Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - interpolateur ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
interpolateur 178 investiture
fordre t. å uttale sig, rette en forespørsel til,
interpellere.
interpol]ateur [ætærpol-] m. interpolator.
-ation f. interpolasjon, -er v. interpolere (ogs. ty),
innskyte, smugle inn (i en tekst).
interpos|er [ætærpoz-] v. stille, anbringe
(imellem); fg. gjøre gjeldende (for å megle);
s’- tre(de) (imellem); fg. legge sig imellem.
-ition f. mellemkomst; fg. (ogs.) megling.
interpr|étatif [ætærpr-] a. 1. forklarende,
fortolkende. 2. som beror p. fortolkning. -éta
tion [-etAsjo] f. 1. (for)tolkning, utlegging, -ty
ding. 2. (kunstnerisk) fortolkning, fremstilling,
foredrag, -éte s. 1. tolk. 2. fortolker, -klarer.
3. (kunstnerisk) fortolker, fremstiller. -eter
[-ete] v. 1. (for)tolke, utlegge, -tyde. 2. (kunst
nerisk) (for)tolke, fremstille, foredra.
interrégne [ætærræN] m. interregnum, mellem
regjering.
interrog|ant [ætæ(r)rog-] a. spørresyk. -ateur,
-atrice I. s. spørger. 11. a. spørrende. -atif a.
gr. spørre-; se point (I. 5). -ation f. spørsmål; se
point (I. 5). -atoire m. 1. forhør. 2. forhørspro
tokoll. interroger [ætæ(r)ro3e] v. 1. (ut)spørre,
forhøre; du regard se spørrende på. 2. høre,
eksaminere (sur i). 3. undersøke, iaktta, prøve.
interrompre [ætæ(r)ro-pr] v. 1. avbryte,
sperre, stanse; forstyrre. 2. avbryte, falle i
talen; sans vous undskyld jeg avbryter!
interrup|teur [ætæ(r)ryp-], -trice, s. 1. (ogs. a.)
en som avbryter, forstyrrer; forstyrrende.
2. (m.) bryter (t. elektr. lys, strøm), -tion f.
avbrytelse; sans uavbrutt.
intersection [ætærsæksjo] f., ty skjæring.
interstice [ætærstis] m. mellemrum; mellemtid.
intertropic|al [ætærtropik-], pl. -aux, a. mell.
vendekretsene, tropisk.
interurbain [ætæryrbæ] a. mellem byer inn
byrdes.
intervalle [ætærval] m. 1. mellemrum, avstand
(ogs. i tid); par -s nu og da. 2. i intervall, tone
avstand.
interven|ant [ætærvon-], -ante, s., jur. inter
venient. -ir v. 1. tre til, blande sig inn, ta del,
legge sig imellem, intervenere (ogs. jur.). 2.
komme til, hende, intervention [ætærvÅsjo] f.
mellemkomst, innblanding, intervensjon.
interversion [ætærværsjo] f. omordning, for
styrrelse. intervert|ir [ætærvært-J v. bytte om,
forandre (orden), snu op og ned på. -issement
m. ombytting, forandring.
interview [ætærvju] m. intervju, -erv.intervjue.
intestat [ætæsta] a. ut. å ha gjort testamente;
ab uten (el. i mangel av t.; intestat-.
intest|in [ætæst-] I. a. innvortes, indre;
guerre -é borgerkrig. 11. m. tarm. -inal, pl.
-aux, a. tarm-, innvolls-.
intim|ation [ætim-] f., (jur.) forkynnelse;
stevning.
intime [ætim] a. 1. innerst, inderlig, dyp,
nøie; se roman (I, 2). 2. (ogs. s.) fortrolig (venn).
intim|é [ætim-], -ée, s. innstevnte. -er v. for
kynne, meddele (bydende); (jur.) stevne (for
en høiere domstol).
intimid|ation [ætimid-] f. det å skremme,
sette skrekk i en. -er v. skremme, sette skrekk i.
injtimité [æ-] f. inderlighet, fortrolighet.
intitul|é [ætityl-] m. 1. jur. (dokuments)
overskrift, innledning. 2. (bok)titel. -er v.
titulere; kalle.
intolér|able [Stoler-] a. utålelig, -ance f.
utålsomhet, intoleranse, -ant a. & s. utålsom,
intolerant.
intonation [ætonAsjo] f. 1. J- (tone)ansetning,
intonering. 2. tonefall.
intoxication [ætoksikAsjo] f. forgiftning.
intrados [ætrado] m. innvendig bue i hvelv.
intraduisible [ætradqizi(-)bl] a. uoversettelig.
intraitable [ætræta(-)bl] a. umedgjørlig.
intransigeant [ætrÅzi3Å] a. & m. intransigent,
uforsonlig (politiker).
intransitif [ætrÅzitif] a., gr. intransitiv.
intrépid|e [ætrepi(-)d] a. & s. uforferdet (pers.);
F ufortrøden, -ité f. uforferdethet; F ufortrøden
het.
intrigant [ætrigÅ] a. & s. renkefull, intrigant
(pers.); renkesmed. intrigu|e [ætri(-)g] f. 1.
renke (-spill), intrige. 2. hemmelig (kjærlighets)-
forhold. 3. (skuespills) knute, intrige, -é a.
nysgjerrig, i forlegenhet. -er v. 1. gjøre nys
gjerrig, spent, sette i forlegenhet. 2. intrigere.
