- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
88

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - cuisiner ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

cuisiner 88 cycle
fg. tillaging, sammenbrygging; manøvrer, -er
v. 1. lage mat, koke. 2. lage; fg. innrette, arran
gere, lage sammen; gjøre (en anklaget) myk.
-ler m. kokk. -iére f. 1. kokkepike. 2. kokeovn
3. (blikk)stekepanne.
cuiss|ard [kqis-] m. lårskinne (X & f), -e
[-] f. lår; lårstykke. -eau m. lårstykke av kalv.
-e-madame f. avlang pære.
cuisson [kuiso] f. 1. koking, steking, baking;
pain de hjemmebakt b. 2. brenning (av
leirsaker, kalk). 3. brenning, svie.
cuissot [ktriso] m. lårstykke av dyr (vilt).
cuistre [kqistr] m. pedant; tølper.
cu|it [ku-] I. part. (se cuire). 11. a. F ruinert,
ferdig, -ite f. 1. koking (av såpe, sukker). 2.
brenning (av porselen, tegl); maltre de tegl
brennermester. 3. inndamping. 4. rus; prendre,
se donner une drikke sig full.
cuivrage [kqivra-3] m. forkobring. cuivr|e
[kiri-vr] m. 1. (rouge) kobber; (jaune)
messing; blanc nysølv. 2. kobberstikk. 3.
J" pl. messinginstrumentet -é a. 1. forkobret.
2. kobberfarvet; kobber-. 3. (om stemme)
metallisk, klangfull, -er v. forkobre, belegge
m. kobber. -eux a. kobberaktig, kobber-.
cul [ky] m. 1. ende, bak, rumpe, gump;
par-dessus tete med baken i været; étre
å v. i knipe (fg.); avoir le rompu så vidt
kunne slepe sig avsted; montrer le ta foten
p. nakken; (ogs.) være fillet; se trouver entre
deux selles le par terre sitte mell. to stoler
(pent i det); tenir q. au et aux chausses
forfølge en; rote op i ens privatliv; gou
dronné matros; de plomb treg fyr; (stille
sittende) sliter. 2. bunn, ende, underdel, fot;
(vogns) bakfjel; sur (le), å p. enden, opreist.
culasse [kylas] f. 1. bakstykke, bunnstykke
(i skytevåben); fusil, canon å charger par
Ia bakladningsgevær, -kanon. culbutle
[kylbyt] f. kollbøtte; fg. fall; fallitt; faire
a gjøre en k.; bli jaget fra sin stilling, -er
v. 1. gjøre en"kollbøtte; dumpe ned; fg. gå i
vasken; bli jaget fra sin stilling. 2. velte, kaste
omkull, fg. styrte, ødelegge. -Is m. dynge,
virvar. cul-de|jatte [kyd-] m. krøpling.
-lampe m. 1. fifa nedhengende ornament; kar
napp. 2. vignett (v. slutten av et kapitel).
-sac m. blindgate; fg. stilling som ikke fører
til n. culée [kyle] f. (bros) endepillar; d’arc
boutant hvelvingspillar; stubbe.
culin|aire [kylin-] a. kjøkken-, koke-, kuli
narisk.
culmin|ant [kylmin-] a. kulminerende; point
kulminasjonspunkt ($); høieste punkt, topp
punkt. -ation f. $ kulminasjon, -er v. $ kul
minere.
culot [kylo] m. 1. nederste del (av kirke
lampe, vievannskar, projektil). 2. beger-, stengel
ornament. 3. bunnfall (i smeltedigel); tobakks
skorpe (i pipe). 4. yngste unge (barn, medlem).
culott|age [kylot-] m. innrøking av en pipe.
-e [-] f. 1. (ogs. pl.) (kne)bukser; de peau
Skinnbukser, (fg.) stiv (gammel) militær; elle
porte la hun er herre i huset. 2. lårstykke
(av okse); gumpstykke (av fjærkre). 3. (for
bindelses)rør. 4. stadig uhell (i spill). 5. F prendre,
se donner une drikke sig full. -er v. 1. gi
bukser på; sy bukser (q. til en). 2. innrøke
(pipe); nez -é rød n. (av drikk); se (le nez
drikke sig full. -ler, -iére, s. lærvarefabrikant;
(f. ogs.) buksesyerske.
cul|pabilité [kyl-] f. straffskyldighet, skyld.
culte [kylt] m. (guds)dyrkeise; fg. forgudelse;
ærefrykt, beundring (de for); avoir le de
elske, tilbe. 2. (divin) gudstjeneste, kultus;
religion; liberté des -s religionsfrihet, ministére
des -s kirkeministerium. cultiv|able [kyltiv-]
