Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - gorgerette ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gorgerette 158 grain
(de med), -erette [-græt] f. hakebånd, hals
krave, -brus. -erin [-Qræ] m. 1. brynjekrave.
2. (kapitél)frise.
gorille [gori(-)j] m. i gorilla.
gosier [gozje] m. 1. svelg, strupe; grand
& pelikan; F storeter. 2. stemme; d’un coup de
i ett andedrag.
gosse [gos] I. s. gutt; jente. 11. f. løgn, skrøne.
gothique [gotik] I. a. 1. gotisk. 2. middelalder
hg; gammeldags. 11. m. gotisk (sprog); t£& gotikk.
111. f. gotisk skrift.
goton [goto] f. 1. bondejente. 2. tøite.
gouache [gwa/] f. vannfarve m. gummi,
dekkfarvemaleri.
gouaill|er [gwAj-] v. håne, gjøre narr av.
-eur, -euse s. & a. spottefugl, ertekrok; spottende.
gouap|e [gwap] f. dagdriver(liv); rangling.
-er v. reke omkring; rangle, ture. -eur, -euse s.
vagabond, fant; ranglefant.
goudr|on [gudr-] m. tjære, -onnage m. tjæ
ring. -onner v. tjære; eau -ée t.-vann. -onnerie f.
t.-kokeri, -onneur m. tjærer.
gouffre [gufr] m. avgrunn, dyp, svelg; mal
strøm, stryk; d’argent ødeland.
goug|e [gu-3] f. huljern. -er v. huie ut, ut
dype.
goujat [gu3A] m. 1. (murer)lærling. 2. tølper.
goujonl [gu3s] m. grundling; avaler le
ga i fellen; bite på kroken; krepere.
gouj|on2 [gu3-] m. plugg, stift, tapp, nagle;
liten meisel, -onner v. plugge, tappe, nagle sam
men.
goule [gul] f. vampyr. 2. svelg, munn.
goul|ée [gul-] f. munnfull, -et m. (havns) inn
løp, -ot m. trang (flaske)hals; tut. -otte f. vann
renne, -u a. & s. grådig; slukhals, -ument
[-ymÅ] av. grådig.
goupill|e [gupi(-)j] f. (metall)stift. -er v.
plugge, stifte (sammen), klinke, samle.
goupillon [gupijo] m. vievannskost; (flaske)-
renser; (lampe)pusser.
gourbi [gurbi] m. (arabisk) hytte; hytte av
grener; X hulrum i løpegrav.
gourd [gu-r] a. valen, stiv (av kulde); n’avoir
pas les mains -es være netthendt; blé fuktig
korn.
gourde [gurd] f. 1. gresskarflaske; feltflaske.
2. tosk, fe.
gourdin [gurdæ] m. tykk kjepp, lurk.
gour|e [gu-r] f. forfalskede apotekervarer,
snyteri, -er v. forfalske, snyte, -eur, -euse s.
bedrager(ske).
gourgandine [gurgÅdin] f. skjøgg, tøs.
gourmade [gurma(-)d] f. nesedrag.
gourmand [gurmÅ] a. & s. grådig; begjær
lig (de efter); matkrok, fråtser; (rameau)
snylteskudd. gourmand|er [gurmÅd-] v. 1. sluke
(bøker). 2. kue, tøile. 3. skjenne på, skjelle ut.
-ise f. grådighet, fråtseri.
gourm|e [gurm] f. (hos hester) kverke; (hos
barn) utslett; jeter sa ha k., u., fg. løpe
hornene av sig. -é a. 1. med skumkjede på. 2.
stiv, viktig, -er v. 1. gi skumkjede på. 2. daske,
jule. 3. se gjøre sig viktig; slåss.
gourmet [gurmæ] m. vin-, matskjønner.
gourmette [gurmæt] f. 1. skumkjede; låcher
la å q. gi en frie(re) tøiler. 2. armband (til ur).
goussaut [guso] a. & m. undersetsig (hest,
pers.).
gouss|e [gus] f. f belg; se ail. -et m. 1. arm
hule; sentir le lukte av armsvette. 2. preserver
(mot armsvette). 3. (ur-, veste)lomme; avoir le
garni (vide) være beslått med (lens for)
penger. 4. knekt (under hylle). 5. & rorbrønn.
gout [gu] m. 1. smak(ssans); fg. smak, sans
(de for), lyst, tilbøielighet (de til); au, du de
q. efter ens smak, hode; avoir du pour, (le)
de ha s. for, lyst til; étre en (de) ha lyst (til);
prendre, trouver å finne behag i. 2. smak(sinn
trykk); fg. smak(fullhet); de naut sterkt
krydret; de bon velsmakende; smakfull;
de mauvais illesmakende; smakløs. 3. smak,
stil, manér: dans le de Rembrandt. gouter
[gute] I. v. 1. smake (på); fg. nyte; skatte, like,
synes om. 2. å smake på; de smake (for
første gang); prøve. 3. spise mellemmat, eftas
verd. 11. m. eftasverd.
goutt|e [gut] f. 1. dråpe (ogs. f); tår; å
dråpevis; faire anta dråpeform; il sue å
grosses -s svetten hagler av ham; boire, prendre
la drikke en dram; ne . . • ikke det ringeste,
ikke det grand. 2. d’eau topas(art). 3. gikt.
