Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D - dispositif ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dispositif 108 divertir
trekke (veksler) på (en). 4. (en) bestemme;
que bestemme at; de rå(de) (fritt) over;
ta bestemmelse om; -ez de moi De kan rå(de)
over mig, jeg er t. Deres tjeneste; Dieu a -é
de lui Gud har tatt ham t. sig; de qc. en
faveur de q. gi (testamentere) en n. -itif m.
plan; jur. konklusjon, -ition f. 1. ordning,
opstilling, innretning; (terreng)forhold; (i et
skrift, en tale) inndeling, plan, disposisjon;
(faire) des -s (gjøre) forberedelser, ta forholds
regler; X de la bataille opstilling t. slag.
2. (legemlig, åndelig) tilstand; (sinns)stemning;
tilbøielighet, mottagelighet (ogs. f); en bonne
(godt) oplagt; en de oplagt til; étre dans
la de ha t. hensikt å; bonnes (mauvaises) -s
vennlig (uvennlig) stemning, holdning (pour
over for). 3. anlegg (pour for). 4. bestemmelse
(i lov, dom, testamente). 5. rådighet; avoir
la de ha rådighet over; il n’est pas en rna
de det står ikke i min makt å.
disproporti|on [disproporsj-] f. misforhold.
-onne a. uforholdsmessig, som passer dårlig.
-onner v. gjøre uforholdsmessig; avpasse dårlig.
disputjailler [dispytJAJe] v. disputere, kjekle.
""e [-] ’• (menings)strid; ordstrid, trette; hors
de uomtvistelig; étre en disputere, trette;
være omstridt, -er v. 1. trette (de, sur om);
kappes (de i); disputere. 2. qc. (å q.) gjøre
(en) n. stridig, kjempe (m. en) om n.; le
terrain (å q.) forsvare sig fot for fot; fg. forsvare
sin mening (mot en); le å q. kappes m. en;
se qc. strides (slåss, kappes) om n. 3. q.
trette, kjekle m. en. -eur, -euse, s. & a. dispu
tator; disputersyk, trettekjær (pers.).
disqualifier [diskalifje] v. erklære for uskikket,
utelukke; se (ogs.) gjøre sig umulig.
disque [disk] m. 1. kasteskive, diskos. 2.
skive (rund plate); (signal)skive; (sol-, måne)-
skive.
dissection [disæksjo] f. disseksjon; fg. inn
gående undersøkelse.
dissembljable [di(s)sÅbl-] a. (å, de qc.) ulik
(n.), forskjellig (fra n.). -ance f. ulikhet, for
skjellighet.
dissémin|ation [di(s)semin-] f. såing, spred
ning; fg. (ogs.) utbredelse. -er v. spre; utbre(de).
dissen|sion [di(s)sÅ|sjo] f. uenighet, splid
(dissens), -timent [-timÅ] m. meningsforskjell,
uenighet.
disséqu|er [di(s)sek-] v. dissekere; fg. under
søke nøie. -eur m. dissekerer.
dissert|ateur [disært-] m. en som doserer.
-ation f. avhandling, -er v. gi en (videnskapelig)
fremstilling, utvikling.
dissidjence [di(s)sid-] f. (menings)forskjell,
spaltning, skisma, -ent a. & s. avvikende (i
religionsspørsmål); dissenter.
dissimilitude [di(s)simility(-)d] f. ulikhet.
dissimul|ateur [di(s)simyl-], -atrice, s. hyk
lerske), -ation f. forstillelse. -é a. & s. hyklersk
(pers.), -er v. 1. dølge, skjule; late som man
ikke merker; se qc. (prøve å) skjule n. for
sig seiv. 2. forstille sig.
dissipjateur [disip-], -atrice, s. & a. ødeland;
ødsel. -ation f. 1. ødselhet, ødsling. 2. adspredt
het. 3. uordentlig liv, sus og dus. -é I. part.
11. a. & s. 1. adspredt, tankeløs (pers.). 2. for
nøielsessyk (pers.), -er v. 1. spre(de), drive på
flukt. 2. øde, sette over styr. 3. adspre(de)
(tankene, en). 4. se spre(de) sig; more sig;
tape sig, forødes, gå til spille, bli utsvevende.
dissolu [di(s)soly] a. utsvevende; utuktig.
-tion f. 1. (J" opløsning; fg. (ogs.) ophevelse.
