Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - direct ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
direct 107 disposer
sagt; je ne dis pas (mais) det kan nok være,
(men); je vais vous jeg skal si Dem; veux-tu
que je te dise skal jeg si dig n.? si on peut —,
peut-on —! hvordan kan De si det? vous m’en
direz tant ja så! det lar sig høre! personne
ne dit plus? ingen (byr) bedre? dis, dites (done)
hør en gang, å hør: (bedende) å hvad! cela ne
se dit pas det sier man ikke; qu’on se le dise
merk det vel! husk det! 2. fremsi, foredra;
poet. besynge. 3. bien uttrykke sig godt;
l’art de bien talekunsten. 4. nevne; kalle
(for); se (l’ami de q.) si at man er, kalle
sig, utgi sig for (ens v.). 5. si, uttrykke, betegne,
bety; ce fait dit l’homme dette er betegnende
for mannen; (visage) qui ne (vous) dit rien
uttrykksløst (ansikt); cela ne dit rien de bon
det tyder, varsler ikke godt; rien ne vous dit
que det er jo ikke sagt at; c’est-å- det vil
si; nemlig; qu’est-ce å hvad skal det si,
bety? ce n’est pas å que dermed er ikke
sagt, derav følger ikke at; vouloir ville
si, mene; bety. 11. m. 1. tale(n); il y a loin
du au faire der er langt fra ord t. handling.
2. utsagn; au de q. efter ens sigende, mening;
å d’experts efter sakkyndiges skjønn.
direc|t [diræk|t] a. 1. like, direkte. 2. umiddel
bar, direkte; åpenlys, bestemt; gr. cas -s no
minativ og akkusativ; complément, regime
objekt; discours direkte tale; mode
indikativ; construction -e regelmessig ordfølge.
-teur, -trice I. s. direktør, -trise (m. ogs. medlem
av direktoriet), bestyrer(inne), forstander(ske),
leder; (spirituel, de conscience) skriftefar,
sjelesorger. 11. a. ledende; roue -trice forhjul
(på sykkel), -tion f. 1. styre, ledelse; (de
conscience) sjelepleie. 2. direksjon, forstander
skap. 3. direktørstilling; direksjonskontor. 4.
retning (ogs. fg.); veiledning, anvisning. -toire
m.; le D- Direktoriet (1795—99 i Frankr.).
-torial [-torjal], pl. -aux a. I. (ogs. m.) direk
torial-. 11. direktør-, diriger [dirije] v. 1. (be)-
styre, lede. 2. rette, styre (contre, sur, vers:
imot); se styre kursen (sin gang); veilede,
rettlede.
dirigeable [diri3a(-)bl] styrbar (ballong).
dirimant [dirimÅ] a. ophevende, annulerende.
discern|able [disærn-] a. til å skjelne, -ement
[-omÅ] m. 1. skjelning; faire le de skjelne
(n"); skjelne mellem, gjøre forskjell på. 2. døm
mekraft, skjønnsomhet, tilregnelighet; age de
skjels år og alder, -er v. skjelne (de, d’avec
fra); skjønne.
disciple [disipl] m. disippel, elev, lærling;
tilhenger. disciplin|able [disiplin-] a. mot
tagelig for disiplin; -aire I. a. disiplinær. 11.
m. 1. soldat i straffekompani. 2. forbedrings
anstalt (for barn), -e [-] f. 1. disiplin, tukt;
(ordens)regler; compagnie de straffekompani;
jur. chambre, conseil de disiplinarråd, -domstol.
2. botssvøpe, svepeslag, -er v. 1. disiplinere;
gjøre lydig. 2. hudflette.
discontin|u [diskotin-] a. (nu og da) avbrutt.
-uation [-qAsjo] f. avbrytelse; stans, -uer [-ue]
v. avbryte; stanse, holde op (de med å), -uité
f. mangel p. sammenheng.
disconven|ance [diskovn-] f. uoverensstem
melse, misforhold, -ir v. 1. å ikke passe for.
2. ne pas de (el. que . . . ne) ikke fragå (at).
discord [disko-r] I. m. tvedrakt, uenighet.
