Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - déglutition ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
déglutition 96 délaver
déglutition [deglytisjo] f. svelgjing.
dégobiller [degobije] v. brekke sig.
dégoiser [degwaze] v. ramse op, la munnen
løpe.
dégomm|age [degom-] m. utkoking. -er v.
1. koke gummien ut av (silke). 2. F slite op,
svekke; avsette, skeie ut, jage.
dégonder fdegode] løfte av hengslene.
dégonfl]ement [degofl|omÅ] m. tømning for
luft, innskrumping. -er v. la luften strømme
ut av (blære, ballong); få (hevelse) t. å falle;
fg. gi (sine følelser) luft; se falle sammen,
skrumpe inn; fg. gi sig (sine følelser) luft.
dégorg|ement [degorsJgmÅ] m. 1. opkasting.
2. uttømmelse; utskylling; utstrømming, -eoir
[-wa-r] m. avløpsrenne, -er v. 1. kaste, gulpe
(n.) op; utspy; fg. faire (qc. å) q. tvinge en
t. å gi tilbake (det han har tatt). 2. spyle ut,
rense (kanal, rør). 3. skylle (tøier, huder). 4.
renne over. 5. se bli gulpet op, utspydd;
kaste op; strømme (falle) ut; bli skyllet, renset.
dégoter [degote] v. slå over ende, velte (v. et
kast); —q. fordrive en; «stikke«, overgå en.
dégourd|i [degurd-] I. a. & s. opvakt, kvikk
(pers.). 11. m. cuire au, en gi porselen den
første brenning, -ir v. ta bort stivhet, følelses
løshet; (op)varme, oplive; kuldslå (vann); fg.
sette liv i; få skikk på (en); se opvarmes,
tø op; fg. (ogs.) få skikk p. sig; (om vann) bli
kuldslått. -issement m. optøing, -varming;
kuldslåing.
dégout [degu] m. 1. mangel på appetitt;
vemmelse, motbydelighet (de for); de la
vie livslede; prendre en få motbydelighet for.
2. pl. ergrelser. dégout|ant [degut-] a. vemmelig,
ekkel, motbydelig, -é a. étre være matlei;
de lei av, kjed av; n’étre pas ikke v. nogen
kostforakter; faire le spille den kresne, den
kritiske, -er v. ta appetitten, lysten fra; de
gjøre lei, kjed av; se miste a., 1.; se de
bli lei (kjed) av.
dégoutter [degute] v. dryppe.
dégrad|ation f. I. 1. degradering; clvique
tap av borgerlige rettigheter. 2. fornedrelse.
3. skade, men; forringelse; forfall. 11. (malerkunst)
farveovergang. -er v. I. 1. degradere. 2. ned
verdige, fornedre. 3. ska(de), ødelegge. 11.
fordele (lys, farve).
dégrafer [degrafe] v. hekte op, løse; se
gå op, løs; hekte op kjolen.
dégraissjage [degræs-], -ement [-mÅ] m. det
å rense for fett, ta av flekker, -er v. 1. skumme
av (n.); rense, ta av flekker. 2. plukke, flå (en).
3. les terres skylle bort muldjorden. 4. se
miste fettet; bli renset; bli plukket (for penger).
-eur, -euse, s. en som renser tøi, tar av flekker.
dégras [degrA] m. garvefett.
dégrav|oiement, -olment [-wamÅ] m. bortskyl
ling av jord (fra foten av en mur), -oyer [-waje]
v. 1. skylle jorden bort under. 2. rense (elveleie).
degré [dogre] m. 1. (trappe)trin. 2. fg. trin,
grad; de en —, par -s trin-, gradvis, litt
efter litt; au dernier i høieste g. 3. (geog. og
p. instrumenter) grad; ty (lignings)grad; jur.
de juridiction instans; gr. —de comparaison,
de signification sammenligningsgrad.
dégré|ement [-mÅ] m. & avtakling; tap av
takkelasjen. -er v. takle av.
dégr|évement [-ævmÅ] m. nedsettelse av
avgift, -ever [-gve] v. 1. lette (for avgifter);
frigjøre (for heftelser). 2. nedsette (avgift).
dégringol|ade [degrægol-] f. fall, nedrulling,
fg. fall, ruin. -er v. rulle, styrte, ramle ned;
styrte ned over: un escalier.
degriser [degrize] v. gjøre edru; se bli
e. (ogs. fg.).
dégross|lr [degros-] v. tilhugge, bearbeide
(grovt); fg. gjøre forarbeide (utkast) til; få på
det rene; få litt skikk på (en); se få den
første tilemning; få litt skikk p. sig. -issage,
-issement m. første bearbeidelse.
déguenill|é [degnij-] a. & s. fillet (pers.).
