Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - déclancher ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
déclancher 93 découvert
déclar|atif [deklar-] a. (jur.) (de) som
erklærer, konstaterer, -ation f. erklæring, til
kjennegivelse; anmeldelse, angivelse; forklaring
(for retten); f (spesifisert) opgivelse, deklara
sjon; (d’amour) kjærlighetserklæring.
obligatoire selvangivelse; faire la de erklære,
kunngjøre, -atoire a. jur. erklærende, formelig.
-er v. 1. erklære; kunngjøre; anmelde, angi,
opgi, deklarere. 2. erklære (en, n.) for (å være):
q. coupable, la séance (møtet) ouverte.
3. se erklære sig, uttale sin mening; erklære
sin kjærlighet, erklære sig for (å være); inntre;
bryte ut, løs, melde sig.
déclass|é [deklAs-] a. & s. mislykket (eksi
stens); forfallen (pers.), -ement [-mÅ] m. 1.
overflytning til en annen (lavere) klasse; ut
slettelse av liste (rulle); utrangering; nedleg
gelse (av festning). 2. klasseutjevning. -er v.
utstøte av en (samfunds)klasse; stryke av en
liste, rulle; utrangere; nedlegge (festning); se
(ogs.) gå i en feil vognklasse (i toget).
déclencher [deklÅJe] v. løfte op (klinke),
ta vekk (stopper), trekke av (gevær); sette
i gang.
déclic [deklik] m. utløsning, stopper, av
trekker; sonnette å mekanisk rambukk;
avtrykker (i fotografiapparat).
déclin [deklæ] m. (stjernes) nedgang; (dagens)
helling; slutning; avtagen (om månen); (étre)
å, sur son —, en i avtagende. déclin|able
[deklin-] a. gr. som kan bøies, deklineres. -aison
f. 1. é hellingsvinkel mot ekvator. 2. misvisning.
3. gr. bøiningj deklinasjon, -atoire a. & m.
jur. avvisnings-, påstand om a. -é a., & & fy bøiet
nedover, -er v. 1. helle; synke, dale, ta av;
$ ha deklinasjon; | misvise; le malade -e det
går tilbake med den s.; —en utarte til. 2. av
vise, vise fra sig. 3. gr. deklinere, bøie; fg.
son nom, sa qualité sige, opgi navn, stand.
déclivje [dekli-v] a. skrå(nende), bratt, -ité
f. skråning; helling.
déclore [deklo-r] v. ta vekk gjerde.
déclouer [deklue] v. 1. løsne, ta ut spiker.
2. innløse (hos pantelåneren).
décoch|ement [dekoJ"|mÅ] m. utskytning (av
pil); fg. utslynging. -er v. skyte ut (pil); fg.
slynge ut, tilkaste.
décoction [dekoksjS] f. innkoking, dekokt.
décoiffer [dekwafe] v. 1. q. ta hodeplagg,
-pynt av en; ta håret ned, få håret i uorden,
gjøre h. pjusket; fg. se de slå (en, n.) av
tankene, av hodet. 2. ta hylster, hette av (n.),
trekke (flaske) op.
décolérer [dekolere] v. holde op m. å rase,
bli blid igjen.
décollation [dekolAsjo] f. (før) halshugging.
décoll|ement [dekol|mÅ] m., løsning. -er v.
løsne (noget som er klistret, limet); (biljard)
une bille (se —) spille en (sin) ball fra ban
det; (om flyver) gå til værs.
décollet|age [dekolt-] m. utringning. -é a. &
m. utringet (kjole); fg. (altfor) fritt vesen,
-er v. ringe ut (kjole), skjære ut (i halsen);
se være (sterkt) utringet; fg. bli (altfor)
fri.
décolor|ation [dekolor-] f. avfarving, bleking,
falming; farveløshet (ogs. fg.). -é a. farveløs,
blek, falmet. -er v. avfarve, bleke, gjøre blek;
få til å falme; se bli farveløs, blek, falmet.
déc|ombrer [dek|obre] v. rydde (for grus o. 1.).
