Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - débâtir ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
débåtir 91 décadi
débåtir [debAtir] v. I. rive ned (bygning). 11.
trekke ut tråkletråd.
débatt|re [debat|r] v. 1. se slå (fra) om
sig, stritte imot; se contre kjempe mot,
med. 2. drøfte, debattere; strides om. -u a.
omstridt; å prix t. übestemt pris, und.
pruting.
débauch|e [debo-J*] f. 1. svir, utskeielse, ran
gel, pl. utsvevelser; faire skeie ut; svire;
de ødsling med; d’imagination tøilesløs
fantasi. 2. svir, lag. -é a. & s. utsvevende (pers.)
-er v. lokke bort (fra en, fra arbeide); lokke,
forføre; se la sig lokke; skeie ut. -eur, -euse,
s. forfører(ske).
debet [debæt] m. f debet, gjeld, restanse.
débile [debil] a. svak, skrøpelig, kraftløs.
débilitjant a. & m. svekkende (middel), -ation
f. svekkelse. -é f. svakhet, kraftløshet. -er v.
svekke.
débine [debin] f. pengeknipe.
débi|t [debi] m. I. 1. avsetning; étre de
finne a. 2. (tobakks-, vin)utsalg. 3. tilhugging
(av tre), opskjæring (av kjøtt). 4. vannføring.
5. foredrag(s-måte). 11. f debet(side). -ter
[-te] v. I. 1. avsette (varer); seige (i detalj),
skjenke ut (vin); fg. snakke for (sine varer);
foftelle (nyheter). 2. skjære (sage) i stykker
(til salg). 3. gi (vann, gass, om kilde, ledning).
4. fremsi, foredra; iron. kramme ut. 11. "f" opføre
på debetsiden; q. de qc. debitere en for n.
-teur, -teuse, s. en som farer med sladder,
(nyhets)kremmer(ske). -teur, -trice, I. s. skyld
ner. 11. a. compte debetkonto.
déblai [deblæ] m. 1. graving, rydding (av
jord). 2. (utgravet) jord, grus. -ement [-mÅ]
m. rydding.
déblatérer [deblatere] v. (contre) skjelle ut,
tordne (imot).
déblayer [deblæje] v. 1. rydde (de for). 2.
rydde bort.
déblo|cage [deblo|ka-3] m. slutt på blokade.
-quer [-ke] v. I. heve b.; se—sprette ut av
hullet. 11. sette inn manglende eller gale ty
per.
déboire [debwa-r] m. (übehagelig) ettersmak;
fg. efterveer, skuffelse, ergrelse.
débois|ement [debwaz|mÅ] m. avskogning.
-er v. avskoge, rydde for skog.
déboit|ement [debwat|mÅ] m. f forvridning.
-er v. ta fra hverandre (ur, rør); f forvri;
få av ledd.
débond|er [debod-] v. 1. ta tappen av (tønne);
la (en dam) renne ut; (se) renne (tønne);
son cæur, se lette sitt hjerte. 2. strømme
ut. 3. skaffe (el. ha) avføring, -onner v. ta
tappen av.
débonnair|e [debonæ-r] a. (altfor) føielig;
Louis le D- Ludvig den fromme, -eté [-te] f.
føielighet.
débord [debo-r] m. (mynt)rand; (vei)kant;
kanting. débord|é [debord-] a. & s. utsvevende
(pers.), -ement [-omÅ] m. oversvømmelse; fg.
(ogs.) syndflod, strøm (av n.); (des mceurs)
utsvevelser. -er v. 1. (se) gå over sine bredder,
flyte over, strømme inn; fg. (ogs.) utbre sig;
se en utslynge en strøm av. 2. rage frem, ut
(qc. over n.);’fg. overfløie, -velde. 3. le drap,
la couverture, le lit (ogs. se —) folde ut, laken,
teppe, få sengen i ulage. 4. ta kant(ing) av (n.).
5. & legge (årene) inn; une embarcation,
(se) sette av (m. båt); la voile fire skjø
tene; le navire ta plankehuden av.
débott|é [debot-] m. det øieblikk en trekker
støvlene av; au straks ved hjemkomsten.
