Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - défens ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
défens 95 dégluer
[defÅ-dr] v. 1. forsvare, verge, verne; beskytte,
skjerme (de, contre mot); se (om hest)
være balstyrig; se de (ogs.) vokte sig for;
frigjøre sig for; vegre sig ved, avslå; nekte;
ne pouvoir se de (m. inf.) ikke kunne la være
å. 2. jur. forsvare (en); levere forsvarsinnlegg;
optre som forsvarer. 3. forby; (faire) sa
porte nekte sig hjemme; se qc. nekte sig n.
défens [defÅ] m. bois en fredet skog. dé
fens|e [defA-s] f. i. forsvar; legitime nød
verge; sans forsvarsløs; hors de ute av
stand t. å forsvare sig; en (etat de) sette sig
i forsvarsstilling. 2. jur. forsvar; (ogs.) defen
sor; pl. forsvarsinnlegg. 3. vern, forsvarsmiddel;
hugg-, støttann; pl. X forsvarsverker. 4. for
bud; faire å q. de forby en å; de furner
(d’afficher, d’entrer) røking (opslag av plakater,
adgang) forbudt. 5. avsperring, avviser. 6. da
lender, -eur m. forsvarer; (ogs.) defensor, -if
a. forsvars-, beskyttelses-, defensiv-. 11. m.
bandasje, -ive f. defensivt (passivt) forsvar;
étre, se tenir sur la holde sig ferdig til,
innskrenke sig til f.
déféquer [defeke] v. klare, rense, filtrere.
défér|ence f. hensynsfullhet, føielighet, lydig
het; høflighetsbevis. -ent m. (gravørs) mynt
merke. -er v. 1. overdra (verdighet); innrømme,
tillate. 2. jur. henvise (n. til en domstol); angi,
forebringe (for retten); le serment pålegge
å avlegge ed. 3. å rette sig efter, bøie sig for.
déferler [defærle] v. 1. løse seil. 2. (om bølger)
bryte.
déferr|ement fdefær|mÅ] m. det å ta av
(jern)beslag, hestesko, -er v. 1. ta (jern)beslaget
av (n.); ta skoene av hest; ta lenkene av (en).
2. forbløffe. 3. se miste skoene, beslaget;
bli forbløffet.
défets [defæ] m. pl., typ. overskytende ark.
défeuilljé [defoj-] a. avbladet, bladløs. -er
v. plukke av bladene; se miste b.
défi m. utfordring; porter, faire un å q.
utfordre, -eske en; mettre q. au de . . . på
stå at en ikke kan . . . défi|ance [defj-] f. mis
tillit (de til); mistro. -ant a. mistroisk.
déficeler [defisle] v. ta hyssingen av.
deficit [defisit] m. underskudd, deficit.
défier [defje] v. 1. utfordre, -eske; trosse;
q. de . . . påstå (vedde) at en ikke kan (tør)
. . .; je vous en -e prøv om De tør (kan). 2.
se (de) ta sig i akt, vokte sig (for), ha mis
tillit (til).
défigurer [defigyre] v. vansire, skjemme; fg.
forvanske.
défil|ade f. forbimarsj, -seiling. -é m. 1. pass,
skar. 2. X defilering, parademarsj, -ement
[-mA] m. X !• skjul, sikring mot beskytning.
11. = -é (2). -er v. I. 1. trekke (n.) av tråden;
ta lys av spiddet; son chapelet lese hele
rosenkransen; fg. ramse hele leksen op, rubb
og stubb; le chapelet se -e rekkene tynnes.
2. X sikre mot beskytning, skjule, dekke. 11.
dra forbi, defilere; fg. forsvinne litt efter litt;
F la parade krepere.
défin|i a. gr. bestemt: article —; passé (el.
prétérit). -ir v. bestemme, definere; q.
bestemme ens karakter, -issable [-isabl] a.
som kan bestemmes, defineres. -itif a. endelig,
avgj ørende; en -ve til syvende og sist, alt i alt.
-ition f. bestemmelse, definisjon.
déflagration [deflagrAsjo] f. (hurtig) forbren
ning, brand.
défleur|aison [deflor-] f. avblomstring, -ir v.
1. ta blomstene av (plante); fg. berøve (n.)
friskheten. 2. (se) avblomstre; fg. miste f.
déflor|aison [deflor-] f. avblomstring, -é a.
avblomstret. -er v. krenke, forføre, berøve
mødom; fg. berøve nyhetens interesse; se
miste sin mødom; fg. miste nyhetens i.
défoncage [defssa-3] m. dyppløiing, spade
vending. défonc|é a. bunnløs. -ement [-mA]
m. 1. det å slå ut (tønne)bunn. 2. = défoncage.