-elette [-læt] f. liten dråpe, drypp, -er v. dryppe,
være utett, -eux a. & s. giktisk (pers.); gikt-.
-iére f. 1. takrenne, avløpsrenne. 2. fure.
gouvernjable [guværn-] a. som kan styres.
-ail, pl. -ails, m. ror; tenir le (fg.) sitte ved r.
-ante f. 1. guvernante, huslærerinne. 2. hushol
derske, -bestyrerinne. 3. guvernørfrue. gouvern|e
[guværn] f. rettesnor; veiledning; aviron de
styreåre. -ement [-omÅ] m. 1. styre, ledelse;
avoir en son h. under sin 1., under sig. 2.
regjering. 3. stattholderskap; guvernørembede,
-distrikt, -bolig. 4. mon min kone, madamen.
-emental [-omÅtal], pl. -aux, a. regjerings-.
-er v. 1. styre (ogs. •& og gr.), lede; opdra. 2.
styre (stat), regjere. 3. beherske, tøile. 4. & lystre
roret, -eur m. 1. stattholder, guvernør; komman
dant. 2. direktør. 3. huslærer, hovmester.
goyav|e [goja-v] f. fy gu(j)avabær. -ier m.
g.-tre.
grab|at [-a] m. briks, dårlig seng; sykeleie.
-ataire [-atæ-r] a. sengeliggende.
grabuge [graby-3] m. trette, spetakkel.
gråce [grA-s] f. 1. ynde, anstand, tekke;
yndighet; les G-s gratiene; faire des, ses -s
gjøre sig elskverdig; bonne tekkelighet; de
bonne tekkelig; villig, gjerne; de mauvaise
uskjønn; ugjerne, nødig; avoir mauvaise
ikke ta sig godt ut; tu as mauvaise å det
klær dig ille å; jeu des -s ringspill. 2. nåde(sbe
visning); (Guds) nåde; gunst, yndest; tjeneste,
villighet, vennlighet; de for Guds skyld,
endelig; jeg ber Dem; undskyld; coup de
nådestøt; l’an de det Herrens å.; étre (rentrer)
en auprés de stå (atter komme) i gunst hos;
recevoir en motta nådig; faire la de vise
den villighet å, gjøre (en) den glede å; demander
en de utbe sig (som en gunst) å måtte. 3.
nåde, benådning, tilgivelse; recours, pourvoi en
benådningsansøkning; faire å benåde;
faire å q. de frita (forskåne) en for; faites
nous la oss være fri! 4. takk(sigelse); å
Dieu G. være lovet, Gud skje lov; å ved
hjelp av, som følge av; å vous takket være
Dem; rendre -(s) takke; si nei takk. 5. pl.
bordbønn. graci|able [grasj-] a. tilgivelig, -er v.
benåde, -eusité [-øzite] f. 1. vennlighet, villighet.
2. gave, gratifikasjon. -eux a. 1. yndefull,
nydelig; comme une porte de prison høist
utiltalende. 2. vennlig, forekommende. 3. nådig;
å titre som en høflighet; gratis.
gracilité [grasilite] f. spinkelhet.
gradation [gradASJo] f. gradvis stigning (syn
king), trinfølge, overgang. grad|e [gra(-)d] m.
1. grad, rang. -é a. & m. (forfremmet til) under
offiser, -in m. avsats, trin, terrasse; benk (i
amfiteater). gradu|ation [gradu-] f. 1. gradinn
deling. 2. 0" gradering, -é a. 1. gradinndelt,
grad-. 2. gradvis. 3. (ogs. s.) graduert (pers.);
kandidat, doktor, -el I. a. gradvis. 11. m. gradu
ale, messesang(bok). -er v. 1. graddele. 2. for
øke gradvis. 3. gi akademisk grad, promovere.
graffite [grafit] m. veggtegning, -innskrift.
graill|ement [grAJ|mÅ] m. hes stemme, -er v.
1. skrike hest. 2. blåse (for å kalle jakthundene
inn).
graill|on [grAJ-] m. I. 1. svidd lukt (el. smak).
2. levninger, avfald. 11. hark, opspytt. -onner v.
I. få svidd lukt (el. smak); svi. 11. harke.
grain [græ] m. 1. korn (i et aks); bær; (kaffe)-
bønne; poulet de kylling gjødd med korn;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