11. a. & m. «T ustemt, fg. uharmonisk, hold
ningsløs. discord|ance [diskord-] f. mangel p.
harmoni, uoverensstemmelse, misforhold; uenig
het. -ant a. uoverensstemmende; uharmonisk,
falsk, -e [-] f. tvedrakt, ufred; la D- tvedraktens
gudinne; pomme de tvistens eple. -er v. <T
ikke stemme.
discour|eur [diskur-], -euse, s. & a. snakke
salig (pers.), -ir v. (de) tale utførlig (om),
utbre sig (over); snakke. discours [disku-r]
m. 1. tale, uttalelse, ytring; snakk, (tomme)
ord; faire, tenir des tale, føre en samtale;
snakke. 2. tale, uttrykksmåte. 3. tale, foredrag;
avhandling; faire, prononcer un holde en
t.; du trdne, de la couronne trontale.
dlscourtoi|s [diskurtwa] a. ugalant, uhøflig,
uridderlig. -sie [-zi] f. uhøflighet.
discrédi|t [diskredi] m. miskreditt, -ter [-te]
v. bringe (se komme) i m.
discr|et [diskr-], -éte, a. 1. betenksom, for
siktig, taktfull. 2. taus, hemmelighetsfull.
discré|tion [diskre-] f. 1. skjønnsomhet, for
siktighet, måtehold, takt; diskresjon. 2. forgodt
befinnende, skjønn; étre (mettre) å la de q.
bære (gi) i ens hender, makt; (avoir) å sa t.
sin rådighet; å efter behag, så meget man vil;
vivre å leve p. andres bekostning, brandskatte
folk; se rendre å overgi sig p. nåde og unåde.
-tionnalre [-sjonæ-r] a. jur. pouvolr rett t.
å handle efter skjønn.
disculp|ation [diskylp-] f. rettferdiggjørelse,
frifinnelse. -er v. rettferdiggjøre, rense, frifinne
(de for); se de fralegge sig.
discursif [diskyrsif] a. log. utlednings-.
discussion [diskysjS] f. 1. drøfting, for
handling, undersøkelse, diskusjon; cela est
sujet å derom er meningene delte. 2. (ord)-
strid, disputt. dlscut|able [diskyt-] a. om
tvistelig; verd å drøfte, -ailler [-Aje] v. snakke
vidløftig, -er v. 1. drøfte, behandle, undersøke,
diskutere. 2. utveksle meninger, disputere
(sur om).
disert [dizæ-r] a. som taler godt, veltalende.
disette [dizæt] f. mangel (de på); dyrtid.
dis|eur [diz-], -euse, s. forteller; en som
snakker de bons mots vittighetsjeger; de
riens kjeftause; beau deklamator, frase
maker; i’entente est au den talende vet best
seiv hvad han mener.
disgråce [dizgrA-s] f. 1. unåde; dans la de
iu. hos. 2. ulykke. disgraci|é [dizgrasj-] a. & s.
1. (pers.) der er fallen i unåde, avskjediget. 2.
(de la nature) stemoderlig behandlet av naturen.
-er v. berøve (en) sin nåde, gunst, -eux a. 1.
unådig, uvennlig. 2. frastøtende, uheldig;
klosset.
disjoindre [diz3wæ-dr] v. skille (at); utskille,
utelate. disjonc|tif [dizgok-] a. gr. disjunktiv,
adskillende. -tion f. adskillelse. -tive [-ti-v] f.
gr. disjunktivt bindeord.
dislo|cation [dizlo|kAsjo] f. adskillelse; (rikes)
sønderlemmelse; forvridning; X opløsning,
deling, -qué [-ke] I. part. 11. a. lealøs; usam
menhengende. -quer [-ke] v. adskille; sund
lemme (rike); forvri(de) (ledd); opløse, dele.
disparaitre [disparæ-tr] v. forsvinne.
disparate [disparat] I. a. som ikke passer
(sammen); avstikkende, grell. 11. f. misforhold,
skjærende motsetning; faire stå i m. (avec til).
disparité f. ulikhet, uensartethet.
disparition [disparisjo] f. forsvinning.
dispendieux [dispÅdjø] a. bekostelig, dyr.
dispens|aire [dispÅs-] m. gratis klinikk og
apotek, -ateur, -atrice, s. utdeler, -ation f.
ut-, fordeling. dispens|e [dispÅ-s] f. dispensasjon,
fritagelse, undtagelse (d’åge aldersdispensasjon),
særlig tillatelse (de mariage t. å gifte sig), -er
v. 1. frita (de for); gi dispensasjon; se de
frita sig for, unddra sig, undlate. 2. utdele.
dispers|er [dispærs-] v. spre, (ad)splitte. -ion
f. (ad)splittelse, spredning.
dispon|ibilité [dispon-] f. 1. det å stå t. rå
dighet, (mettre) en [stille] utenfor aktiv
tjeneste, til disposisjon. 2. pl. disponible (penge)-
midler. -ible a. disponibel, som står t. rådighet
(disposisjon).
dispos [dispo] a. & m. (vel)oplagt, rask og
rørig. dispos|é [dispoz-] I. part. 11. a. 1. oplagt,
tilbøielig, mottagelig (ogs. f). 2. bien, mal
vel, ille sinnet (pour imot), -er v. 1. legge til
rette, ordne; (op)stille; innrette (en til). 2.
gjøre tilbøielig, mottagelig; stemme (gunstig);
se å berede sig, lage sig til. 3. lf sur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
