- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
131

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - estomac ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

estomac 131 étendre
estomajc [æstoma] m. 1. mave; se creux
(1.3). 2. bryst (ogs. p. fjærkre), barm. -quer
L-keJ v. 1. forbause, ergre; s’- ergre sig. 2. an
strenge lungene; s>- skrike sig hes.
estomp|e [æsto-p] f. (tegne)stupp; (dessin å
1’)- stupert tegning. -er v. stupere; fg. utviske,
avdempe.
estrade [æstra(-)d] f. 1. (før) vei; battre I’-
gjøre streiftog, flakke om; se batteur (4). 2.
forhøining; estrade.
estragon [æstrago] m., $ burot.
estrapad|e (æstrapa(-)d] f. l. vippegalge(straff).
2. kollbøtte (i tau), -er v. straffe m. vippegalge.
estropi|é [æstropj-] a. & s. vanfør; krøpling.
~er v- Smieste, §Jøre nl k-5 fS- mishandle,
radbrekke.
estuaire [æstuæ-r] m. 1. strand (som over
skylles v. flotid). 2. (bred) elvemunning.
esturgeon [æstyr3o] m. stør (fisk).
et [e] kj. 1. og; et ... et både ... og; et ton
arm? na, og hvordan går det så din venn? et
d’un, et de deux det var (nummer) én, to (osv.).
2. (mell. 2 ledd hvorav det ene er nektende)
men: la garde meurt et ne se rend pas (men
overgir sig ikke). 3. (forsterkende) og det:
j’avoue, et hautement (og det høilydt). 4. (eft.
uttrykk for opfordring) så: payez-le, et il sera
content (så blir han fornøid).
établ|age m. stall-leie. -e [-] f. fjøs. -er v.
sette i fjøs.
établ|i I. part. & a. 1. anlagt, grunnlagt osv.
(se -ir); bestående (gouvernement —); (almin
dehg) antatt, fastslått. 2. bosittende; nedsatt;
etablert; gift. 11. m. (håndverkers) arbeidsbord;
(de menuisier) høvelbenk, -ir v. 1. anlegge,
legge (grunn), grunnlegge; opføre; opslå (bolig,
leir); stille op (maskin, regnskap, grunnsetning,
spørsmål); F lage (et møbel). 2. fg. legge grun
nen til, grunnfeste; (be)grunne, fastslå; sur
grunne, støtte (n.) på. 3. anlegge, oprette:
une école. 4. oprette, stifte. 5. bosette. 6.
innsette til: q. juge. 7. forsørge, sette i vei,
etablere; gifte bort. 8. s’- bosette sig, nedsette
sig, sla sig ned; sette bo, gifte sig; sette sig t.
rette; sette sig fast, få fast fot; bli rotfestet,
ahmndehg (antatt), trenge igjennem; (se juge).
-issement m. 1. anlegg; anbringelse; F for
lerdigelse (av møbel). 2. fastsettelse, begrun
nelse, opstilling (av spørsmål osv.); & d’un
port (bestemmelse av) en havns flotid. 3. grunn
legging, (inn)stiftelse. 4. bosetting; etablering;
forsørgelse; ansettelse, stilling; giftermål. 5.
anstalt, institusjon); (handels)forretning, etablis
sement; (velgjørende) stiftelse. 6. koloni; faire
un anlegge en k. t**,
étag|e [eta-s] m. 1. etasje. 2. avsats, rekke,
lag; a triple m. 3 avsatser; fg. uhyre, kolos
sal; menton å double dobbelthake. 3. rang,
stand; grad, slag. -er v.; s’~ heve sig i etasjer,
trmvis. -cre f. etasjere; reol; (kjøkken)rekke;
hylle; objets d’~ nipssaker.
étal [etæ] m. I. & stag. 11. stiver, støtte
bjelke.
étaim [etæ] m. kamull.
étaln [etæ] m. tinn; feuilles d’- stanniol.
étal, pl. -aux m. 1. slakterdisk, -benk. 2.
slakterbod, kjøttutsalg. -age m. 1. utstilling,
-henging (av varer); faire de stille t. skue,
kramme ut. 2. utstilte varer, -agiste s. 1. (ogs
a.) (marchand) gateselger. 2. (m.) vindus
dekoratør. -e [-] & I. a. stillestående (ut. å
stige el. synke); übevegelig, fast. 11. f. overgang
Ira flo til fjære, -er v. 1. stille ut, henge ut;
(varer); fg. stille t. skue; son jeu legge op
kortene. 2. utbre(de), -folde; legge frem; smøre
(smør, farve på n.); F kaste over ende; s’-
(om pers.) strekke sig. 3. & motstå (strøm,
V 1 ~ier m- bestyrer av kjøttutsalg, slakter.
etalinguer [etalæge] v. .& gjøre fast (kjet
tingen i ankerringen).
