Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - craquer ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
craquer crever
fyrstikk, -er v. 1. knake, knirke; sprekke; fg.
(ogs.) stå p. svake føtter. 2. knepre. 3. skryte.
-erie [-ri] f. skryt, skrøne, -étement [-ætmÅ]
m. klapring, knitring; knepring. -eter [-te] v.
klapre, knitre; knepre, -eur, -euse, s. skryter,
skrønemaker.
crase [krA-z] f. 1. blanding av (legemets)
safter. 2. gr. sammentrekning (av 2 ords vokaler).
crassane [krasan] f. (sen) sukkerpære.
crasse I. a. f. [krA-s] 1. tykk, klebrig. 2.
skitten; krass; ignorance -e grov uvitenhet.
11. f. [kras] 1. smuss, skitt; fg. klossethet;
grovhet, lav herkomst: étre né dans la —;
gjerrighet. 2. pl. slagg; hammerskjell. crass|er
[kras-] v. smusse (især geværløp). -eux a. & s.
skitten; fg. lumpen, gjerrig (pers.).
cratére [kratæ-r] m. 1. (i oldtiden) skål (t.
vinblanding). 2. krater. 3. åpning, munning på
glassovn.
cravach|e [krava/] f. ridepisk, -er v. pryle m. r.
cravat|e [kravat] f. 1. halstørklæ, -bind,
slips. 2. (fane)sløife. 3. & taustropp. -er v.
gi halstørklæ (osv.) på; étre bien -é gå med
pent slips.
cray|eux [kræj-] a. krittholdig, kritt-, -on m. 1.
blyant; noir, rouge sort-, rødkritt. 2. tegne
måte. 3. blyants-, krittegning. 4. skisse, utkast.
crayonn|er [kræjon-] v. 1. tegne (m. blyant,
kritt). 2. skissere. 3. overtegne m. blyant
streker. -eur, -euse s. smører, dårlig tegner.
-eux a. krittaktig, -holdig.
créanc|e [kreÅ-s] f. 1. tiltro; donner å
skaffe t.; (ogs.) feste lit til; hors de usann
synlig. 2. lettre de kreditiv f. 3. (gjelds)-
fordring. -ier, -iére, s. kreditor; nanti pant
haver.
cré|ateur [kre-], -atrice, I. s. skaper; fg. (ogs.)
opfinner; recevoir son C- motta alterens sakra
ment. 11. a. skapende, skaper-, -ation f. 1.
skapelse; fg. oprettelse, dannelse; de nouvelle
nyskapt; (iron.) nybakt. 2. la skapningen,
(alt) det skapte. 3. (ånds)frembringelse, verk.
-ature [-aty-r] f. 1. skapning, vesen; person. 2.
(foraktelig) kvinne. 3. (ens) kreatur.
crec[elle [kres-] f. skralle, -erelle [-ræl] f. i
tårnfalk.
créche [kræ(-)J"] f. 1. krybbe. 2. barneasyl,
-krybbe.
crécy [kresi] m. (fin) gulrot.
crédence [kredÅ-s] f. anretningsbord; side
bord v. alter.
créd|ibilité [kred-] f. troverdighet. -it m. 1.
anseelse, innflytelse. 2. kreditt; faire å q.
(de qc.) la en få (n. på) k.; se poche (1); å
på k.; fg. forgjeves; lettre de kreditiv. 3.
kredittbank. 4. bevilling. 5. kredit(side); porter
qc. au de q. kreditere en n. crédit|er [kredit-]
v. kreditere (q. de qc. en n.). -eur I. m. kreditor.
11. a. compte regnskap hvori kredit er større
enn debet.
credo [kredo] m. (apostolisk) trosbekjennelse.
crédul|e [kredyl] a. & s. lettroende. -ilité f.
lett-troenhet.
créer [kree] v. skape; fg. (ogs.) uttenke;
stifte, oprette, danne.
crémaill|ére [kremAj-] f. 1. kjelekrok, skjer
ding; pendre la (fg.) holde innvielseslag;
innvie et nytt foretagende. 2. stang m. skår
(t. å anbringe n. i forskjellige høider); chemin de
fer å tannhjulsbane. -on m. liten skjerding.
crémation [kremAsjo] f. likbrenning.
créme [kræ-m] f. 1. fløte; krem; fouettée
fløteskum; fg. ordbram, klingklang; brulée
(renversée) karamellpudding; fg. la de qc.
det beste, blomsten av n.; prendre la de
qc. skumme fløten av n. 2. (søt) suppe (t. syke).
3. (fin) likør. 4. (toalett)salve, pomade. 5.
de tartre, renset vinsten. crém|er [kræm-] v.
avsette fløte, -erie [-ri] f. 1. melkeutsalg. 2.
lite spisested, kafé. -eux a. fløteholdig. -ier,
-iére, s. melkehandler(ske).
crémone [kremon] I. m. kremoneser (fiolin).