-er I. v. dra støvlene av (en). 11. m. = -é.
débouchjé [debuf-] m. utgang av, munning;
(bro)åpning; fg. (ut)vei, middel; f middel til
avsetning, marked. -ement [-mÅ] m. optrekking
av kork, rensing (av tilstoppet rør), -er v. I.
ta korken av (n.), trekke op (flaske); rense
(rør, pipe); q. åpne ens forstand; F skaffe
en avføring. 11. slippe ut, komme ut (fra en
snevring); munne ut.
déboucler [debukle] v. 1. spenne op; se
gå op (spenne). 2. (les cheveux de) q. kjemme
ut krøllene; gjøre håret pjusket; se bli pjus
ket.
débouler [debule] v. fare avsted; styrte,
rulle ned; F nedkomme.
débouqujement [debuk|mÅ] m. utseiling av
et trangt seilløp(-led). -er v. seile ut av et
sund.
débourber [deburbe] v. 1. mudre op. 2. dra
op av mudderet; rense (metall) for mudder;
se slippe op av m.; vanne ut fisk for å få
vekk muddersmak.
débourrer [debure] v. 1. skrape hårene av
huder. 2. ta stopp ut av; trekke ut forladning
av; kare, banke ut (pipe). 3. få skikk p. (en);
se bli slankere; få skikk på sig (i vesen).
débours [debu-r] m. (pl.) forskudd, utlegg;
omkostninger. débours|é [deburs-] m. utlegg.
-ement [-omÅ] m. utbetaling, -er v. gi, legge
(penger) ut.
debout [d(o)bu] av. opreist, stående; tomber
komme ned p. benene (ogs. fg.); étre stå,
v. oppe (av sengen); v. i live; —! stå op! mettre
reise, jage op (et dyr); ce raisonnement
ne tient pas står på svake føtter, holder ikke
stikk, f passer gå igjennem som transitt
gods; & å stikk imot; vent motvind.
débouter [debute] v. jur. q. de sa demande
avvise ens klage.
déboutonner [debutone] v. 1. (q.) knappe
op; (manger, rire) å ventre -é hjertelig; se
knappe op; gå op (f. eks. snipp); utøse sitt
hjerte. 2. ta knappen av (florett).
débraill|é [debrAJ-] I. a. & s. uordentlig,
upassende, uanstendig (klædd), skjødesløs; tvang
løs (pers.). 11. m. uanstendighet. -er v. se
blotte sig upassende; optre skjødesløst.
débrayer [debræje] v. koble ut.
débredouiller [debroduje] v. 1. (i triktrak)
hindre i å vinne dobbelt. 2. bringe på fote;
(se) komme p. f.
débrid|é a. tøilesløs. -ement [-mÅ] m. 1. det
å ta bisselet av. 2. f snitt (i byld, sår), -er v.
1. ta bisselet (tømmen, bandet) av; sans
uavbrutt. 2. avlire, gjøre av i en fart. 3. f
gjøre innsnitt i.
débris [debri] m. (pl.) brott, stump(er), av
fall, levning(er); ruin(er).
débrocher [debroje] v. I. ta av spiddet. 11.
ta omslaget av (bok).
débrouill|ard [debruj-] a. & s. (en) som for
står å klare sig. -ement [-mÅ] m. utgreiing;
opklaring. -er v. greie ut; finne ut av, (op)-
klare; se greie sig; bli klarere; klarne op.
débrut|ir [debryt-] v. avslipe, -issement m.
avsliping.
débucher [debyje] v. 1. (om vilt) forlate sitt
leie. 2. jage op (dyr). débusqu|ement [debusk|o
mÅ] m. fordrivelse (fra en stilling), -er v. X
fordrive, jage ut.
debut [deby] m. 1. (i spill) første kast (el.
støt). 2. første forsøk, første optreden, debut.
3. begynnelse, innledning. début|ant [debyt-],
-ante, s. begynner, debutant(inne). -er v. I.
1. (i spill) gjøre første kast, støt. 2. gjøre sitt
første forsøk, optre første gang, debutere. 3.
begynne (par med). 11. slå (en kule) bort fra
målet.
deca [d(o)sa, tsa] av. (en, par) på denne
side; el dela hit og dit, frem og tilbake; en
de, par på denne siden av.
décachet|age [dekaj"t-] m. det å bryte segl,
åpning av brev. -er v. bryte seglet, åpne (brev).
décade [deka(-)d] f. dekade, antall av 10 (i
republik. kalender: uke p. 10 dager).
décadence [dekadA-s] f. forfall(s-tid); tomber
en gå nedover, forfalle.
décajdi [deka-] m. 10de ukedag (i republik.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
