Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - consulteur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
consulteur 76 contre
son chevet, son oreiller sove på det. 3. følge,
la sig lede av, la (n.) råde; la raison, la
passion, -eur m. konsulent.
consumer [kSsyme] v. fortære, ødelegge,
tære bort, slite op; bruke (tid).
contact [kotakt] m. berøring (de med); (telef.)-
forbindelse, ogs. fg.; X (prendre le) (få)
føling.
contag|ieux [kota3-] a. smittsom, smittende
(ogs. fg.). -ion f. smitte (v. berøring); pest
(ogs. fg.).
contamin|ation [kotamin-] f. besmittelse,
smitte, -er v. smitte, gjøre uren.
conte [ko-t] m. 1. (opdiktet) fortelling; even
tyr; de fée, de (å la) cigogne (barne)eventyr;
bleu, borgne, de bonne, de bonne femme,
de ma (la) mére l’oie, de vieille(s) barnekammer
historie. 2. (en l’air) (røver)historie, skrøne;
pl. (ogs.) snakk; faiseur de -s en skrønemaker,
løgnhals; faire un å q. ville innbille en n.
contempl|ateur [kotÅpl-], -atrice, s. iakttager.
-atif a. & s. beskuende; innadvendt, grublende,
kontemplativ, -ation f. beskuelse; grubleri,
drømmeri; en devant fortapt i b. av. -er
v. 1. beskue, betrakte; ha for øie. 2. hengi
sig t. betraktninger, gruble.
contemporfain [k3tÅpor|æ] a. 1. (ogs. s.) sam
tidig, nulevende; moderne. 2. les -s samtiden.
-anéité f. samtidighet.
contemp|teur [kotÅp-] m. & a. forakter;
hånlig, -tible foraktelig.
conten|ance [k3tn-] f. 1. rumfang, omfang,
størrelse. 2. holdning; se donner une gi sig
en naturlig h., stive sig op; par for å gi sig
en naturlig h., cela lui sert de gjør hans h.
naturligere; faire bonne vise en fast h.;
bevare fatningen; perdre miste f. -ant a. &
m. (vase) kar som inneholder n., beholder.
contendant [kStÅdÅ] a. & m. stridende (part).
contenir [kStni-r] v. 1. rumme, inneholde,
omfatte. 2. holde (innenfor grenser), holde
tilbake; fg. (ogs.) holde i tømme, i age; be
herske, styre (lidenskaper); —q. dans le devoir
holde en til plikten.
content [k3tÅ] I. a. I. tilfreds, fornøid (de
med); de peu nøisom. 2. tilfreds, fornøid
(de med); glad (de over); se personne (12).
11. m. avoir son ha (fått) det en trenger.
contentjement [kstÅt|mÅ] m. i. tilfredshet (de
med); glede (de over); donner du å q. gjøre
en en glede; passe richesse t. er bedre enn
rikdom, -er v. stille tilfreds; se tilfredsstille
sine ønsker; nøies, være fornøid (de med).
contentieux [kotÅsjø] I. a. omstridt. 11. m.
tvistemålssaker.
contentif [kStÅtif] a. f som holder sammen.
contention [kdtÅsjo] f. (ånds)anspennelse.
contenu [k3tny] m. innhold.
conter [k3te] v. fortelle; ses (petites)
raisons å q. sette en inn i (alle) sine forhold;
que venez-vous me hvad er det De vil inn
bille mig? en å q. innbille en n.; gjøre kur
t. en; s’en faire (el. laisser) Ia sig dåre (snakke
rundt).
contest|able [k3tæst-] a. omtvistelig, -ant a.
Jur.; pl. stridende (parter), -ation f. 1. bestridelse;
innvending; mettre en bestride. 2. tvist,
trette, -e [-] f. sans übestridelig, -é a. om
stridt; (be)nektet. -er v. 1. bestride; (be)nekte.
2. tviste(s); gjøre innvendinger.
cont|eur [kot-], -euse s. 1. forteller; (de
chansons, fagots, sornettes) skrønemaker; (de
fleurettes) kurmaker. 2. eventyrdikter, novelle
forfatter.
context|e [kitækst] m. 1. sammenheng (i
tale, tanke), kontekst. 2. jur. tekst, -ure f. ]f
sammenfletning, vev; fg. ordning, sammenheng.
contig|u, -ue [k3tig|y] a. tilstøtende, nabo-;
étre -s støte op til hverandre; étre å støte
op til. -u’l’té [-inte] f. (innbyrdes) berøring,
naboskap.
contin|ence [kStin-] f. avholdenhet, kyskhet.
-ent I. a. 1. (ogs. s.) avholdende, kysk (pers.).