2. utsvevelse. dissolvant [di(s)solvÅ] a. & m.
opløsende (middel).
disson|ance [di(s)son-] f. dissonans, mislyd
(ogs. fg.). -ant a. skurrende, falsk; J~ dissone
rende.
dissoudre [di(s)su-dr] v. (J* opløse; fg. (ogs.)
opheve.
dissuader [di(s)sqade] v. de qc. rå(de) fra n.
dlssyllabe [disil(l)a(-)b] a. & m. tostavelses-
(ord).
dist|ance f. 1. distanse, avstand (ogs. i tid);
de en m. mellemrum. 2. standsforskjell;
(de ... å mellem . . . og), -ancer [-Åse] v. få
forsprang for, distansere; fg. (ogs.) overgå.
-ant a. (beliggende) i avstand.
disten|dre [distÅ-|dr] v. spenne, strekke,
spile ut. -sion [-sjo] f. utspiling.
distilljateur [distil-] m. destillatør, brenne
vinsbrenner. -ation f. destillering, -atoire a.
destiller-, -er v. 1. la dryppe; fg. utgyde. 2.
destillere, brenne; (om bien) du miel lage
honning, -erie f. brenneri; brenning.
distinc|t [distæk|t] a. 1. forskjellig, ikke t. å
forveksle. 2. tydelig. 3. ty adskilt. -tement
[-tomÅ] av. tydelig, -tif a. adskillende, skille-,
kjenne-, -tion f. 1. skjelning, sondring, adskillelse;
kjennemerke. 2. forskjell. 3. utmerkelse; heders
bevisning; utmerkelsestegn; fornemhet; de
fornem, høi, fremragende; avoir de la h.
et fint, fornemt vesen. distingu|é [distæg-] a.
fornem, fin, elegant; fremragende, utmerket;
se considération (4). -er v. 1. skjelne, skille,
sondre, adskille. 2. skjelne, se tydelig, kjenne.
3. utmerke; vise utmerkelse; se utmerke sig.
distique [distik] m. (vers) distikon.
distorsion [distorsjS] f. forvridning.
dis|traction [-traksjS] f. 1. ad-, utskillelse;
frådrag (av en sum); jur. henvisning t. en annen
domstol. 2. (ogs. pl.) adspredthet, åndsfraværen
het; tankeløshet; avoir une —, des -s være ad
spredt; donner des -s å q. gjøre en adspredt. 3.
adspredelse, fornøielse. -traire [-træ-r] v. 1. ad-,
utskille; fradra, gjøre annen bruk av (en sum);
jur. de ses juges naturels stille for en eksep
sjonell domstol. 2. (q.) de rive ut av, dra
bort fra, forstyrre i. 3. gjøre (en) adspredt. 4.
adspre(de), opmuntre, more. -trait [-træ] a. & s.
adspredt, uopmerksom (pers.).
distribu|able [distribq-] a. som kan (skal)
utdeles, -er v. 1. dele ut, fordele, ombære; jur.
un procés overgi en saks aktstykker t. dom
meren. 2. inndele. distribu|teur [distriby-],
-trice, s. 1. ut-, omdeler(ske), bud. 2. (m.) ©
bevegende mekanisme, glider; automat(apparat).
-tif a. fordelende, distributiv, -tion f. 1. ut-,
for-, omdeling; des eaux vannforsyning;
rollefordeling. 2. inndeling.
district [distri(kt)] m. distrikt.
dit [di] m. -s et redits snakk (frem og tilbake);
avoir son et son dédit være vinglet, upålitelig.
dithyramb|e [ditirÅb] m. dityrambe; begei
stret dikt; fg. lovprisning. -ique a. dityrambisk;
begeistret.
dito av. f ditto.
diurétique [diyretik] a. & m. urindrivende
(middel).
diurn|al [diyrn-] m. bønnebok, -e [-] I. a. dag-;
i daglig. 11. m. i 1. dag(rov)fugl. 2. dagsommer
fugl.
diva f. • diva, feiret sangerinne.
divag|ation f. (pl.) vidløftighet (i tale); for
virret snakk, fantasier. -uer [-e] v. fortape sig i
vidløftigheter; gå utenom saken.
divan [divÅ] m. 1. divan (tyrkisk statsråd).
2. divan, sofa.
diverg|ence [diværg-] f. divergens; fg. (me
ningsforskjell. -er v. divergere, avvike fra
hverandre (ogs. fg.).
divers [divæ-r] a. forskjellig, uensartet; pl.
(foran s.) forskjellige, adskillige; å -es fois
gjentagne ganger. divers|ement [diværs|omA] av.
p. forskjellige mater, -ifier [-ifje] v. bringe av
veksling i; se bli forskjellig, skifte, -ion f. X
sideangrep; fg. avbrytelse, adspredelse, av
veksling; faire bringe a.; faire å avlede,
adspre(de). -ité f. mangfoldighet, forskjellig
het.
divert|ir [divært-] v. bortlede; adspre(de),
more; se de more sig, gjøre sig lystig over.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
