- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
121

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - empois ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

empois 121 enchanteur
empois [ÅpwA] m. stivelse.
empoisonn|ement [Åpwazon|mÅ] m. forgift
ning, -er v. 1. forgi. 2. være giftig (q. for en).
3. forgifte (ogs. fg.); forpeste; forderve. 4.
sverte, stille i et falsk lys. -eur, -euse, I. s. 1.
giftblander(ske). 2. forfører(ske). 11. a. giftig,
gift-; forderveli g.
empoissonnjement [Åpwason|mÅ] m. det å
slippe fiskeyngel (i dam), -er v. slippe fisk
(i dam).
emport|é [Åport-] a. & s. hissig; hissigpropp;
(om hest) løpsk, -ement [-omÅ] m. heftighet,
lidenskap; hissighet. -e-piéce [-opjæs] m. hugg-,
lokkejern; å 1’- (fg.) bitende, rammende. -er v.
1. bære (føre) bort; ta med sig; ta bort, bortføre,
-være, -rive (ogs. v. døden); le cheval l’-e h.
løper løpsk med ham; que le diable l’-e, m’-e
gid pokker hadde det (ham), fanden ta mig;
autant en -e le vent det er munnsvær; la
pléce være bitende vittig. 2. henrive, ophisse;
se laisser å hengi sig til, la sig henrive av;
s’- la sig rive hen; bli hissig, løpe løpsk. 3. ta,
erobre, bemektige sig; gå av med: le prix,
l’avantage. 4. 1’- få overtaket, seire (sur over).
5. medføre, ha til følge; jur. la forme -e le fond
formfeil kan ødelegge en god sak.
empot|age [Åpot-] m. planting i potte; an
bringelse i krukke, -é a. klosset; dorsk, -er v.
sette i potte; ha i krukke.
empourprer [Åpurpre] v. farve purpurrød.
empr|eindre [Åpr|æ-dr] v. (inn)trykke, prege.
-einte f. avtrykk, preg, spor, stempel.
empress|é [Åpræs-] a. travel; ivrig (å for å);
tjenstivrig, forekommende, opmerksom. -ement
[-ml] m. 1. travelhet, hastverk. 2. iver (å, de
for at). 3. forekommenhet; opmerksomhet. -er v.
s’- 1. skynde sig; trenge sig (frem). 2. være ivrig
(å, de for at). 3. være tjenstivrig, forekommende.
emprisonn|ement [Åprizon|mÅ] m. fengsling;
fengsel(sstraff). -er v. fengsle; innesperre, -lukke;
(fysikk) binde, holde bundet (varme osv.).
emprun|t [Åpro] m. lån; faire 1’- de qc. låne
n. (av en); par som 1.; for et syns skyld;
d’- uekte, påtatt, falsk, -té a. lånt; påtatt,
kunstig; keitet, -ter [-te] v. låne, få til låns
(å av), (fg.) velge (ta) en vei. -teur, -teuse, s.
låntager, låner.
empuant|ir [ÅpqÅt-] v. forpeste, fylle m. stank;
s’- bli stinkende, -issement m. stinkende til
stand.
empyrée [Åpire] m., poet. himmel, firmament.
ému [emy] perf. part. av émouvoir.
émul|ation [emyl-] f. kappestrid, -e [-] s.
medbeiler(ske).
en1 [Å] pp. (især foran subst. ut. artikkel) 1.
(sted) i, til: étre, voyager—France i Frankrike;
aller France reise til F
.; monter voiture
til vogns; de ville ville fra by til by; place
på p.; un lieu på et sted; les qualités qu’on
trouve lui hos ham; (je ferai tout) ce qui est
moi hvad der står i min makt. 2. (tid)
(l’an) 79 i året 79; (i) cet instant; d’aujourd’hui
huit i dag 8 dager; de jour jour fra d. til
d.; été, automne, hiver om sommeren (osv.);
(finir un travail) 8 jours i (løpet av) 8 d.
3. (tilstand, omstendigheter, klædedrakt, form)
i: colére; guerre; bonne santé ved
god helse, frisk; étudiant, docteur médecine
stud(iosus), d(octo)r med(icinæ); habit
(noir) i kjole; pyramide pyramideformet. 4.