2. f vedvarende, stadig, jevn. 11. m. fastland,
kontinent, -ental [-Atal], pl. -aux, a. fastlands-,
kontinental.
conting|ence [k3tæ3-] f. i. (filos.) tilfeldighet,
mulighet. 2. berøring, -ent I. a. 1. (ogs. m.)
tilfeldig, mulig; (futur) mulighet. 2. (rett
messig) tilkommende. 11. m. 1. andel, part.
2. (troppe)kontingent.
continu [kotiny] a. sammenhengende, uavbrutt,
fortløpende, efter hverandre; vedholdende, sta
dig; fraction -e kjedebrøk. continu|ateur
[kotinu-], -atrice, s. fortsetter, -ation f. fort
settelse; forlengelse; varighet. -el a. vedvarende,
stadig, uophørlig. -er v. 1. fortsette (n.); bli
ved, gå videre (qc. med n.); forlenge; de, å
bli ved å; qc. å q., q. dans qc. la en (ved)bli
i. 2. (se) vare, bli ved, fortsette; forlenge
sig, strekke sig videre. -ité f. sammenheng,
kontinuitet, (uavbrutt) forbindelse, rekke; for
lengelse, vedvaren. continument [kotinymÅ]
av. uavbrutt.
contondant [kotodÅ] a. som kvester, stump.
contorsion [kotorsjo] f. (for)vridning; grimase.
contour [kotu-r] m. omriss, -krets, ytterlinje,
kontur, -né a. avrundet; krum; unaturlig,
skruet. -ner [-ne] v. 1. avrunde. 2. krumme;
forvri, -dreie (ogs. fg.) 3. gå rundt om, omgå.
contract|ants [kotrakt-] a. & m. pl. som
slutter overenskomst, kontraherende; kontra
henter. -e [-] a. gr. sammentrukket. -er v. I.
1. slutte (kontrakt, forbund, vennskap); opta
(lån); gjøre (gjeld); jur. kontrahere. 2. pådra sig,
få. 11. trekke sammen, -ile [-il] a. som kan
trekkes sammen, -ilité f. sammentrekkelighet.
contrac|tion [kotrak-] f. sammentrekning;
des traits ansiktstrekning. -tuel [-vjæl] a. kon
traktmessig. -ture [-tyr] f. 1. (søiles) innsnevring
oventil. 2. muskelstivhet.
contradic|teur [kotradik-] m. motsiger, -stan
der; jur. motpartens sakfører. -tion f. 1. mot
sigelse, -stand. 2. selvmotsigelse, motsetning.
-toire I. a. uforenelig (å med); (selv)motsigende;
jur. kontradiktorisk, med (efter) avhøring av
begge parter; conference foredrag m. disku
sjon. 11. m. (pl.) (direkte) motsetning(er).
contr|aignable [k3tr|æNabl] a. som kan tvin
ges; étre par corps hefte med sin person.
-aindre [-ædr] v. tvinge, nø(de) (å, de m. inf.
til å); q. par corps legge arrest p. ens pers.;
se tvinge sig (seiv), legge band p. sig. -aint
[æ] a. tvungen; innsnevret, genert; fg. tvungen,
unaturlig, stiv. -ainte [-æt) f. 1. tvang; trykk
(av klær); jur. par corps fengselsstraff;
par saisie eksekusjon. 2. arrestordre.
contraire [k3trær] I. a. motsatt; mot-; le
vent est v. er imot; å stridende mot;
skadelig, ugunstig for; étre å stride mot;
(prøve å) skade. 11. m. motsetning, det mot
satte; motsatt middel; (tout) au tvert imot!
au de (pp.) motsatt, -ment av. å (pp.)
(tvert) imot.
contralto [k3tralto] m. i alt.
contrapontiste [k3trapstist] m. $ kontra
punktist.
contrari|ant [kStrarj-] a. 1. erten. 2. ergerlig,
kjedelig, lei. -é I. part. 11. a. ergerlig (de over).
-er v. 1. motarbeide; hindre. 2. ergre, erte,
si cela ne vous -e pas hvis De ikke har n. imot
det. -été f. 1. motsetning, uforenelighet. 2.
motsigelse. 3. fortredelighet, leihet, ergrelse.
contrastjant [kStrast-] a. avstikkende, kon
trasterende. -e [-] f. (skarp) motsetning, kon
trast; faire = -er (1). -er v. 1. stå i (skarp)
motsetning (til h.; avec qc. til n.), passe dårlig
sammen. 2. stille i (skarp) m. til h., fremheve
(gi liv) v. motsetninger.
contrat [kStra] m. kontrakt, overenskomst.
contravention [k3travÅsj3] f. (lov)overtredelse.
contre [k3tr] I. pp. 1. imot, tett op til; attacher,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