-ombres [-5-br] m. pl. (mur)brott.
décommander [dekomÅde] v. avbestille, av
lyse, si av.
décompléter [dekoplete] v. gjøre ufullstendig.
décompos|able [dekSpoz-] a. som kan opløses,
opløselig. -é a. adskilt, opløst; (om ansikt)
fortrukket, -er v. 1. opløse (ogs. vO- 2. bringe
i opløsning (ogs. fg.). 3. gjøre (ansiktet) fortruk
ket. 4. se opløses; komme i opløsning; for
trekke sig. -ition f. 1. opløsning (ogs. v/)- 2.
råtning, opløsning (ogs. fg.). 3. fordreining av
ansiktet.
décomptje [dekSt] ra. frådrag; faire le
fradra (de qc. n.); regne ut det som skal fra
dras; payer le betale resten; trouver du
(fg.) bli skuffet, forregne sig. -er v. fradra,
trekke fra; fg. slå av (de på); slå galt (om ur).
déconcertjement [dekosært|omÅ] m. 1. for
styrrelse (av en plan). 2. forvirring, bestyrtelse,
-er v. 1. bringe forstyrrelse i, forstyrre (n.).
2. q. krysse ens planer; forvirre en, bringe
en ut av fatning; se miste fatningen, bli
forfjamset.
déconfiture [dekofity-r] f. ødeleggelse, ruin;
(ikke handlendes) insolvens; faire une de
gjøre det av med.
déconseiller [dekSsæje] v. frarå(de).
déconsidérjation [dekosider-] f. tap av folks
aktelse, vanry, -er v. q. berøve en folks a.,
bringe en i v.; se miste folks a., komme
i vanry.
décontenancer [dekStnÅse] v. bringe ut av
fatning, gjøre forfjamset; se tape fatningen,
bli forfjamset.
déconvenue [dekovny] f. uhell, skuffelse.
décor [deko-r] m. SS prydelse, dekorasjon;
(teater) dekorasjon, (pl. ogs.) utstyr; Lpiéce å -s
utstyrsstykke; peintre en (teat. de -s)
dekorasjonsmaler. -ateur m. dekoratør; (peintre)
dekorasjonsmaler. -atif a. prydende, dekora
tiv, -ation f. 1. utsmykning, dekorasjon. 2.
(teater)dekorasjon. 3. orden(s-tegn); (særlig)
æreslegionens kors.
décorder [dekorde] v. trevle op (tau).
décorer [dekore] v. 1. (ut)smykke, pryde,
dekorere (de med). 2. gi en orden, dekorere.
décorner [dekorne] v. 1. berøve hornene,
brekke h. av. 2. glatte ut bretter i en bok.
décorti|cation [dekorti|kAsj3] f. avbarking,
-skalling. -quer [-ke] v. avbarke, -skalle; se
miste barken, skallet, skalle av.
décorum [dekorom] m. (ytre) sømmelighet,
anstand.
découcher [deku/e] v. være, ligge ute (ikke
i sin seng) om natten.
découdre [deku(-)dr] v. sprette op; F en
slåss, trekke blank; (ogs.) stikke av; se
gå op (i sømmene); fg. gå over, ophøre.
découler [dekule] v. renne, flyte, dryppe
(ut); fg. de komme av, stamme fra.
découp|age [dekup-] m. utskjæring, -klip
ping, -hugging, -é I. perf. part. av -er. 11. a.,
fy innskåret: (målerkunst) fremtredende (mot
bakgrunnen), -er v. skjære (klippe, hugge) ut,
i stykker; skjære for; se sur tre skarpt frem
imot, tegne sig skarpt på. -eur, -euse, s. ut
skjærer(ske); forskjærer(ske).
découpl|e [dekupl] m. det å løse, slippe hun
der av koblet. -é a. bien smidig og velskapt,
-er I. v. løse (hunder) av koblet. 11. m. = -e.
découpjoir [dekup-] m. lokkejern, -maskin;
saks. -ure f. 1. utskjæring, -klipping. 2. ut
snitt; (J$ & fy) innskjæring.
décourag|é [dekura3-] a. motløs. -eant [-Å] a.
nedslående. -ement [-mÅ] m. motløshet. -er v.
gjøre motløs, ta motet fra, lysten (de til); se
miste motet, bli motløs.
découronner [dekurone] v. 1. berøve (en, et
tre) kronen. 2. X fordrive fienden fra (en høide).
décours [deku-r] m. (månens, sykdoms) av
tagende.
décous|u [dekuz-] I. a. 1. gått op (i sømmen).
2. usammenhengende, uordentlig. 11. m. mangel
p. sammenheng. -ure f. 1. opsprettet søm. 2.
flenge (tilføiet av et dyr).
décou|vert [deku|vær] I. perf. part. av -vrir.
11. a. udekket, blottet, naken, bar, apen; X ut.
dekning. 111. m. 1. udekket utgift, underskudd,
deficit. 2. f blankokreditt. 3. å utildekket,
blottet, barhodet; fg. åpent; X ut. dekning;
f ut. garanti; p. blankokreditt; credit å
déclancher = déclencher.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
