- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
86

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - crevette ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

crevette 86 croiser
dø (om dyr);F krepere. 3. sprenge, få t. å briste;
les yeux stikke 0. ut, gjøre blind, ødelegge 0.;
(ogs.) ligge like for nesen på en; le cæur
være hjerteskjærende, gå nær t. hjertet, q. de
proppe en med; un cheval sprenge en h. 4. se
briste, springe; forete sig; slite sig op.
crevette [krovæt] f. 1. reke. 2. flott, lettsindig
kvinne.
cri [kri] m. 1. skrik, rop; (ve)klage; jeter,
pousser les hauts -s klage høit, opløfte rama
skrik; n’avoir, ne jeter qu’un skrike, klage
uavbrutt; n’avoir qu’un aprés skrike uav
ladelig (el. enstemmig) på; de la conscience,
du cæur samvittighetens, hjertets røst. 2. ut
roping (av varer): les -s de Paris; (public)
offentlig kunngjøring (v. utroper); fg. almindelig
krav (el. protest); le dernier det aller nyeste,
høieste mote. 3. (dyrs) stemme, skrik. 4. piping,
skratting, skrasling. -age m. (offentlig) ut
roping. criailller [kriaj-] v. (stadig) skrike;
klage, hyle; (om penn) skrape, -erie [-ri] f.
skriking; klaging, hyling; skrål, -eur, -euse,
s. skrålhals. cri|ant [kri-] a. skrikende; fg. (ogs.)
himmelropende. -ard I. a. skrikende; sking
rende; grell; dettes -es klattgjeld (som man
stadig kreves for). 11. s. skrålhals.
cribl|age [kribl-] m. sikting, -e [-] m. sikt,
såld. -é a. 1. siktet. 2. hullet; de full av
(huller); de dettes i bunnløs gjeld; -er v.
1. sikte (n.), sælde. 2. gjennemhulle, gjennem
bore (mange ganger); de (ogs.) overvelde
med. -eur, -euse, s. en som sikter, -ure f. sikt
avfall, sikter; siktemaskin.
cric [kri] m. donkraft.
cric(crac) [krik(krak] I. knikknakk! 11. m.
knekk.
cricket [krikæ] m. kriket (spill).
cri(-)cri [krikri] m. 1. & siriss. 2. krikri
(leketøi).
cri|ée [kri-] f. (vente å la) offentlig auk
sjon, -er v. 1. skrike; rope; klage høit; qc.
, skrike, rope n. (ut); qc. å q. (ogs.) snakke
alvorlig til en, skjenne på; famine, misere
klage over stor nød; se vengeance (1); au
feu, au voleur rope brand, stopp tyven! (å)
la faim, å I’injustice klage (høit) over s., u.;
aprés rope efter; på; ogs. (= contre)
rope (op) imot, klage høit over. 2. utrope (of
fentlig); rope ut (varer). 3. (om dyr), skrike,
pipe; gi los (om hund). 4. skrike, pipe, knirke,
knake, -erie [-ri] f. skriking, roping, skrål.
-eur, -euse s. 1. skrik-, skrålhals. 2. ut-, op
roper; gateselger.
crime [krim] m. forbrytelse, brøde; tenir å
regne for en f.; faire å q. un de qc. legge en
n. til last. criminal|iser [kriminal-] v. henvise
(fra civilretten) t. kriminalretten. -iste m.
kriminalist, kriminalrettskyndig. criminel [kri
minæl] I. a. 1. forbrytersk (pers. el. handling).
2. kriminal, kriminal-. 11. s. 1. forbryter(ske).
2. (m.) au for kriminalretten; grand, petit
kriminal-, politirett(s-område).
crin [kræ] m. 1. (manke-, hale)hår; F.& poet.
(hode)hår; å tous -s m. lang man og hale; (om
pers.) med langt hår og skjegg; fg. fullblods;
vill; se prendre aux -s komme i hårene p. hv.;
comme un arrig. 2. (crépi) krøllhår;
végétal plantetrevler, tang (t. stopp); (tissu
de) hårduk; gant de frottérhanske.
crincrin [krækræ] m. dårlig fiolin(spiller).
crin|ier [krin-] m. hestehårsarbeider. -iére f.
1. manke; fg. (ogs.) (hode)hår. 2. hestehale
(p. hjelm), -oline [-olin] f. 1. hestehårsduk.
2. krinoline.
crique [krik] f. 1. (liten) vik, kile. 2. pl. X
graver, gjennemskjæringer (som forhindring).
criquet [krikæ] m. I. i 1. gresshoppe. 2.
siriss. 11. 1. øk. 2. spirrevipp. 3. skvip (dårlig
vin). 111. = cricket.
crise [kri-z] f. 1. krise, krisis, vendepunkt
(f &Jg-)- 2- (nerve)anfall.
