- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
127

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - enviné ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

enviné 127 épilogue
enviné [Åvine] a. som lukter av vin.
envir|on [Åvir-] av. omtrent, -onnant [-onÅ] a.
omgivende, -liggende. -onner v. omgi (de med);
omringe; stå (ligge) omkring, -ons [-5] m. pl.
omegn.
envisager [Åviza3e] v. se i øinene, se (nøie) på;
fg. se under øine (i øinene); ta i betraktning.
envoi [Åvwa] m. 1. avsending; sending, pakke.
2. tilegnelse(s-vers). 3. jur. en possession
bemyndigelse t. å overta (arv).
envoiler [Åvwale] v. s’- krumme sig (v. herding)
envoisiné [Åvwazine) a. étre bien ha gode
naboer.
envol [Åvol] m. det å gå op (til værs) (om flyve
maskin).
envoler [Åvole] v. s’~ flyve bort, lette; gå
tapt, (for)svinne.
envout|ement [Åvut|mÅ] m. forheksing, -gjø
ring, -er v. forgjøre.
envoy|é [Åvwaj-] m. utsending, sendemann.
-er v. 1. sende ut, bort; tilsende; sende bud;
chez q. (ogs.) sende bud til en, for å høre
til ens befinnende; q. promener, paltre,
coucher be en gå pokker i vold, hjem og legge
sig. 2. kaste, slynge; avskyte, -fyre (å på);
gi, lange (et slag); F c’est -é godt gjort (svart)!
éolien [eoljæ] a. 1. eolisk. 2. harpe -ne eols-,
vindharpe.
épagneul, -e [epaNol] s. & a. chien(ne) -(e)
(langhåret) jakthund.
épais, -se [epæ, epæ-s] I. a. 1. tett; tykk;
de 2 métres 2 m. tykk. 2. tung, klosset; langue
-se tykt mæle. 3. tung, treg, dum. 11. av. tett.
111. m. tykkelse; avoir 2 métres d’- være 2 m.
tykk. épaiss|eur [epæs-] f. 1. tetthet; tykkelse;
tykning (i skog). 2. treghet, dumhet. -ir v. 1.
gjøre tett (tykk); fg. fordumme. 2. (s’)~ bli
tett, bli tykk (ogs. om mæle); fordummes.
-issement m. fortetning, -tykkelse.
épampr|age [epÅpr-], -ement [-omÅ] m. be
skjæring av vinstokk, -er v. beskjære.
épanch|ement [epÅJ"|mÅ] m. utgydelse, -strøm
mmg; f uttredelse; fg. (hjerte)utgydelse. -er v.
utgyde, -øse (ogs. fg.); s’~ (ogs.) utøse sitt
hjerte; f tre(de) (strømme) ut. épandre [epÅ-dr]
v. utbre(de), spre(de), utgyde.
épanou|ir [epanw-] v. utfolde, spille ut; fg.
opklare, oplive (se rate 1), -issement m. utfol
delse; fg. opklaring, oplivelse; de cceur
hjertensglede.
épargn|e [eparN] f. 1. sparsommelighet; be
sparelse. 2. det opsparte, sparepenger; caisse
d’- sparekasse, -er v. 1. spare (på); spare op,
sammen. 2. spare, skåne; qc. å q. spare
(skåne) en for n. 3. la stå blank; la plass stå
apen til.
éparpill|ement [eparpij|mÅ] m. splittelse,
spredning. -er v. splitte, spre(de).
épars [epa-r] a. spredt; (om hår) i uorden,
flagrende.
éparvin [eparvæ] m. spatt (hestesykdom).
épat|ant a. F forbløffende, storartet. -é a. 1.
med (av)knekket fot. 2. hez brakknese. 3. for
bløffet. -ement [-mÅ] m. 1. du nez flattrykt
het (nese). 2. forbløffelse. -er v. 1. knekke en fot
pa (dyr, glass). 2. trykke flat. 3. kaste t. jorden.
4. forbløffe. 5. s’- (om glass) miste foten, knekke;
bh flat; falle nesegrus, kaste sig ned; miste
bade nese og munn.
épaulard [epola-r] m., £ spekkhugger, staur
hyrning. épaul|e [epo-1] f. 1. skulder; hausser,
lever les -s trekke på s.; regarder, traiter par
dessus 1’- overse en; faire qc. par-dessus V
gå over n. med en harelabb; baisser, courber,
plier les -s bøie nakken; coup d’- skubb (m.
skulderen), fg. (ogs. tour d’-) handsrekning;
préter 1’- gi en håndsr. 2. bog (p. dyr). 3. &
baug. -ée f. 1. puff m. skulderen; par -s rykkevis,
uregelmessig. 2. lammefjerding (ut. bog), -ement
[-mÅ] m. støttemur; X (batteris) brystvern.