3. teat. gjøre innviklet, innlegge intrige i. 4.
s’- legge hodet i bløt, anstrenge sig.
intrinséque [ætræsæk] a. indre, vesentlig, reell.
introduc|teur [ætrodyk-], -trice, s. innfører.
-tif a. innledende, innlednings-. -tion f. 1. inn
føring, -ledning; lettre d’- anbefalingsskrivelse.
2. innledning, begynnelse; J- introduksjon.
introduire [ætrodin-r] v. 1. føre (bringe, stikke)
inn; innføre (pers., vare, skikk); s’- trenge
sig inn, få innpass. 2. jur. une instance
innlede en prosess.
introit [ætroit] m. inngangsbønn, -salme.
intromission [ætromisjo] f. innbringelse.
intronis|ation [ætroniz-] f. (høitidelig) inn
settelse; fg. innførelse, antagelse. -er v. innsette
(høitidelig); fg. sette i høisetet.
introuv|able [ætruv-] a. ikke t. å finne, op
drive; sjelden.
intrujs [ætry] a. & s. übuden (gjest), -sion
[-sjo] f. inntrenging.
intui|tif [ætqi-] a. intuitiv, umiddelbart
erkjent, anskuelses-. -tion f. umiddelbar op
fatning, mening, intuisjon.
intumescence [ætymæ(s)sÅ-s] f. opsvulming.
inus|able [inyz-] a. uopslitelig. -ité a. ikke
brukelig, u(sed)vanlig. inutil|e [inytil] a. unyt
tig; overflødig, fåfengt, -ité f. 1. unytte, übruke
lighet. 2. pl. unyttige (overflødige) ord (el.
handlinger).
invaincu [ævæky] a. übeseiret, uovervunnen.
invalid|ation [ævalid-] f. ugyldighetserklæring,
annulering. -e [-] a. 1. (ogs. s.) svakelig, arbeids
udyktig (pers.); invalid; les I-s, I’hdtel des I-s
invalidehotellet (i Paris). 2. jur. ugyldig, -er
v. gjøre (erklære for) ugyldig, -ité f. ugyl
dighet.
invari|abilité [ævarj-] f. uforanderlighet. -able
a. 1. uforanderlig. 2. fast (i beslutning).
invasion [ævAzjo] f. (fiendtlig) inntrenging,
innfall, utbrudd; (fg. ogs.) utbredelse; faire
trenge inn.
invectiv|e [ævækti-v] f. heftig angrep (i ord),
skjellsord, -er v. 1. contre angripe i heftige
uttrykk. 2. q. skjelle en ut.
invend|able [ævÅd-] a. uselgelig. -u a. usolgt.
inven|taire [ævÅ|tæ-r] m. fortegnelse, opgjør
(av lagerbok); inventarieliste; faire son telle
op varebeholdning, gjøre op sin status, -ter
[-te] v. opfinne; uttenke, opdikte, finne på.
-teur, -trice s. opfinner; de (ogs.) en som
finner på, ophavsmann til (n.). -tif a. opfinn
som. -tion f. 1. opfinnelse. 2. (esprit d’)- op
finnsomhet. 3. uttenking, (kunstnerisk) ska
pelse; opdikting, påfund, opspinn; d’une belle
godt funnet på. 4. opdagelse (av relikvier).
-torier [-torje] v. ta fortegnelse over.
inversable [æværsa(-)bl] a. som ikke kan velte.
invers|e [æværs] I. a. omvendt, motsatt. 11.
m. det omvendte, motsatte, -ion f. gr. omstil
ling (av ord), inversjon. 2. X & & omvendt
opstilling (orden).
invertébré [æværtebre] a. «fe m. hvirvelløs(t
dyr).
invertir [æværti-r] v. vende (n.) om.
investig|ateur [ævæstig-], -atrice, s. & a.
(ut)forsker; forskende. -ation f. (efter)forskning
undersøkelse.
invest[ir [ævæst-] v. 1. innsette (lensherre,
biskop); forlene, utstyre (de med). 2. X inne
slutte. -Issement m. X. inneslutning. -iture f.
innsettelse, investitur.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