-er v. rive (klær) i filler; fg. ødelegge (en); se
bli fillet.
déguerpir [degærpi-r] v. rømme, forsvinne.
déguignonner [degiNone] v. gjøre slutt på
uhellet; se få (ha) hell (med sig).
déguis|ement [degiz|mÅ] m. forklædning; fg.
forstillelse. -er v. forklæ; fg. gjøre ukjennelig,
fordreie, forvanske; dølge, skjule; son norn
ta et falsk n.; se (ogs.) forstille sig.
dégust|ateur [degyst-], -atrice s. & a. vin
prøver, (pers.) som smaker p. vin. -ation f.
prøving av vin; fg. nytelse. -er v. smake på,
nyte (ogs. fg.).
déhåler [de(h)Ale] v. ta solbrentheten av (en,
it.); se bli av m. sin s.
déhanch|é [de(h)Åj-] a. hoftelam; F lealøs.
-ement [-mÅ] m. hoftelamhet; hanglete gang,
-er v. se forvri hoftene; vrikke m., vagge i
hoftene.
déharnach|ement [de(h)arna/|mÅ] m. avseling.
-er v. ta selen av, sele av.
déhisc|ence [de(h)is-] f. frøkapselens åpning.
-ent a., f- som åpner sig.
dehors [do(h)o-r] I. av. utenfor, ut(e), der
ute; mettre sette utenfor, jage ut, bort;
sette (veksel) i omløp; mettre toutes (les) voiles
sette alle seil til (ogs. fg.); de utenfra;
en utad; (a.) åpenhjertig; en de (pp.)
utenfor; par (av.) utenom; utvendig; (pp.)
utenom. 11. m. 1. (det) ytre, utvortes, det ut
vendige, ytterside; au utvendig, utenpå;
au de (pp.) utenfor. 2. omgivelser; uten
verker; utland(et). 3. (mest pl.) (ytre) skinn;
garder, sauver les bevare s.
délf|ication f. forgudelse, ophøielse til gud.
-ier v. forgude, ophøie til guddom.
dé|isme m. deisme, -iste s. & a. deist(isk).
déjå [de3a] av. allerede.
déjection [de3æksjs] f. (legemlig) uttømmelse;
pl. ekskrementer; R (pl.) utkastede stoffer
(fra en vulkan). déjet|é [delt-] a. skjev, van
skapt, -er v. se kaste sig (om tre).
dejeuner [de3øne, de36ne] I. v. spise frokost;
de, avec qc. spise (drikke) n. til f. 11. m. 1.
frokost: dlnatoire = diner; de soleil
uholdbart stoff; kortvarig skjønnhet (el. moro).
2. frokoststell. -diner m. solid, varm fro
kost.
déjoindre [de3wædr] v. ta fra hv.; se gå
fra hv.
déjouer [de3we] v. 1. (spill) trekke en brikke
tilbake; spille dårlig. 2. motvirke, forstyrre,
forpurre; q. krysse ens planer.
déjucher [de3y/e] v. flyve (el. jage ned) fra
pinnen (høns); (faire) q. få en t. å fortrekke.
déjuger [de3y3e] v. se skifte mening, ta
en annen beslutning.
dela [d(o)la] I. av. au, par, en på den
andre siden, lenger bort; utover, mere enn det.
11. pp. au de, par p. den andre siden av,
hinsides, ut over; de fra den andre siden.
délabr|é a. forfallen, avkreftet* elendig.
-ement [-émÅ] m. forfall; svekket, elendig
tilstand, -er v. gjøre forfallen, ødelegge.
délacer [delAse] v. snøre op; løse snørliv på
(en); se løsnes, gå op; løse snørlivet.
délai [delæ] m. frist; opsettelse; sans straks,
på flekken.
délaissjement [delæs|mÅ] m. 1. forlatthet;
hjelpeløshet. 2. jur. avståelse. -er v. 1. forlate,
svikte; opgi. 2. jur. opstå, overlate; opgi (retts
forfølgning).
délassjement [delAs|mÅ] m. hvile; adspredelse,
tidsfordriv, -er v. gi hvile; adsprede; se
hvile sig, adsprede sig (de efter).
dél|ateur, -atrice I. s. angiver. 11. a. som
røber, forråder, -ation f. angiveri.
délatter [delate] v. ta lektene av (tak).
délav|age m. utvasking, fortynning, -é a.
matt, blek (av farve). -er v. vaske ut, fortynne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