-er v. 1. slå bunnen ut på; sprenge (ogs. en hær
avdeling). 2. gjøre ufarbar; kjøre op (vei).
3. grave, pløie dypt; spadevende, -euse f.
reolplog.
déform|ation [deform-] f. misdannelse; van
skapthet; forvanskning. -er v. misdanne; gjøre
vanskapt, skjev, bøid; forvanske; se miste
sin form; bli vanskapt osv.
défourner [defurne] v. ta ut av ovnen.
défralchir [defræfi-r] v. ta friskheten fra,
glansen av; se miste f., g.
défrayer [defræje] v. q. betale for en;
underholde en; q. de qc. holde en med n.;
étre -é de tout ha alt fritt; fg. Ia compagnie
more selskapet; la conversation føre ordet;
gi stoff t. samtalen.
défrich|ement [defriJ"|mÅ] m. 1. rydning (av
land), opdyrking. 2. nydyrket land, nylende,
nybrott, -er v. rydde, dyrke op; fg. (ogs.)
(ut)danne, oplyse. -eur m. rydningsmann.
défriser [defrize] v. 1. pjuske, ødelegge fri
syren. 2. F skuffe, forbløffe.
défroncer [defrose] v. glatte folder (rynker) i;
fg. il -e le(s) sourcil(s) han får et vennligere
uttrykk.
défroqu|e [defrok] f. 1. (munks) efterlaten
skaper. 2. avlagte klær. -é a. & s. munk (nonne)
som er gått ut av klosteret, -er v. få t. å gå ut
av klosteret, av geistlig stand; se kaste
kutten; tre ut av kl., osv.
défubler [defyble] v. ta utspjåkingen av (bort
fra); se de qc. ta n. av.
défunt [defo] a. & s. avdød.
dégag|é [dega3-] a. 1. fri (de for). 2. slank. 3.
fri, ledig, utvungen, ugenert. -ement [-hia] m.
1. innløsing (av pant). 2. innfrielse (av løfte);
løsning (fra løfte). 3. frigjørelse; lettelse (ogs.
f). 4. utvungent vesen. 5. (fektekunst) degage
ment. 6. utvikling, frigjørelse (av gasser);
utstrømning (av damp). 7. (side)utgang; escalier,
porte de side-, baktrapp, -dør. -er v. 1.
innløse (n. pantsatt); sa parole innfri sitt
løfte; (ogs.) gå fra sitt ord. 2. frigjøre, befri,
løsne, løse (de fra), ogs. fg.; rydde; X undsette.
3. (om klær) la taille sitte godt, fremheve
figuren. 4. (fektekunst) (le fer) degagere. 5.
CT frigjøre, utvikle. 6. y l’inconnue stille
den ukjente alene, isolere den u. 7. lage en side
utgang i (værelse); chambre -ée værelse med s.
8. se bli (gjøre sig) fri; (om gass) utvikle sig,
strømme ut.
dégain|e [degæ-n] f. (latterlig) utseende,
vesen, -er I. v. 1. trekke blank. 2. (ses écus)
punge ut. 11. m. étre brave jusqu’au ha
det mest i munnen.
dégant|é [degÅt-] a. ut. hansker (på), -er v.
ta hanskene av (en); se ta hanskene av.
dégarn|i a. uten pynt; blottet (de for); tom
(for møbler); skallet; bladløs. -ir v. ta pynten
av (n.); blotte (de for); tømme (for møbler);
beskjære (tre); takle av (skib); se bli tom;
bli skallet; miste bladene; d’argent bli penge
lens.
dégåt [degA] m. 1. ødeleggelse, skade. 2.
ødsling (de med); faire un grand —de ødsle med.
dégauch|ir [degof-] v. gjøre rett, rette; til
hugge; skrubbhøvle; fg. få skikk p. (en); se
få bedre skikk p. sig. -issement m. tilretting;
tilhugging, -høvling.
dégel [de3æl] m. 1. tø(vær), tining; le temps
se met au det begynner å tø, vi får tøvær.
2. F mannefall. dégel|ée [de3l-] f. overhaling,
juling, -er v. 1. tø; fg. tø op; F krepere. 2. tø
op (ogs. fg.); F slå ihjel; se tø op (ogs. fg.).
dégénér|ation [de3ener-] f. vanslekting; for
fall, utarting; f sykelig forandring, misdannelse.
-er v. vanslekte; utarte (en til), -escence [-æsÅ-s]
f. vanslekting; sykelig forandring.
dégingandé [de3ægÅde] a. leddløs, ulenkelig.
dégluer [deglye] v. se slippe av limpinnen;
se les yeux bade øinene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
