Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - enchanteresse ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i
enchanteresse 122 enerver
-eresse [-ræs] I. s. trollmann, -kvinne; for
tryller(ske). 11. a. fortryllende, bedårende.
enchaper [AJape] v. legge en tønne inni en
annen.
enchåss|er [AJ-as-] v. 1. legge i (helgen)skrin;
fg. skrinlegge, gjemme. 2. inntatte; fg. innflette.
-ure f. innfatning.
enchausser [ÅJose] v. 1. une plante dekke
med halm. 2. sette eker i (hjul).
enchére [AJæ-r] f. 1. (over)bud; folle altfor
høit bud; porter 1’- de q. by p. ens vegne;
payer la folle bøte for sin lettsindighet.
2. (mest pl.) auksjon; å I’-, aux -s ved (til) a.;
fg. til fals; au feu des -s ved a.; m. høiere og
høiere bud. enchér|ir [AJer-] v. 1. fordyre;
legge på (varene). 2. bli dyrere, stige. 3. sur
overby; overtreffe, -drive." -issement m. (pris)-
stigning. -isseur, -euse, s. (over)bydende;
dernier høistbydende.
enchev|alement [Afv|almA] m. avstivning (av
et hus), -auchure [-o/y-r] f. det å legge i lag med
kantene over hv. (som taksten); klinkebygging.
enchevétr|ement [ÅJVætr|QmÅ] m. sammenfilt
ring, floke, -er v. 1. legge grime på (hest).
2. f forbinde ved en stikkbjelke. 3. gjøre floket.
-ure f. ramme (av bjeiker).
enchlfrénement [AJifrænmA] m. forstoppelse i
nesen.
enchymoze [Åkimo-z] f. f blodtilstrømning.
enclav|e [Åkla-v] f. enklave, stykke land som
ligger inne i en annens eiendom; faire dans
strekke sig inn i. -ement f-mÅ] m. inneslutning,
inneklemt beliggenhet. -er v. 1. innfelle. 2. inne
slutte, -klemme.
enclin [Aklæ] a. tilbøielig.
encliquet|age [Aklikt-] m. stoppeapparat (på
hjul), -er v. sette s. (qc. på n.), sperre.
enclitique [Åklitik] a. & s. enklittisk (ord).
encl|ore [Åkl|o-r] v. inneslutte, inngjerde;
innlemme; s’- (ogs.) inngjerde sin eiendom.
-os I. perf. part. av -ore. 11. m. inngjerdet
stykke, innelukke.
enclou|age [Aklu-] m. fornagling. -é m. klod
rian, -er v. fornagle; F pantsette; s’- (ogs.)
bli sittende fast; trå søm inn i foten (om hest).
-ure f. sår (av søm) i hestehov; fg. knute, van
skelighet.
enclum|e [Åklym] f. ambolt; remettre sur I’-
(fg.) omarbeide; entre 1’- et le marteau (fg.)
mellem dobbelt ild. -eau, -ot m., -ette f. hånd
ambolt.
encochje [Åkof] f. innsnitt, skår. -er v. 1. gjøre
innsnitt i. 2. legge (pil) p. buestrengen.
encoffrer [Åkofre] v. 1. gjemme (p. kiste
bunnen). 2. putte i sin egen lomme; putte i
hullet.
enco(i)gnure [ÅkoNy-r] f. 1. krok, hjørne, ro.
2. hjørnemøbel.
encoll|age [Åkol-] m. 1. liming, klistring.
2. grunning (m. lim). 3. (papirs) planering. 4.
slette (veving), -er v. overstryke (grunne) m.
lim; klistre; slette (veving).
encolure [Akoly-r] f. 1. (dyrs) hals. 2. hals
vidde. 3. holdning, utseende.
encombrant [ÅkobrÅ] a. som tar plass op; be
sværlig. encombr|e [Ako-br] m. hindring, -ement
[-omA] m. trengsel, -er v. sperre, fylle op; be
svære.
encontre [Åkotr]: å 1’- de tvert imot, i mot
setning til; aller å 1’- de motsette sig; motsi.
encorbellement [AkorbælmÅ] m. Sh fremspring,
gesims; en fremspringende.
encore, poet. encor [Åko-r] av. 1. ennu. 2. igjen,
atter. 3. (enda) mere; (du vin) mere (v.)! 4.
(enn)også, tilmed; non seulement . . . mais
ikke bare . . . men også; mais —? men allikevel,
ja men: si hvis enda. 5. que (kj.) om enn.
encorn|é [Åkorn-] a. hornet, med horn. -er v.
