Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - flaireur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
flaireur 145 fluctuation
v. lukte, snuse (qc. til n.); spore, være. -eur,
-euse s. snushane, sporhund (fg.); de cuisine
de table snyltegjest.
flamand [flamÅ] a. flamsk; F- s. flamlender.
flamant [flamÅ] m. i flamingo.
flamb|age [flÅb-] m. brenning, sviing. -ant a.
1. flammende. 2. glimrende; neuf flunkende,
splinter ny. -art I. m. 1. halvt utbrent kull.
2. munter fyr, gutt. 11. a. fin. flamb|e [flÅ-b] f.
1. flammesverd. 2. fy sverdlilje, -é a. ødelagt,
ferdig, kaputt, -eau m. 1. (voks)fakkel; bluss;
(fg.) lys; aux -x ved fakkellys; marene, retraite
aux -x fakkeltog. 2. (høi) lysestake, -ée f. frisk
ild. -er v. 1. blusse. 2. svi av. -erge [-ær3] f.
sverd; mettre au vent trekke blank, -oyant
[-wajÅ] a. flammende; flammet, -oyer [-waje] v.
flamme, funkle, lyne.
flamme [flA-m] f. I. 1. flamme, lue; fg. ild,
glød; lidenskap. 2. vimpel; (lanse)fane. 11. lansett.
flamm|éche [ilam|æ/] f. gnist, -erole [-roi] f.
lyktemann, -ette f. I. liten vimpel. 11. lansett.
flan [flÅ] m. 1. fløtekake; du det blir det
ikke noget av; jo visst! 2. blankett (myntskive).
flan|c [flÅ] m. 1. side (mell. ribben og hofte);
étre sur le v. dårlig, ligge (syk). 2. (ogs. pl.)
morsliv, skjød. 3. side (av n.); (fjell)skråning,
li; X flanke; prendre en falle i flanken;
préter le vende f. til, blotte sin f.; fg. blotte
sig; par le droit høire om! flanch|er [flÅf-j v.
være redd; snyte (i spill), -et m. slagside (på okse).
flandrin [flÅdræ] m. opløpen fyr, rekel, flåne
[flA-n] f. driving på gaten, driveri. flanelle
[flanæl] f. flanell. flån|er [flAn-] v. drive (på
gaten). -erle [-ri] f. = flåne, -eur, -euse s. flanør,
flane. flan|ocher [-o/e], -otter v. drive omkring.
flanqu[ement [HÅkjmÅ] m. X flankedekning.
-er v. I. 1. qc. sta ved siden av n. 2. qc.
de . . . forsyne n. med . . . p. siden (sidene); -é
de tours med tårner p. siden. 3. X flankere.
11. hive; gi, lange (et slag), -eur m. X blenker.
flaque [flak] f. dam, pytt.
flaqujée [flak-] f. sprut, skvett, -er v. skvette.
flasquel [flask] a. bløt, løs, slapp,
flatir [flati-r] v. hamre (flat). flatt|er [flat-]
v. 1. klappe, kjærtegne; (om hund) logre (q.
for en); J berøre (en streng) lett, (spill) le
dé kaste terningen forsiktig; fg. uttale sig for
siktig. 2. smigre (de med); kjæle for; dempe,
mildne, berolige, trøste. 3. forskjønne: le miroir
-e. 4. behage, tiltale, pirre. 5. se smigre hv.;
se de (el. que) smigre sig med, håpe på,
innbille sig at. -erle [-ri] f. smiger, -eur, -euse I.
s. smigrer. 11. a, 1. (inn)smigrende. 2. forskjøn
nende. 3. behagelig.
flat|ueux [-qø] a. f opblåsende. -ulence
[-yIÅ-s] f. opblasing; vind. -ulent [-ylÅ] a. op
blåst. -uoslté [-uosite] f. = -ulence.
flavescent [flavæsÅ] a. gulaktig.
fléau [fleo] m. 1. slagvol, treskestav. 2. fg.
(lande)plage, svøpe: de Dieu (Attila). 3.
vektbjelke; skate; slusebom.
fléche [flæ/] f. I. 1. pil (ogs. fg.); faire de
tout bols bruke alle slags midler. 2. spir; gardin
stang (på himmelseng), (plog)ås. 3. (loddrett)
stengel, gren. 4. ty sinus versus. 5. største høide
som en kanonkule (el. en flyver) når. 11. (fleske)-
side.
fléch|ir [flef-] v. 1. bøie; fg. (ogs.) bevege,
røre. 2. bøie sig; fg. (ogs.) gi efter; bli svak.
3. X vike. -issement m. bøining. -isseur a. & m.
(muscle) bøiemuskel.
flegmatique [flægmatik] a. flegmatisk; like
gyldig, dorsk, flegme [flægm] m. 1. slim. 2.
flegma. flém|e, flemm|e [flæm] f. lathet; battre
la ikke gide gjøre noget. -ard m. lathans,
leting.
flet [flæ] m. skrubb, flyndre, flétan [fletÅ] m.
helleflyndre, kveite. flétr|i a. vissen, falmet.
-ir v. I. få til å visne (el. falme); bleke; svekke;
se visne, falme. 11. brennemerke; skjemme ut.
