- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
92

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - décaèdre ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

décaédre 92 déclamer
kalender), -édre [-æ-dr] a. & m. dekaeder (flate
med 10 sider), -gone [-gon] m. & a. tikant;
tikantet. -gramme m. dekagram (10 gram).
décaisser [dekæse] v. ta ut av kasse.
décaler [dekale] v. ta kile (kloss) bort.
déca|Htre [deka-] m. dekaliter (10 liter).
-logue m. bibl. de ti bud.
décalotter [dekalote] v. ta kalott (overdel)
av, avdekke.
décalqu|e [dekalk] m. overføring av kalkering.
-er v. overføre en k. på.
décamétre [dekamæ()tr] m. dekameter (10
meter).
décamp|ement [dekÅp|mÅ] m. opbrudd (fra
leir), -er v. 1. bryte leir. 2. stikke av.
décan|al [dekan-], pl. -aux, a. dekan(ats)-.
-at m. dekanat, forstanderverdighet.
décant|age [dekÅt-] m., -ation f. omhelling,
avklaring (av en væske), -er v. helle om for å
avklare, -eur m. apparat til å klare en væske.
décapfage [dekap-] m. rensing, puss (av
metall), -er v. rense, pusse (metall).
décapit|ation [dekapit-] f. halshugging, -er v.
halshugge; hugge toppen av, fg. gjøre hodeløs,
berøve leder.
décapodes [dekapo(-)d] m. pl. tibente kreps
dyr.
décarémer [dekareme] v. se gjøre sig til
gode efter fasten.
décarreler [dekarle] v. bryte op gulvfliser.
décasyllab|e [dekasil(l)ab] a. & m. tistavelses
(vers), -ique a. = -e.
décat|ir [dekat-] v. dekatere, ta appreturen av,
krympe, fg. ta glansen av. -issage m. dekatering,
krymping, -isseur m. dekaterer.
décav|é [dekav-] a. & s. ruinert (spiller), -er
v. blanke (en).
décéd|é [desed-] a. & s. avdød, -er v. avgå
ved døden, dø.
déc|élement [des-] m. angivelse, avsløring,
åpenbaring. -eler [-le] v. røbe, angi, avsløre.
décembre [desÅ-br] m. desember.
décemment [desamÅ] av. av décent.
décemvir [desæmvir] m. decemvir. -al, pl.
-aux, a. decemvir-. -at m. decemvirat, timanns
råd.
décence [desÅ-s] f. sømmelighet, ærbarhet.
décenn|al [desæn-], pl. -aux, a. tiårig, tiårs-.
décent [desÅ] a. passende, sømmelig, ærbar.
décentralis|ation [desÅtraliz-] f. decentrali
sasjon, fordeling (av makten, styrelsen). -er v.
decentralisere, fordele (m., s.).
déception [desæpsjS] f. skuffelse, bedrag.
décercler [desærkle] v. ta tønnebånd av.
décerner [desærne] v. 1. jur. bestemme
rettslig. 2. tilkjenne (belønning).
décés [desæ] m. død(s-fall).
décev|ant [desv-] a. skuffende, bedragersk.
-oir v. skuffe, bedra.
déchalnjé [de/æn-] a. løs(sluppen). -ement
[-mÅ] m. befrielse for lenker, løslatelse; fg.
heftighet, raseri, storm, -er v. løse, slippe løs
(av lenker); se bryte sine lenker; slippe løs;
rase.
déchanter [de/Åte] v. stemme tonen ned;
(fg.) slå av p. krav.
déchaperonner [de/aprone] v. ta hetten av
(falk), skråtak av (mur).
décharg|e [de/ar3] f. 1. avlesing, utlossing;
uttømmelse (ogs. f); avløp; (lieu de) losse
plass; (chambre de) pulterkammer. 2. $ ut
ladning. 3. X salve; faire une avfyre en s.;
de coups de båton drakt pryl. 4. fg. lettelse,
lette. 5. jur. frikjennelse; témoin å forsvars
vidne; å la de q. til forsvar, undskvldning
for en. 6. kvittering, bevis; f decharge; av
skrivning (av beløp); porter en føre til
inntekt, avskrive (beløp). 7. (avgifts)stempel
(p. sølvtøi). -ement [-oml] m. avlesing, lossing;
X det å ta ut ladningen, -er v. 1. lesse av,
losse; komme ut (ogs. f); gi avløp; se dans
ha avløp til, falle ut i; sa colére, sa bile
utøse sin vrede, galle (sur q. over en); se ratel ;
un coup (de båton) å gi et slag. 2. $ utlade.
