Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - émir ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
emir 120 empoigner
emir [emi-r] m. emir, (arabisk) fyrste.
émiss|aire [emis-] I. m. 1. (hemmelig) ut
sending. 2. avløpskanal. 11. a. bouc synde
bukk, -ion f. 1. utstråling, -strømming, -sondring.
2. des vceux avleggelse av (kirke)løfter.
3. utstedelse (av penger, obligasjoner).
emmagasin|age [Åmagazin-], -ement [-mÅ] m.
magasinering, lagring, -er v. magasinere, lagre,
hope op.
emmaillot|ement [Åmajot|mÅ] m. reving (av
barn), -er v. reve; tulle inn; innsnevre.
emmanch|ement [ÅmÅJImA] m. 1. skjefting.
2. (målet el. uthugget figurs) leddforbindelse.
-er v. 1. skjefte. 2. (kunst:) føie (lem) til krop
pen. 3. sette i gang. 4. s’- få skaft; passe til
skaftet; (fg.) komme i gang; cela ne s’- pas
ainsi går ikke så lett, er ikke så lett (som det
ser ut til), -ure f. ermehull.
emméler [Åmæle] v. sammenfiltre; floke.
emménag|ement [Åmena3|mÅ] m. 1. inn
flytting; møblering. 2. & pl. kahytter, -er v.
1. flytte (møbler) inn, innrede, flytte for( en);
(s’)- flytte inn; s’- (ogs.) kjøpe bohave. 2.
& inndele i, fordele lugarer.
emmener [Åmne] v. ta med sig, føre bort.
emmenotter [Åmnote] v. gi handjern på.
emmiell|é [Åmjæl-] a. med honning; fg.
honningsøt, -er v. smøre (el. søte) med h.; fg.
forsøte; les bords du vase (fg.) sukre pillen.
-ure f. honningplaster.
emmitoufler [Åmitufle] v. pakke, tulle inn.
emmortaiser [Åmortæze] v. T tappe.
emmotté [Åmote] a. med jordklump på (roten).
émoi [emwa] m. uro; engstelse, sinnsbevegelse.
émollient [emoljÅ] a. & m. bløtgjørende
(middel).
émolument [emolymÅ] m. fordel, profitt;
sportel; pl. gasje.
émonctoire [em3ktwa-r] m. utsondringskanal.
émond|age [emod-] m. kapping av grener;
(korn)-rensing. -er v. kappe av; rense. -eur
m. 1. mann som kapper grener. 2. kornsåld.
-oir m. (langskaftet) havekniv.
émo|tion f. 1. uro (i kroppen). 2. (sinnsbeve
gelse; rørelse. -tionner v. sette i sinnsbevegelse,
røre, gripe; s’- komme i s., bli rørt.
émotter [emote] v. knuse jordklumper på et
jordstykke; knuse (sukker).
émouch|er [emuX-] 1. jage fluer bort fra. 2.
pryle, -et m. & (tårn)falk. -ette f. fluenett.
-oir m. fluevifte.
émoudre [emu-dr] v. slipe, bryne. émoul|eur
[emul-] m. sliper, -u a. skarpslipt; å fer
med skarpe våben; på liv og død; frais de
college nybakt student, russ.
émouss|é [emus-] a. butt, sløv (ogs. fg.),
-er v. I. sløve, avstumpe (ogs. fg.). 11. skrape
mose av.
émoustiller [emustije] v. kvikke op, oplive.
émouvoir [emuvwa-r] v. bevege, ophisse, røre;
la bile de q. ophisse en; une sédition reise
en opstand; s’- bli beveget (hissig, rørt); op
stå, reise sig.
empaill|age [ÅpAJ-], -ement [-mÅ] m. ut
stopping (m. høi); (strå)fletning; omvikling m.
halm. -er v. stoppe ut; flette strå på; omvikle
m. halm. -eur, -euse, s. møbelstopper(ske);
utstopper; stråfletter(ske).
empal|ement [Apal|mÅ] m. det å spidde (p.
pel), -er v. spidde.
empanacher [Åpanaje] v. pryde m. fjærbusk.
empanner [Apane] v. & (le navire) brase
bakk.
empaquet|age [Åpakt-] m. innpakking, -eter
[-te] v. pakke inn; stue sammen.
emparer [Åpare] v. s’- de bemektige sig,
legge under sig.
empåt|é [ÅpAt-] a. belagt (tunge); grøtet
(stemme), -ement [-mÅ] m. 1. klebrighet; belegg
på tungen. 2. feting av fjærkre. 3. grøtet stemme.
