- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
102

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - descente ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

descente 102 désorganisatrice
chez q., å l’hdtel ta inn hos en, på h.; (å
terre) gå i land, gjøre landgang; jur. (dans
un lieu) foreta husundersøkelse; fg. dans
sa consclence, en soi-méme ransake sin sam
vittighet; å nedlate sig til; au detail gå
inn p. enkeltheter. 2. gå nedover, synke, dale.
3. (jusqu’)a, sur nå (henge) ned til, ned på.
4. J- (d’un ton) gå (en t.) ned, synge (en t.)
lavere. 5. de nedstamme fra. 6. gå ned (n.):
l’escalier. 7. fire; henge lavere; J" stemme
ned. 8. sette (passasjerer) av, i land. 9. slå t.
jorden; skyte ned (en flyvemaskin). -ente f.
1. nedgang, -stigning, -fart; utstigning (av
vogn); (fiendtlig) landgang; jur. (de justlce,
de police, sur les lieux) husundersøkelse. 2.
skråning, skrent. 3. nedbæring; senking; de
croix nedtagelsen fra korset (billede). 4. f" brokk;
fremfall. 5. de lit sengeforlegger. 6. (tuyau
de) avløpsrør.
descrlp|tif [dæskrip-] a. beskrivende. -tion f.
beskrivelse; jur. (summarisk) fortegnelse.
désembarqu| ement [dezÅbark|qmÅ] m. ut
skibing, lossing, -er v. utskibe, losse.
désembourber [dezÅburbe] v. trekke op av
mudderet, sølen; se komme op av sølen.
désemparer [dezÅpare] v. 1. ødelegge (skib),
skyte bort master, takkelasje av (et s.). 2. gå
bort; sans uten å røre sig av flekken, på
stedet; uavbrutt.
désempeser [dezÅpoze] v. vaske stivelsen ut
av; se miste s.
désemplir [dezÅplir] v. 1. tømme (delvis),
helle (ta) noget av. 2. ne pas alltid være fylt.
désenchant|ement [dezÅJ"Åt|mÅ] m. ophevelse
av trolldom, illusjon; fg. skuffelse, -er v. heve
fortryllelsen; fg. ta illusjonen fra, skuffe.
désenclouer [dezÅklue] v. ta fornagling ut av
(kanon), søm ut av (hestehov).
désencombrer [dezÅkSbre] v. rydde, gjøre
ryddig.
désenfiler [dezÅfile] v. trekke tråden ut.
désenfl|er [dezÅfl-] v. 1. få hevelse til å svinne;
tømme (ballong) for luft; fg. gjøre mindre hov
modig (el. svulstig). 2. (se) svinne inn (he
velse), -ure f. innsvinning.
désengagement [dez3ga3-] m. avbud.
désengrener [dezÅgrone] v. sette (tannhjul)
ut av forbindelse; se miste forbindelsen.
désenivrer [dezÅnivre] v. gjøre edru; se
bli e.
desennui [dezÅnyi] m. tidsfordriv.
désennuyer [dezÅnqije] v. adsprede, opmuntre,
underholde.
désenrayer [dezÅræje] v. løsne bremsen
av (hjul).
désenrhumer [dezÅryme] v. se bli kvitt
snue.
désenrouer [dezÅrwe] v. se bli kvitt heshet.
désensorc|eler [dezÅsors|ole] v. fri fra troll
dom, -ellement [-ælmÅ] befrielse fra t.
désentortiller [dezÅtortije] v. få rede i, greie(ut).
désentraver [dezÅtrave] v. ta tjor av (hest);
fg. løse band, vanskeligheter.
déser|t [dezæ-r] I. a. øde, (menneske)tom;
de tom for. 11. m. øde sted, ørken; fg. de
fullstendig mangel på. -ter [-te] v. 1. forlate,
rømme fra; fg. svikte, falle fra. 2. rømme,
desertere; å gå over til (fienden); å I’inté
rieur rømme fra tjenesten (i fredstid), -teur m.
rømling, desertør, -tion f. fråfall; rømming,
desertering.
désespér|ance [dezæsper-] f. håpløshet, for
tvilelse. -ant a. til å fortvile over; fortvilet,
trøstesløs. -é a. & s. håpløs; fortvilet; rasende;
F j’en suis det gjør mig meget ondt. -er v.
1. opgi håpet, fortvile; de, que, mistvile om,
om at; de q. opgi en (som uforbederlig).