3. X avfyre; ta ladningen ut av. 4. ta byrden
av, lette (ogs. fg.: son cæur); q. de ta
(en byrde) av en, fg. frita (lette) en for; se
de qc. sur q. lesse n. over p. en. 5. jur. vidne
til fordel for; d’accusation frikjenne. 6. f
kvittere i (en bok), på (en liste); un compte
d’une somme avskrive et beløp p. en konto.
7. beskjære (et tre). 8. smitte av, (om blekk,
farve ogs.) løpe utover.
décharn|é [de/arn-] a. avpillet, mager (ogs.
fg.); sterkt beskåret (tre), -er v. gjøre mager.
déchaumer [de/ome] v. pløie op stubbmark.
déchauss|é [de/os-] a. barbent. -ement [-mÅ]
m. blottlegging av røtter, av fundament, -er
v. 1. ta sko, strømper av (en); (n’étre pas)
digne de q. verdig til å løse ens skobånd;
se ta skoene av sig; løsne (om tann). 2.
blotte rottene på (trær, tenner); grave vekk jord.
déche [dæ/] f. pengeknipe, armod, elendighet;
battre la være p. knærne.
déch|éance [de/|eÅ-s] f. fall; unåde; avset
telse (av fyrste); jur. fortapelse; inndragning.
-et m. 1. svinn, forringelse; tilbakegang; il y
a du (sur la flasse) det er gått tilbake. 2.
pl. avfall; -s de coton pussegarn.
décheveller [dejovle] gjøre håret pjusket.
déchiffr|able [de/ifr-] a. som kan tydes, lese
lig, -ement [-gmÅ] m. tydning, dechiffrering.
-er v. tyde, dechiffrere; fg. tyde, gjennemskue;
«T lese (noter); spille (synge) fra bladet, -eur,
-euse, s. (skrift)tyder; noteleser.
déchiquet|er [de/ikt-] a. 1. skjære, klippe,
tunge ut. 2. skjære, hakke, flenge i stvkker.
-ure f. utskjæring, utklipping.
déchir|age [dej"ir-] m. ophugging; ophugget
tømmer, -ant a. hjerteskjærende; (om lyd)
skjærende, -é a. 1. iturevet, fillet; n’étre pas
trop holde sig ganske godt (for sin alder).
2. fy innskåret, takket, -ement m. 1. sund
riving. 2. skjærende smerte. 3. pl. partistrid,
splittelse. -er v. skjære, slite, rive i stykker;
rive hull i; rive i stykker klærne på (en); hugge
op (tømmer); bite av (patron); fg. l’oreille,
le cæur skjære i ø., h.; q. (å belles dents),
la réputation de q. rakke ned p. en la
toile fyre uregelmessig, -ure f. rift, flenge;
faire une å rive en f. i.
déch|olr [de/-] v. komme i forfall, falle, synke,
dale (fg.); de miste, -u a. i forfall, sunket,
fallen; de berøvet; (du tråne) avsatt.
décid|é [desid-] a. 1. bestemt, fast; å
bestemt på. 2. avgjort, utpreget, -ément av.
avgjort, bestemt; il est fou han må bestemt
være gal. -er v. bestemme, beslutte, avgjøre,
vedta; de, sur treffe en avgjørelse i, om;
bestemme, avgjøre; (q.) å bestemme, formå
til; se pour bestemme (el. erklære) sig for.
décij gramme [desi-] m. decigram (7io gram).
-Iltre m. deciliter (7io liter).
décim]able [desim-] a. tiendepliktig. -al, pl.
-aux, a. titalls-, decimal-. -ale f. decimal; d.-
brøk. -ation f. decimering. -e [-] m. 7io (franc);
ekstraskatt; (teaters) avgift til fattigvesenet.
-er v. decimere, utta (drepe) hver tiende av;
uttynne, forminske sterkt.
décimétre [desimæ(-)tr] m. decimeter.
décintrer [desætre] v. a ta bort stillaset
under et hvelv.
décis|if [desiz-] a. 1. avgjørende. 2. bestemt,
myndig, kort. -ion f. 1. avgjørelse, bestemmelse.
2. bestemthet, besluttsomhet. -oire a. jur.
avgjørende.
déclam|ateur [deklam-] I. m. deklamator, høi
travende taler, forfatter. 11. a. deklamerende;
høitravende. -ation f. deklamasjon; svulst.
-atoire a. deklamatorisk. déclamer [deklAme]
v. deklamere, foredra (m. patos); contre
ivre imot.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free