4. (målerkunst) tykt farvelag. -er v. 1. innbake
i deig. 2. gjøre klebilg. 3. fete, gjø(de) (fjerkre).
4. male tykt.
empattement [ÅpatmÅ] m. 1. fremspringende
grunnmur. 2. underlagsbjelke. 3. & lask; lang
spleis.
empaum|er [Apom-] v. la paume ta ballen
og kaste den tilbake; fg. gripe leiligheten,
nytte høvet; une affaire ta en sak på den
riktige måte; q. få makt over, fange en; (jakt)
la voie fort følge sporet, -ure f. 1. (hanskes)
innerside. 2. gevir.
empéch|ement [ÅpæJ’|mÅ] m. hindring, -er v.
(for)hindre (de m. inf., que (ne); (cela) n’-e
qu’il est det forhindrer ikke at han er . . .;
étre -é de sa personne v. klosset, forlegen; s’-
de avholde sig fra, la være. -eur m. (de
danser en rond) fest, fredsforstyrrer.
empeigne [ÅpæN] f. overlær.
empellement [ApælmÅ] m. stigbord, luke.
empeloter [Åpolote] nøste (garn).
empenner [Åpæne] v. sette fjær på (pil).
empereur [Åpro-r] m. keiser.
emperler [Årjærle] v. smykke m. perler; (om
svette) perle på (huden).
empes|age [Åpoz-] m. stiving, -é a. stivet; fg.
stiv. -er v. stive, -eur, -euse, s. mann (kvinne)
som stiver.
empester [Åpæste] v. forpeste.
empétr|é [Åpætr-] a. tjoret; innviklet, floket;
forlegen, -er v. 1. tjore, sette helde (p. hest).
2. innvikle; fg. (ogs.) sette i knipe (klemme),
rote sig inn i.
emph|ase [Åf|A-z] f. ettertrykk, fynd; salvelse.
-atique a. ettertrykkelig, fyndig; svulstig.
emphyséme [Åfizæ(-)m] m., J luftsvulst.
emphyté|ose [Xfite|o-s] f. arvefeste, -ote s.
arvefester, -otique [-otik] a. (arve)feste-.
empiécement [ÅpjæsmA] m. bære-, skulder
stykke.
empierr|ement [Åpjær|mÅ] m. stensetting,
makadamisering. -er v. stensette.
empiét|ement [Åpjæt|mÅ] m. over-, inngrep
(sur i), -er v. sur trenge sig inn i, gå inn over;
gjøre inngrep i; rane fra.
empiffrer [Åpifre] v. proppe (m. mat).
empil|ement [Åpil|mÅ] m. opstabling. -er v.
stable, dynge op. -eur, -euse, s. opstabler(ske).
empire [Åpi-r] m. 1. herredømme, makt (sur
over). 2. keisermakt. 3. keiserdømme; rike; le
Bas- É- romerriket i forfallstiden; det byzan
tiske r.
empirer [Åpire] v. forverre; bli verre.
empir|ique [Åpir-] I. a. empirisk, erfarings
messig, erfarings-. 11. m. empiriker; kvakk
salver, -isme m. 1. erfaringstro, -metode. 2.
kvakksalveri.
emplacement [ÅplasmÅ] m. plass, grunn,
tomt.
emplåtr|e [ÅpIA-tr] m. 1. plaster; podevoks;
mettre un å (fg.) bøte på. 2. svekling, stakkar.
emplette [Åplæt] f. innkjøp; faire (1’)- de
kjøpe sig (n.).
emplir [Åpli-r] v. fylle (de med); & fylle,
renne full.
emploi [Åplwa] m. 1. bruk; (cela fait) double
(avec) (det er) overflødig gjentagelse (av).
2. beskjeftigelse, arbeide; ansettelse, tjeneste;
tenir 1’- des valets spille tjenerroller; chef d’-
første skuespiller i et fag. 3. jur. (penge)anbrin
gelse; f opføring (i regnskap). employ|é [Åplwaj-]
m. 1. bestillingsmann, funksjonær. 2. kontorist.
3. arbeider, -er v. 1. bruke, anvende, benytte;
le vert et le sec b. alle mulige midler. 2. sys
selsette, beskjeftige; ansette, gi arbeide. 3. jur.
anbringe (penger); f opføre (i regnskap). 4.
s’- brukes, anvendes; virke (å, pour for), -eur m.
arbeidsgiver.
empocher [Åpofe] v. putte i lommen; des
coups få pryl.
empoign|er [ÅpwaN-, ÅpoN-] v. fakke, gripe
(ogs. fg.).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