crisp|atlon [krisp-] f. krusning, krymping; f
trekning; fg. donner des -s = crisper les nerfs.
-er v. kruse, krympe; sammen-, fortrekke; fg
(les nerfs, q.) gjøre utålmodig, irritera;
étre -é, se bli utålmodig, irritert.
crispin [krispæ] m. 1. lystig tjener (i fr. lyst
spill) fg. skøier. 2. kort kappe.
crist|al [krist-], pl. -aux, m. 1. J$ & (J* krystall;
naturel, de roche bergkrystall. 2. krystall
(glass); pl. krystall-, slepne glassting. cristall|erie
[kristal|ri] f. krystallvarefabrik(asjon). -in I. a.
1. krystallinsk, krystall-. 2. krystallklar; f
lentille -e = 11. m. krystallinse. -isable [-iza(-)bl]
a. som kan krystallisere, -isation f. krystal
lisering (ogs. = krystallklump); eau de
krystallvann. -iser v. 1. krystallisere. 2. (se)
krystallisere(s); fg. anta fast, avsluttet
form. -ographie [-ografi] f. krystallbeskrivelse.
crit|erium [krit|erjom] m. kriterium; kjenne
tegn, særkjenne (de på), -icisme [-isism] m.
(filosofi) kritisk system. critiqu|able [kritik-]
a. som kan kritiseres, daddelverdig. -e [-] I. a.
1. kritisk, avgjørende, farlig (f & fg.). 2. kri
tisk, prøvende; dadlesyk. 11. m. kritiker,
(kunst)dommer. 111. f. kritikk; daddel, -er v.
kritisere, bedømme; dadle, -eur m. (smålig)
kritiker, kritikksyk pers.
croass|ement [kroas|mÅ] m. (ravne)skrik. -er
v. skrike.
croate [kroat] a. kroatisk; C- s. kroater(inne).
crocl [krok] int. krakk! faire knase, knake.
croc2 [kro] m. 1. hake, krok (p. skaft); grev;
mettre, pendre au (fg.) legge p. hyllen,
opgi; moustaches en —, -s (de moustache)
opbøide knebelsbarter. 2. hjørnetann (p. dyr);
(krepse)klo. croc [krok] -en-jambe m. faire,
donner un å spenne ben (krok) for. croch|e
[kror] f. J- Vs note; double 1/le n. -et m. 1.
(liten) hake, krok; dirk; heklenål. å preser
bismer; hakke, grev; å bottines støvle
knapper. 2. pl. bæreseler, åk; étre aux -s de q.
leve p. ens bekostning. 3. veisving. 4. typ.
(kantet) klamme. 5. & hjørnetann; gifttann.
crochetjable [kroft-] a. som kan dirkes op.
-age m. 1. opdirking. 2. ophakking. -er v.
dirke op; bryte op; F se slåss, -eur m. 1.
innbruddstyv. 2. bærer, sjauer; santé de
hestenatur. crochu [krojy] a. kroket; fg. avoir
les mains -es, les ’ongles -s være langfingret,
skrape til sig. i
crocodile [krokodil] m. krokodille.
crocus [kroky(-)s] m. <f safran, krokus.
croire [krwA-r] v. 1. tro (n., en); mene, anta;
du talent å q. tro at en har t.; q. qc. anse,
holde en for n.; qc. de q. tro n. om en; trop
de q. ha altfor høie tanker om en; en q.
tro en (det han sier); å I’en —, s’il faut l’en
hvis man skal tro ham; si vous m’en croyez
hvis De vil tro mig, lyde mitt råd; s’en
følge sitt eget hode, ha høie tanker om sig seiv;
se faire skaffe sig tiltro; je crois bien det
skulde jeg mene; c’est å det er trolig nok;
en skulde virkelig tro; croyez-vous (quel temps)
kan De tenke Dem (slikt skrekkelig vær);
croyez cela et buvez de l’eau det kan De jo
gjerne tro hvis De vil. 2. tro, være troende.
3. å qc, å q. tro på (sannheten; tilværelsen
av) n., en. 4. en q. tro på, ha tillit til en;
en soi ha selvtillit.
crois|ade [krwAz-] f. korstog, -é I. part. (se
-er). 11. a. 1. over kors, korslagt; avoir les
bras -s (fg.) legge hendene i skjødet; rimes -s
vekselrim; X feu(x) -(s) kryssild. 2. som har
tatt korset. 111. m. 1. korsfarer. 2. vendvevd
tøi. -ée f. 1. vindu. 2. veiskille, korsvei.’ 3.
tverrskib (i kirke). -ement [-mÅ] m. 1. kryssing
(ogs. rasekrysning). 2. gate (vei)kryss. -er v.
1. krysse, legge over kors; la baionnette
felle gevær; le fer krysse klinge; duellere;
(se) les bras (fg.) legge hendene i skjødet.
2. krysse, komme p. tvers av, fg. q. krysse

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free