a. dyrkbar, -ateur, -atrice I. s. 1. jordbruker,
landmann. 2. (m.) lett plog, hvppeplog. 11. a.
jordbruks-, -er v. 1. dyrke (jord, planter). 2.
dyrke, gi sig av med: les arts; I’amitié
de omgås med; q. prøve å bevare ens vel
vilje, holde sig gode venner m. en. 3. (ut)danne,
utvikle, culture [kyltyr] f. 1. dyrkning, avl,
drift; la grande det store jordbruk. 2. gft.
dyrkede marker, akrer; (kultur)planter. "3.
dyrking (av videnskap, kunst). 4. (ut)dannelse;
sans udannet.
cumin [kymæ] m. «f- karve.
cumul [kymyl] m. ophoping (av flere embeder,
rettigheter). -ard m. en som har flere lønnede
stillinger. -atif a. jur. forenende, forøkende.
-er v. forene, ha flere embeder samtidig.
cunélforme [kyneiform] a. kiledannet, kile-.
cunette [kynæt] f. renne (i kloakk, grav),
avløpsrenne.
cupid|e [kypi(-)d] a. begjærlig, pengegrisk.
-ité f. begjærlighet, pengegriskhet.
cupule [kypyl] f., ty skål (om frukt).
curacao [kyraso] m. kyraså.
cur|age [kyr-] m. rensing; opmudring. -atelle
[-atæl] f. vergemål, formynderskap. -ateur,
-atrice, s. verge, formynder, kurator, -atif a.
helbredende.
curcuma [kyrkyma] m. ty gurkemeie.
cur|e [kyr] f. 1. (før) omsorg; n’avoir de
ikke bry sig om. 2. katol. sogne-, prestekall;
prestegard. 3. lægebehandling, kur; faire une
bruke en k. -é m. kat. (sogne)prest; monsieur
le hr. pastor, pastoren, cure-dent m. tann
stikker.
curée [kyre] f. (jakt) Inmdenes part (av viltet);
fg. bytte, vinning; faire de styrte sig over,
gjøre t. sitt bytte; (mettre) en (gjøre) lysten
(efter bytte); des places embedsjakt.
cure|-m6le m. muddermaskin (pram).
-ongles m. neglerenser. -oreille m. øreskje.
cur|er [kyr-] v. rense; mudre op; skjære bort
(visne el. skadelige skudd). -eur m. (brønn-,
kloakk-, kanal)renser.
curial [kyrjal], pl. -aux, a. sogne-, preste-;
maison -e prestegard.
Curie [kyri] f. 1. kurie (i det gl. Rom). 2.
la (romaine) den romerske kurie, pavelige
regjering.
curi|eux [kyrj-] I. a. 1. vitebegjærlig, nys
gjerrig (de efter). 2. merkelig, underlig; interes
sant. 11. s. 1. vitebegjærlig, nysgjerrig pers.;
kunstelsker, libhaber; tilskuer. 2. (m.) det
merkelige, underlige, -osité f. 1. vitebegjærlig
het, nysgjerrighet; avoir la de være nys
gjerrig efter, ha lyst til. 2. merkelighet; pour la
du fait for kuriositetens skyld, for å få mere
greie på saken. 3. kuriositet, merkelige ting,
sjeldenhet, raritet, severdighet.
curs|eur [kyrs] m. skyver (p. linjal, passer
osv.), -if a. (& f.) hurtig, flytende; (écriture)
-ve kursivskrift, hurtigskrift.
cuscute [kyskyt] f., ty nesle.
cuspidé [kyspide] a., ty spiss og stiv (om
blader).
custode [kysto(-)d] I. m. 1. klosterforstanders
vikar. 2. opsynsmann (i ital. museer]. 11. f.
monstransdekke.
cut|ané [kyt-] a. hud-, -icule [-ikyl] f. overhud.
cutter [ko-tr] m. & kutter.
cuvage [kyva-3] m. (vin)gjæringsprosess. cuv|e
[ky-v] (stort) kar, balje, stamp; X fosse å fond
de grav m. bratte sider; F diner å fond de
spise en bedre middag, -eau m. (lite) kar.
~ée f. innhold av kar; brygg; fg. de la méme
av samme tønne, -elage [-la-3] m. 1. fortømring
(av sjakt), murverk. 2. innsetting av rør (i
artesisk brønn), -eler [-le] v. klæ, føre (sjakt).
-er v. 1. stå og gjære (vin). 2. F son vin
sove ut rusen; sa colére la sin vrede gå over.
-ette f. vaskefat, kum, bekken, skål, beholder;
avløpstrakt på takrør; kule på barometer;
plate (over urverk); marbre å (svakt uthulet)
marmor(bord)plate. -ier m. vaskebalje, bøkekar.
cyanogéne [sjano3æ-n] m. <J~ cyan.
cycl|amen [sikl|amæn] m., ty alpefiol. -e [-]

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free