étaljon m. I. stohingst, avlshingst. 11. normal- I
c vekt, -mål. -onnage, -onnement m. justering
• stempling, -onner v. justere, stemple, -onneur
m. justermester.
étamage [etama-3] m. fortinning; belegging
i av speil. 65"*b
étambot [etÅbo] m. & akterstevn.
étam|er v. fortinne; legge folie på. -eur m.
fortinner; speilbelegger.
étamin|e [etamin] f. I. støvdrager. 11. 1.
etamin (lett ullstoff). 2. sikte(duk); passer
par 1’- bh siktet; sikte; fg. (ogs.) bli prøvet
(el. prøve) strengt, -ier m. sikteduksfabrikant.
étamp . . . [etÅp-] = estamp . . .
étamure [etamy-r] f. fortinning(sstoff); stan
étanch|e [etÅ-J1] I. a. vanntett. 11. f å
d’eau vanntett. -ement [-ml] m. stansing,
tetting, tørrlegging, -er v. 1. stanse (en væske)
stanse, stille (blod); skikke, stille (tørst)- A
stoppe (lekk). 2. gjøre (vann-, luft)tett.
étanc|on [etÅs-] m. støtte(bukk), stiver
-onner v. avstive, støtte (ogs. fg)
étang [etÅ] m. dam; sale saltvannsdam.
étape [etap] f. 1. hvilested, skifte, stasjon;
bruler 1’- (de) reise forbi en stasjon. 2. dags
marsj, -reise; fg. utviklingstrin, stadium; faire
une bonne (fg.) få gjort (utrettet) meget.
etat [eta] m. 1. tilstand, stand; cet de
choses denne tingenes t.; faire de brv sig
om, ta hensyn til; å 1’- sauvage i vill t • en
(bon) i god stand, i orden; hors d’- i dårlig
st., i uorden; en (hors d’)- de i (ute av) st. fil
en de combattre kampdyktig; en 1’- som
sakene star; (ogs.) i samme tilstand, ved det
gamle; en tout de cause und. alle omsten
digheter, i hvert fall; F en tous ses -s i stor
ophisselse; jur. d’accusation rettsforfølgning•
en optatt t. doms. 2. (de maison) levevis!
hus(stand); tenir un grand føre stort hus
3Vllstf? overslag; f status; des lieux (spe
sifisert) angivelse av (hus)leilighetens tilstand
— de services tjenesteattest (for embedsmenn)!
4. (persons) stand, stilling; se civil (I. 1): pro
fesjon, handverk. 5. stand, samfundsklasse; pl.
stender(forsamling); -s généraux riksstender;-s
proymciaux provinsialstender. 6. regjeringsform,
(stats)forfatnmg. 7. E- stat; homme d’É
statsmann; les É-s pontificaux, de l’Église
Kirkestaten état|isme [etat-] m. statssosialisme.
-iste [etatist] I. m. statssosialist. 11. a. stats
étatmajor ml. X stab; general generalstab!
2. (skibs) offiserer.
étau, pl. -x [eto] m. skruestikke; å main
lilKlo; avoir le cæur dans un være svært
beklemt om h.
étay|ement [etæj|mÅ] m. avstivning, -er v
avstive, støtte (ogs. fg.); s’ -de støtte sig på.
été I. m. sommer; de la Saint-Martin (sen)
eftersommer (ogs. fg.); se mettre en ta som
merklær pa, prise sommeren. 11. perf. part.
éteignoir [etæNwa-r] m. lyseslukker; fg. (gle
des)forstyrrer, (oplysnings)fiende.éteindre [etsg-dr1
v. 1. (ut)slukke; fg. (ogs.) dempe (lyd, liden
skap, oprør); dempe, fordrive (farver); slukke,
stille (tørst); (op)heve, utslette, tilintetsjøre
utrydde. 2. avbetale (gjeld); amortisere, innfri.
3, leske (kalk). 4. X bringe (fiendens ild) t.
taushet. 5. s’- slukkes, gå ut; dø rolig, «slukne«;
utdø; svinne tape sig; gå t. grunne. éteint
Ee^lPart &a- (ut)slukket osv. (se éteindre);
utdødd; brusten, matt (blikk); svak, neppe
hørlig (stemme); (om åndsevner) sløvet; (om
pers.) andssløv.
étendage [etÅd-] m. klæssnorer, tørkeplass,
-rum. -ard m. 1. (krigs)fane, banner, standart
suivre les -s de q. slutte sig t. ens parti. 2. &
fane. -oir m. 1. stang (und. klæssnor). 2. (gar
vers) tørkerum. étend|re [etÅ-d|r] v. 1. strekke
spenne, spile, folde ut, legge (utstrakt); (ut)-
bre(de), spre(de); du Unge henge tøi til tørk;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free