11. f. vindusstang (t. å åpne og lukke med).
créneau, pl. -x, [kreno] m. skytehull; (før)
murtinde. crénel|age [krenl-] m. riflet myntkant.
é a. 1. forsynt m. murtinder. 2. utskåret, takket.
-er v. 1. forsyne m. murtinder, skytehull.
2. gjøre innsnitt, takker i, skurer i. -ure f.
uttakking, utskjæring.
créole [kreol] a. kreolsk; C- s. kreoler(inne).
créosote [kreozot] f. kreosot.
crép|e [kræ-p] I. m. 1. flor, krep(p); sørgeflor.
2. kreppet, kruset hår. 11. f. pannekake, crépé
[kræpe] m. hårvalk, -er v. kruse, kreppe, crépi
[krepi] m. O puss.
crépin [krepæ] m. = saint- —.
crép|ine [krep-] f. 1. frynse. 2. (slaktekvegs)
nett. -ir v. O pusse, spekke, rappe; (å la
chaux) kalke, -issage m. spekking, pussing,
kalking, -issure [-isy-r] f. 1. = -issage. 2. =
crépi.
crépit|ation [krepit-] f. knitring; "f knaking
(av knokler); hivende lyd (i brystet), -er v.
knitre; hive.
crép|on [krep-] m. krepong (ull-, silkestoff).
-u a. kruset.
crépuscul|aire [krepyskyl-] a. tusmørke-,
skumrings-. -e [-] m. tusmørke, skumring.
cresane [krosan] f. = crassane.
cressjon [kræs-, kros-] m. karse; de fon
taine brønnkarse. -onniére f. karseseng, -plant
ning.
crétacé [kretase] a. krittholdig, kritt-.
créte [kræ-t] f. 1. (hane)kam; fg. lever la
sette nesen i sky; baisser la henge m. nebbet;
rabaisser la å q. stekke (snubbe) en. 2. topp
(p. fugler); fjærbusk. 3. kam, fremstående
kant; hjelmkam; berg-, bølgekam. 4. jfi| (samt
lige) mønesten; møne; murtak. 5. (grøfte)voll,
demning; X kant av brystvern. 6. takket bord,
brem. de-coq m. <f> hanekam.
crétin [kretæ] m. kretiner; idiot, crétinliser
[kretin-] v. gjøre (se bli) idiotisk, -isme m.
kretiners tilstand; idioti.
crétois [kretwa] a. kret(ens)isk; C- s. kret
(ens)er.
cretonne [kroton] f. kretong.
cretons [krotb] m. pl. fettavfall.
creus|age [krøz-] m. 1. graving, uthuling.
2. dyp gravering, -ement .[-mÅ] m. graving; ut
huling. -er v. (ut)grave; gjøre dypere, mudre
op (havn); huie ut, gjøre hui, fure; fg. utdype,
gå til bunns (i); se (ogs.) bli hui, dypere,
furet; se la tete, le cerveau bry bodet; se
å anstrenge sig med å.
creuset [krøzæ] m. 1. smeltedigel. 2. herd
(nederste ram i masovn.)
creux [krø] I. a. 1. hui: arbre —. 2. hui,
dyp; assiette -se dyp tallerken; chemin
hulvei; joues -ses, yeux innfalne kinn, øine.
3. hui, tom (ogs. fg.); avoir le ventre, I’estomac
—h. en tom mave, være skrubbsulten; drap
løst klæde; viande -se saftløst kjøtt, mager
kost; cervelle, tete -se tom hjerne. 11. av. sonner
lyde hult; songer falle i drømmerier.
111. m. 1. hulhet, hulning, huie, fordypning;
le de la main den huie h.; de l’aisselle
armhuling; de l’estomac hjertekule; se
sentir un dans l’estomac være skrubbsulten.
2. .& skibsrum; buk (i seil). 3. (stemmes) dybde,
bass. 4. støpeform. 5. fg. hulhet, tomhet.
crevass|e [krovas] f. revne, sprekk; kløft.
-er v. få t. å revne, sprekke; se revne, sprekke.
crevé [krove] I. part. av crever. 11. m. 1. (gros)
tyksak. 2. (petit) laps. 3. splitt, créve
cæur [kræfko-r] m. hjertesorg; ergrelse. crever
[krove] v. 1. revne, briste, springe (itu); (om
uvær) bryte løs; I’abcés a -é der gikk hull p.
bylden; fg. de (være nær ved å) revne, sprekke
av, (ogs.) strutte av; c’est å de rire det er
t. å le sig ihjel av; dans sa peau være smekk
fet, (ogs.) av sitt gode skinn. 2. styrte,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