-er v. 1. gjøre (s’- bli) boglam. 2. le fusil
legge an. 3. hjelpe (en). 4. dekke (m. bryst
vern), -ette f. skulderstykke, -band; X epålett;
double kapteinsepålett.
épave [epa-v] I. a. herreløs. 11. f. herreløst
gods (el. dyr); (maritime) vrak(gods). 2.
bruddstykke, levning.
épée [epe] f. 1. sverd, kårde, sabel; mettre
1’- å la main trekke s., k.; se battre de 1’- qui
est chez le fourbisseur strides om pavens skjegg,
mourir d’une belle falle m. ære; poursuivre,
presser q. 1’- dans les reins forfølge en ivrig,
fg. sette en t. veggs; le cdté de 1’- venstre side;
mettre, faire passer du cdté de 1’- legge, stikke
(penger) t. side. 2. militærstand; prendre (quitter)
1’- tre(de) inn i (opgi) m.; homme (pl. gens)
d’- militærperson(er). 3. (bonne) (dyktig)
kriger, feltherre, fekter.
épeler [eple] v. stave, épellation [epælAsjo] f.
staving.
éperdu [epærdy] a. ute av sig seiv, (sterkt)
beveget, fortvilet.
éperlan [epærlÅ] m. & slom (fisk).
éper|on [epr-] m. 1. spore (ogs. &, $ & fg.);
chausser les -s å q. slå en t. ridder; chausser
de pres les -s å q. forfølge en hardt; gagner
ses -s tjene sine s. 2. pl. rynker v. øinene. 3.
bølge-, isbryter. 4. .& vedder (p. panserskib).
-onne a. 1. m. spore(r) (ogs. #). 2. étre —, avoir les
yeux -s ha rynker v. øinene. -onner v. 1. spore
(hest); fg. anspore. 2. forsyne m. sporer. -onnier
m. sporemaker, -handler.
éperv|ier [epærv-] m. 1. i (spurve)høk. 2.
kastenot, vad. -iére f., $ høkeurt, sveve.
épervin [epærvæ] m. = éparvin.
éphélide [efeli(-)d] f. fregne.
éphém|ére [efem-] I. a. kortvarig, flyktig,
døgn-. 11. m. døgnflue. -érides [-eri(-)d] f. pl.
1. astronomiske (planet)tabeller. 2. (historisk)
dagkalender. 3. avrivningskalender.
éphore [efo-r] m. efor (øvrighetspers. i Sparta).
épi m. 1. aks. 2. (strittende) hårtott. 3. (jern)-
pigg (p. mur). 4. gavlspir. 5. strømbryter.
épiage [epja-3] m. aksdannelse.
épicarpe [epikarp] m. hud, skall (p. frukt).
épic|e [epis] f. krydder; pain d’- honning
kake; (c’est) chére pepret, dyrt. -er v.
krydre (ogs. fg.). -erie [-ri] f. 1. speserier;
kolonialvarer. 2. kolonialhandel. -ier, -lére,
s. & a. 1. (marchand) kolonialhandler(ske).
2. filister(-). ’
épicråne [epikrA-n] m. hjerneskallens dekke.
épicur|ien [epikyr-j a. & m. epikureisk; epiku
reer; nydelsessyk. -isme m. epikureisme; ny
delsesmoral.
épidém|ie f. epidemi, farsott, -ique a. epide
misk; fg. smittsom.
épiderme [epidærm] m. 1. overhud; avoir P
sensible være ømfintlig. 2. skall, overflate.
épier [epje] v. I. utspeide, -spionere, lure på.
11. sette aks.
épierr|age [epjær-] m. det å rydde, rense (for
sten), -er v. rydde (for sten).
épieu, pl. -x [epjø] m. spyd. *
épigastr|e [epigastr] m. hjertekule, -ique a.
epigastrisk, mave-.
épiglotte [epiglot] f., f strupelokk.
épigramm|atique [epigram-] a. epigrammatisk;
fyndig, bitende, -astiste [-atist] m. epigram
dikter. -e [-] f. 1. epigram; fg. spott, snert. 2.
(lamme)ragout.
épigraph|e [epigraf] f. 1. innskrift. 2. motto.
-ie f. innskrifttyding. -ique a. epigrafisk, inn
skrift-, -iste m. innskriftkyndig.
épil|ation f. utrykking av hår. -atoire a. som
tar vekk hår.
épilep|sie [epilæp|si] f. epilepsi, fallesvke.
-tique a. & s. 1. epileptisk; epileptiker. 2. rasende.
épil|er v. rykke ut, ta vekk hår (q., qc. på
en, n.). -eur, -euse, s. som tar vekk hår.
épillet [epijæl m., $ småaks.
épiloguje [epilo()g] m. epilog, (av)slutning.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free