1. sette horn (på); fg. gjøre til hanrei. 2. stange.
encourag|ement [Åkura3|mA] m. opmuntring;
sociétés d’- selskaper til fremme av kunst,
industri osv. -er v. sette mot i; opmuntre,
anspore, tilskynde.
encourir [Akuri-r] v. pådra sig.
encrage [Akra-3] m., (typ.) sverting (av valse).
encrass|ement [Åkras|mÅ] m. tilsøling. -er
v. 1. søle til, gjøre fettet. 2. (s’)~ bli skitten
(fettet); s’~ (ogs.) gjøre sig simpel, synke dypt.
encr|e [Å-kr] f. blekk; typ. trykksverte;
communicative, å copier kopiblekk; de
chine tusj; écrire de bonne skr. et skarpt
brev. -er v. (typ.) 1. sverte. 2. ta imot sverte.
-ier [-i(j)el m. blekkhus; typ. svertekasse.
encrout|é [Akrut-], -ée, s. trangsynt, fordoms
full pers. -ement [-mA] m. det å dekke m. skorpe;
fg. fordummelse, trangsynthet, fordomsfullhet.
-er v. 1. dekke m. skorpe; fg. gjøre trangsynt;
fordumme. 2. rappe.
encuirasser [Akirirase] v. pansre; fg. forherde.
encuv|age [Akyv-] m. det å legge i en balje
(til utvanning, i blot), -er v. legge i vann, i bløt.
encyclique [Asiklik] a. & f. (lettre) (pavelig)
rundskrivelse. encyclopéd|ie [Åsikloped-j f. ency
klopedi; konversasjonsleksikon, -ique a. ency
klopedisk, altomfattende. -iste m. fortåtter av
en encyklopedi, encyklopedist.
endém|ie [Adem-] f. endemi, sykdom som har
hjemme i en vis egn. -ique a, endemisk.
en|denter [AdAte] v. 1. sette tenner (på hjul). 2.
sinke, sammenføie (tre), -detter [Ådæte] v. sette i
gjeld, forgjelde. -déver [Adæve] v. = endiabler.
endiabl|é [Adjabl-] a. & s. besatt (av djevelen);
rasende (menneske), -er v. bli rasende.
endigu|ement [Adig|mA] m. inndemming. -er v.
demme, dike inn.
endimancher [AdimAfe] v. gi søndagsklær på.
endive [Åndi-v] f. havesikori.
endoctriner [Ådoktrine] v. gi ordre, instruere;
besnære, dåre.
endolorji [Adolor-] a. øm, smertefull, -ir v.
gjøre øm (smertefull), smerte i.
endommag!ement [Adoma3|mÅ] m. beskadi
gelse. -er v. beskadige.
endorm[ant [Adorm-] a. søvndyssende. -eur,
-euse, s. 1. pers. som dysser i søvn, kjedelig
pers. 2. bedrager, sviridler. -ia. 1. sovende,
slumrende; sa jambe est -e hans ben sover. 2.
(ogs. m.) søvnig, dorsk (fyr), -ir v. få til å sove,
dysse i søvn; fg. (ogs.) dulme; sløve; forblinde;
s’- sovne; slumre inn; fg. (ogs.) bli sløv; s’-
sur le r6ti forsømme den gode anledning.
endos [Ado], endossjement [Ados|mÅ] m. 1. f
endossement, påtegning. 2. det å sette rygg på
bokbind, -er v. 1. ta på sig. 2. påta sig (ansvaret
for); vedkjenne sig (et barn). 3. bebyrde, bry
(de med). 4. skrive på (veksel). 5. sette rygg på
(bok), -eur m. endossent.
endroit [AdrwA] m. 1. sted, punkt; son
faible hans svake side. 2. hjemsted; étre bien
de son —v. «landsens«, provinsiell. 3. side (se
montrer) par son mauvais fra sin uheldige s.
4. retten (p. tøi). 5. å 1’- de m. hensyn til, overfor;
å cet i denne henseende.
endu|ire [Adi[-] v. be-, overstryke (de med);
de chaux kalke; de goudron tjære; de
plåtre gipse; de vernis fernissere. -It m. lag,
overtrekk, ferniss. O puss.
endurant [AdyrÅ] a. tålmodig, utholdende.
endurc|i [Adyrs-] a. & s. (for)herdet (å overfor);
forstokket (pers., synder), -ir v. herde, gjøre
hard; fg. forherde, -issement m. herdning; fg.
forherdelse. endurer [Adyre] v. utholde, tåle;
døie, finne sig i.
énerg|ie [enærg-] f. energi, kraft, styrke, -ique
a. energisk, kraftig; virksom; viljesterk.
énerguméne [enærgymæ-n] s. besatt; over
spent menneske, fanatiker.
énerv|ation [enærv-] f. 1. avskreftelse, slappelse.
2. slakting v. knivstikk i nakken, -é a. 1. Svekket,
kraftløs, slapp. 2. nervøs, -ement [-omA] m.
slappelse, slapphet. -er v. 1. avkrefte, utmatte,
slappe, svekke. 2. hisse (nervøst)*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
