal, senkning (mell.
høider).
combien [kobjæ] av. 1. hvor (meget), i hvor
høi grad; il est terrible de hvor skrekkelig
det er at. 2. (de) hvor meget, hvor mange;
de fois hvor ofte? (de temps) y a-t-il
que hvor lenge er det siden . . .? (vendez
vous) cela hvad tar De for det? hvad koster
det? le sommes-nous hvad er det for en dato
idag?
combin|aison [kobin-] f. 1. sammenstilling,
-setning, kombinasjon (ogs. ty); forbindelse (ogs.
CT). 2. kombinasjon, beregning, plan; avoir
I’esprit de h. kombinasjonsevne. -er v. 1.
sammenstille, -sette; forene, forbinde, kombi
nere. 2. beregne, uttenke, planlegge.
combl|e [ko-bl] I. m. 1. toppmål. 2. tak
(reisning), møne; en d6me kuppeltak,
brise, en mansarde brutt tak; dans, sous les
-s p. kvisten. 3. fg. topp-, høidepunkt, høieste
trin, grad; étre au de ses désirs ha nådd
sine ønskers mål; mettre le å sette kronen
på, gjøre fullstendig; pour (de malheur)
for å gjøre ulykken fullstendig; c’est un det
er det verste jeg har hørt! 11. a. toppmålt;
proppfull; la mesure est målet er fullt;
salle fullt hus. -ement [-omÅ] m. op-, ut
fylling, -er v. 1. fylle til randen; fg. sette kronen
på, gjøre fullstendig; la mesure gjøre m.
fullt. 2. (fullstendig) opfylle (ogs. ønsker),
dekke (underskudd). 3. overvelde, overøse (de
med); de joie gjøre sjeleglad; vous me -ez
De er altfor elskverdig.
combriére [kobri(j)æ-r] f. stort fiskegarn.
comburant [kobyrÅ] I. a. tendende, tend-. 11.
m. tendstoff. combust|ible [kobyst-] I. a. brenn
bar; fg. lettfengelig. 11. m. brennbart stoff,
brensel, -ion f. 1. forbrenning; spontanée
selvforbrenning. 2. (op)brenning; brand; étre
en stå i flammer (lue) (ogs. fg.).
comédjie [komed-] f. 1. komedie, lystspill;
skuespill, stykke; de mæurs dramatisk tids
billede; jouer, donner la spille k. (ogs. fg.);
donner la (ogs.) gjøre sig t. narr; person
nage de (fg.) teaterfigur, dukke; c’est le
secret de la den hemmelighet kjenner alle;
fg. une vraie en ren k., «forestilling«. 2.
komediespill, forstillelse. 3. skueplass, teater;
teaterpersonale. -ien, -ienne, I. s. skuespiller
(inne), (fg. ogs.) hykler(ske). 11. a. påtatt,
forstirt.
comestible [komæstibl] I. a. spiselig. 11. m.
(pl.) matvarer, delikatesser.
cométe [komæt] f. 1. komet (ogs. fyrverkeri).
2. smalt band.
comice [komis] m. 1. pl. (før) romersk folke
forsamling. 2. électoral valgmøte. 3.
agricole landbruksmøte, -utstilling; dyrskue.
comique [komik] I. a. 1. komisk, lystspill-;
skuespiller-. 2. komisk, morsom; latterlig. 11.
m. 1. komikk; det komiske. 2. lystspilldikter;
komiker, komisk skuespiller; bajas.
comitat [komita] m. komitat (ungarsk lands
krets).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