(middel) med: payer argent; un mot;
francais på fransk. 5. (øiemed, bestemmelse)
til: mettre vente; venir aide. 6. (stoff,
bestanddel) av: båtir bois; pointe fer
jernspiss; comédie 5 actes, vers i 5 a.,
på v.; femmes il n’y avait que av kvinner
var det bare ... 7. (måte) som: parler maitre,
agir roi. 8. foran pres. part. (le gérondif);
je vous ai vu sortant da jeg kom ut; l’appetit
vient mangeant mens man spiser; naissant
ved fødselen; le mal va augmentant tiltar
(mere og mere). 9. (efter adskill. verb. og adj.)
diviser dele i; changer forandre til; croire
tro på; fertile fruktbar på (osv.). 10.
foran adverb.: se avant, outre osv.
en 2 [a] av. 1. derfrå: j’- viens. 2. = de cela,
de lui, d’eux, d’elle(s): il est aimé elsket
av ham (henne, dem); il a fait son ami gjort
ham til sin v.; il mourut (av det); il saisit
un båton et frappa le chien (med den); sa
douleur s’- accrolt vokser ved det; parler
(om det); il rougit rødmer over det; j’-
vois la cause grunnen til det; je m’- souviens
husker det. 3. (ikke oversatt p. n.; erstatter
et før nevnt el. et underforstått subst.): As-tu
des plumes? J’- ai ja, jeg har; j’- ai trois,
beaucoup; c’- est assez det er nok; se étre (I. 8).
4. dens, dets: quand on est dans un pays, il
faut suivre I’usage følge dets skikk. 5. nogen:
j’- connais qui ...; il y a qui der er dem som ...
6. (i forbindelse m. en komparativ) derfor,
desto, så meget (mere, mindre); il n’- est pas
plus content ikke mere tilfreds for det; il n’-
fut que plus pauvre bare så meget fattigere.
encåblure [ÅkAbly-r] f. & kabellengde,
encadrjement [ÅkAdr|omÅ] m. 1. innramming.
2. ramme, -er v. ramme inn; (fg. ogs.) inn
flette; X innlemme, opta (i hæren); forsyne m.
befal(ingsmenn). -eur m. rammemaker.
encager [Åka3e] v. sette i bur; innesperre.
encaiss|e [Åkæ-s] f. kassebeholdning. -ement
[-mÅ] m. 1. pakking i kasser. 2. planting i
kasser (el. i huller som fylles m. god jord).
3. innkassering. 4. fordypning; inndemning.
5. (vannbygnings)kasse. -er v. 1. pakke (el.
plante) i kasser. 2. innkassere. 3. fordype;
inndemme; gjøre trangere (elveløp, vei).
encan [ÅkÅ] m. auksjon; å 1’- ved, til a.
encanailler [ÅkanAje] v. gjøre simpel, fornedre
(ved dårlig omgang); s’- søke simpel omgang;
bli simpel.
encapuchonner [Åkapyfone] v. 1. sette hette
på. 2. gjøre til munk (nonne).
encaqu|ement [Åkak|mÅ] m. nedlegging (i
tønner), -er v. 1. legge ned (i t.). 2. stue sammen,
dynge sammen, -eur m. (silde)pakker.
encarter [Åkarte] v. 1. hefte inn. 2. legge inn
(reklamebilag). 3. sette (knapper, nåler) i brev,
p. kartong.
en-cas [ÅkA] m. 1. nødhjelp. 2. (reserve)rett,
nattmat. 3. entouscas (parasoll).
encastr|ement [Åkastr|omÅ] m. innfalsing,
-passing, -er v. innfalse, -passe, tappe.
encaustiqu|e [Åkostik] f. 1. (ogs. a.) (peinture)
(innbrent) voksmaleri. 2. (møbel-, gulv)lakk.
-er v. lakkere, polere, bone.
encav|ement [Åkav|mÅ] m. nedlegging i kjel
ler, -er v. legge ned i k. -eur m. kjellermann.
enc|eindre [Ås|æ-dr] v. omgi, gjerde inn.
-einte I. a. f. fruktsommelig. 11. f. 1. gjerde
(ring)mur, voll. 2. innhegning; (innhegnet)
rum; sal. 3. det indre, innerste.
encellul|ement [Åsælyl|mÅ] m. innesperring i
celle, -er v. sperre inne i c.
encens [ÅsÅ] m. røkelse, virak (ogs. fg.);
donner, offrlr, bruler de 1’- å strø v. for. encens|e
ment [ÅsÅs|mÅ] m. røking, -er v. brenne r. for,
strø virak for. -eur m. smigrer. -ier m., <f> ros
marin, -oir m. røkelsekar; donner des coups
d’- å strø virak for.
enchain|ement [Åfæn|mA] m. sammenkjeding,
-heng; kjede (fg.). -er v. 1. lenke; fg. (lenke)-
binde; lamme. 2. sammenkjede; s’- danne ledd
i en kjede, stå i (innbyrdes) forbindelse, -ure f.
sammenlenking.
enchantel|age [ÅJ*ÅtI-] m. opstabling (av ved,
tømmer), lagring av vinfat. -er v. stable;
lagre.
enchant|ement [ÅjÅtlmÅ] m. forheksing; troll
dom; fg. fortryllelse; henrykkelse, glede, -er v.
forhekse, fortrylle; fg. (ogs.) henrykke; (je suis)
-é de (m. inf.) det gleder mig meget at. -eur,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free