2. bringe t. fortvilelse. 3. se bli fortvilet,
fortvile, désespoir [dezæspwa-r] m. håpløshet;
fortvilelse; en de cause i f., som siste utvei;
étre au de, que v. fortvilet over, over at.
déshabill|é [dezabij-] m. morgen-, hjemme
drakt, nattdrakt, neglisje, -er v. klæ av; se
(ogs.) klæ sig om (i hjemmedrakt); salnt
Pierre pour habiller saint Paul klare en vanske
lighet ved å skaffe sig en ny.
déshabituer [dezabitqe] v. venne av (de med).
déshér|ence [dezer-] f. mangel av naturlige
arvinger; tomber en hjemfalle. -ité a. & s.
arveløs; de la fortune lykkens stebarn.
-iter [-te] v. gjøre arveløs; berøve arv; fg.
behandle stemoderlig; sette tilbake.
déshonnéte [dezonæt] a. uanstendig.
déshojnneur [dezo|no-r] m. vanære, skjensel.
-norer [-nore] v. 1. vanære; (ogs.) forføre (en
kvinne). 2. skjemme, ødelegge (n.).
desiderat|um [deziderat|om], pl. -a, m. mangel,
lakune.
désignjatif [deziN-] a. betegnende, kjennings-.
-ation f. 1. betegnelse, angivelse. 2. utpeking,
-nevnelse. -er v. 1. betegne, benevne. 2. utpeke,
utse; bestemme, utnevne; å (ogs.) gjøre
verdig til; prisgi til.
désillusi|on [dezi(l)lyzj-] f. tap av illusjon;
skuffelse, -onner v. ta illusjonene fra; se
miste i., få øinene op.
désincorporer [dezækorpore] v. utskille, sondre.
désinence [dezinÅ-s] f. 1. gr. endelse. 2. <f
ende, spiss.
désinfatuer [dezæfatqe] v. venne en av med
en dårskap; se opgi en d.
désinfec|tant [dezæfæk|tÅ] m. desinfiserende
middel, -ter [-te] v. desinfisere, rense for smitte
stoff, -tion f. desinfisering.
désintéress|é [dezæteræs-] a. & s. ikke interes
sert (i n.); upartisk; uegennyttig (pers.), -ement
[-mÅ] m. uegennyttighet. -er v. 1. holde skades
løs. 2. se de miste interessen for.
désinvestir [dezævæsti-r] v. heve beleiring.
désinviter [dezævite] v. sende avbud.
désinvolture [dezævoltyr] f. tvangløshet,
ugenerthet.
désir [dezi-r] m. ønske (de om); attrå; avoir
le de ønske å. -able a. ønskelig, attråverdig.
-é a. ønsket, ventet. -er v. ønske, forlange,
attrå; hige (lengte) efter; se faire la vente p.
sig; laisser å la meget tilbake å ønske, -eux
a. de begjærlig efter, lengselsfull.
désist|ement [dezist|gmÅ] m. (de) avkall
(på), avståelse (fra). -er v. se de gi avk. på,
fråfalle.
désobéjir [dezobe-] v. å være ulydig mot,
overtre, -issance [-isÅ-s] f. (å) ulydighet
(mot); overtredelse (av), -issant a. & s. ulydig.
désoblige|amment [dezobli3-] av. t. -ant.
-ance f. uhøflighet, uvennlighet. -ant a. uhøflig,
uvennlig; fornærmelig. désobliger [dezobli3e] v.
gjøre (en) en dårlig tjeneste; gjøre imot, være
uhøflig mot.
désobstrucjtif [dezopstryk-] a. & m. (middel)
mot forstoppelse. -tion f. rydding, frigjøring Cf
for forstoppelse). désobstruer [dezopstrye] v.
rydde, frigjøre (ogs. for forstoppelse).
désæuvr|é [dezovr-] a. & s. ørkesløs; ledig
gjenger. -ement [-omÅ] m.
gang.
désoljant [dezol-] a. nedslående; sørgelig,
trist, -ateur, -atrice a. ødeleggende. -ation f.
1. herjing, ødeleggelse. 2. trøstesløshet, (dyp)
sorg. -é a. 1. herjet. 2. trøstesløs, (dypt) bedrøvet;
F (je suis) det gjør mig meget ondt. -er v.
1. herje, legge øde. 2. gjøre bedrøvet, fortvilet;
F plage; se være b., f.
désopiljant [dezopil-] a. lattervekkende. -er v.
helbrede for forstoppelse; fg. (la rate) få til
å le, vekke latter.
désorjdonné [dezor|done] a. uordentlig; uregel
messig; overdreven; utsvevende. -dre [-dr] m.
1. uorden, forstyrrelse, forvirring; mettre en
skape u., f. i; le se met dans det opstår u.,
f. i. 2. utsvevende liv.
désorganisj ateur [dezorganiz-], -atrice a. & s.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0106.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free