-issure [-isy-r] f. brennemerke; skamplett.
10 Fransk-norsk.
fleur [flo-r] f. I. 1. blomst (ogs. fg.); passer
blomstre av, sette frukt; étoffe å-s blomstret
tøi; quatre -s, -s pectorales bryst-te. 2. la (fine)
de qc. det fineste, mest utsøkte, blomsten,
kjernen av n.; de farine flormel; de la
chevalerie gjev helt; hedersmann; (cartes) de
finfine (kort). 3. å de på overflaten av;
å d’eau i vannskorpen; yeux å de tete
utstående ø.; médaille å de coin mynt med
vel bevart preg; å de peau (fg.) overfladisk,
utenpå. 4. dun (p. frukt). 5. hårside (på lær).
6. pl. skimmel, mugg. 7. fy aux dames geit
fivel; de veuve skabiosa. 8. & pl. (skibs)
slag. 11. -s pl. menstruasjon, -aison [-æzo] f.
blomstring, -deliser [-dplize] v. pryde m. (de
franske) liljer, -er v. dufte; sa réputation -e
comme baume hans navn har en god klang, -et
m. I. 1. florett. 2. minebor. 11. flokksilke. -ette f.
1. liten blomst. 2. kompliment, -i a. blomstrende
(ogs. fg.), blomster-, -ir v. 1. blomstre; stå i
flor, i kraft. 2. spire (om skjegg). 3. pynte
(smykke) m. blomster; forære (en) blomster; fg.
smykke; se (ogs.) kjøpe blomster, -iste I. s.
blomstergartner(ske), -selger(ske); (artificiel)
b.-fabrikant. 11. a. blomster-, -on m. 1. blomst
(ornament); le plus beau (de la couronne) fg.
det verdifulleste, perlen. 2. fy blomst (i blomster
stand), -onner v. pryde m. blomster(sirater).
fleuve [flo-v] m. (stor) flod, elv; fg. strøm.
flex|ibilité [flæks-] f. bøielighet, smidighet.
-ible a. bøielig, smidig, -ion f. bøining (ogs. gr.).
flibustjer [flibyst-] v. 1. drive (sjø)røveri. 2.
rapse, røve. -ier m. 1. (sjø)røver. 2. bedrager.
flicflac [flikflak] I. klask! 11. m. dansetrin.
flingot [flægo] m. F gevær.
flirt|age m., -ation f. kokettering, flirt, -er v.
kokettere, flirte; fjase.
floe [flok] dusk, kvast.
flo|che [flo|f] a. soie flokksilke. -con [-ko]
m. fnugg; (sne)floke. -conneux [-konø] a. fnugg
aktig.
flonflon [floflo] m. omkved; (gate)vise.
flor|aison [flor-] f. blomstring, -al, pl. -aux a.
blomster-. flor|e [flo-r] f. flora, -éal m. blomster
måned (republ. kalender: 20/4—»75). -ence f.
(tynn) taft. -entin [-Åtæ] a. florentisk; F- s.
florentiner(inne).
flores [floræ-s] m. faire gjøre furore, g.
lykke, florifére [florifæ-r] a. blomsterbærende.
florin [floræ] m. gylden (mynt), florissant
[florisÅ] a. blomstrende (fg.).
flot [flo] m. 1. (stor) bølge; fg. strøm, vell;
(bølgende) skare; de rubans båndsløife; -s
de cheveux bølgende hår, hårfylde; -s (skyer)
de dentene. 2. flod, høivann. 3. & å flott;
fg. ved muffen, ovenpå; remettre å gjøre
flott; fg. bringe på fote. 4. flåtetømmer; mettre
du bois å (perdu) fløte tømmer (i løse stokker).
flott|able [flot-] a. som kan flyte (fløtes).
abilité f. flyteevne. -age m. fløt(n)ing. -aison f.
& (ligne de) vanngang. -ant a. 1. flytende,
svømmende; flyte-. 2. bølgende, flagrende,
vaiende; (om klær) vid, sid. 3. vaklende, sve
vende, übestemt; dette -e, fonds -s svevende
statsgjeld. flott|e [flot] f. I. 1. flåte. 2. mengde,
masse; pengeforsyning. 11. (anker)bøie; flø,
vøle; flottør, -ement [-mÅ] m. X vakling (i
rekkene), -er v. 1. flyte, drive; F svømme;
faire drukne (en). 2. bølge, flagre, vaie;
henge slapt, sitte løst. 3. vakle (hit og dit),
ogs. fg. 4. & sette bøie på (tau, flø (på garn).
5. fløte (tømmer), -eur m. 1. fløter; flottør. 2. ©
d’alarme svømmer. -ille [-i(-)j] f. flåte av
småskib.
flou [flu] a., av. & m. bløt, utvisket (male
måte).
flou|er [flu-] v. snyte, -erie [-ri] f. snyteri.
-eur, -euse s. snyter, bedrager(ske).
fluctu|ant [flyktq-] a. bølgende; vaklende,
skiftende; f fluktuerende. -ation f. vakling,
omskiftelighet; f fluktuasjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
