- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
192

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - lorrain ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

lorrain 192 limette
lorrain [loræ] a. lotringsk; L- s. lotringer.
lors [lo r] av. dés fra det øieblikk av;
straks, følgelig; pour da, i så fall; de . . .
da . . . fant sted; des croisades p. korstogenes
tid; du café ved kaffen; tnétne que seiv
når, seiv om. lorsque, (foran il, elle, on, un:)
lorsqu’ [lors(o)k(g)j kj. da, dengang (da); når.
losange [lozÅ-3] m. ruteformet figur, rute;
ty rombe.
lot [lo] m. 1. lodd, (an)del; gevinst; le gros
det store 1., den st. g. 2. (jord)lodd, parsell.
3. parti (varer), loterie [lotri] f. lotteri; mettre
en lodde bort. lotier [lotje] m. f tiriltunge.
lotion [losjo] f. ut-, avvasking (ogs. f);
rensende middel, tinktur.
lot|ir [lot-] v. dele (i lodder, parter), fordele;
sortere (korn); q. de qc. tildele en n. (som
part); étre bien -1 ha lykken m. sig; sitte godt
i det. -issement m. (for)deling, skifte.
loto [loto] m. lotteri(spill); boule de 1.-
brikke.
lotos [lotos] m. = lotus.
lotte [lot] f. lake(fisk); grande lange.
lotus [lotys] m. (oldtidens) lotus.
louable [lwa(-)bl] a. rosverdig; étre de
fortjene ros for.
louage [lwa-3] m. leie; tenir å ha i 1.;
donner å leie ut; prendre å leie; (maler
kunst) personnages de staffasje.
louang|e [lwÅg] f. ros, lovtale; chanter, cé
lébrer les -s de lovsynge, -prise, -er v. (skam)-
rose, overøse m. ros. -eur, -euse s. & a. lovtaler,
smigrer; (sterkt)rosende.
touche1 [lu/] f. (suppe-, sause-, punsje)skje,
øse; spunsbor.
louche2 [lu/] I. a. 1. skjeløid, blingset. 2.
uklar; fg. (ogs.) tvetydig, mistenkelig; se æil (5).
11. m. du noget uklart, tvetydig; ugreie.
-er v. skjele; de la jambe halte; ca te fait
det liker du nok ikke.
louchet [lu/æ] m. 1. (smal) spade. 2. spann
(p. mudremaskin).
lou|er [lw-] v. I. leie ut. 2. leie; å til leie;
teat. une loge ta en 1. 11. rose; love, prise
(de for); Dieu soit -é G. være lovet! se de
være tilfreds m., påskjønne, -eur, -euse s. I.
utleier(ske). 11. lovtaler, smigrer.
Louis [lwi] m. (d’or) louisdor; tyvefrank
stykke.
loulou [lulu] m. I. hund. 11. skatten min!
loup [lu] m. 1. ulv; dore sjakal; marin
havkatt (fisk); de mer sel(art); fg. sjøulk;
aller, marcher å pas de gå på katteføtter;
avoir vu le være hes; være forbauset; ha
megen erfaring; tenir le par les oreilles være
i en vanskelig stilling; les -s ne se mangent
pas den ene ravn hakker ikke øiet ut p. den
andre; le mourra dans sa peau en skurk er
og blir en skurk; quand on parle du —, on
en voit la queue når en snakker om fanden, er
han nærmest. 2. F kreditor; gjeld; bommert,
bukk, feil, mangel; slusket arbeid; (teat.)
(ufrivillig) pause. 3. (sort) halvmaske. 4. (støp
ning) usmeltet jernklump. cervier [-særvje]
m. 1. & gaupe. 2. ågerkar(l).
loup|e [lup] f. 1. svulst, byld, lupus; kvist,
knute, knart (p. tre). 2. mangelfull edelsten.
3. forstørrelsesglass, lupe. 4. dorskhet, dag
driveri, -er v. 1. gå og slenge. 2. drikke. 3.
sluske med et arbeid; forskjære, skamklippe (tøi).
-eur, -euse s. 1. dagdriver. 2. drukkenbolt.
loup-garou m. varulv.
lourd [lu-r] a. 1. tung: -e pierre; air —; ali
ment —. 2. (legemlig el. åndelig) tung, treg,
klosset. 3. byrdefull, tung, drøi. 4. (om feil)
grov. lourd|aud [lurd|o], -aude [-o-d] s. klodrian;
slamp, -ement [-oml] av. tungt; klosset; se
tromper ta skammelig feil. -eur f. tunghet;
treghet; klossethet; byrdefullhet. loustic [lustik]
m. spøkefugl.
loutre [lu(-)tr] f. 1. i oter. 2. 0.-skinn.
louv|e [lu-v] f. 1. ulvinne. 2. ruse, garn. 3.
klo, tang (saks) (t. å løfte sten), -er v. løfte (ved
hjelp av en tang), -et a. ulvegrå. louvet|eau
[luvt-] m. ulvunge, -er v. (om ulvinne) få unger,
kaste, -erie [-ori] f. (tilbehør, mannskap, hus til)
ulvejakt, -ier [-je] m. ulvejeger(mester).
louviers [luvje] m. klæde fra Louviers.
louvoyer [luvwaje] v. & lovere, krysse (ogs.
fg-)-
lovelace [lovlas] m. & a. forfører; forførersk.
lover [love] v. •& un cordage kveile op;
se (ogs.) rulle sig sammen.
loy|al [lwaj-], pl. -aux, a. redelig, ærlig, apen;
tro, pålitelig; (om hest) lydig; (jur.)-aux couts
lovlige omkostninger. -auté f. redelighet, ærlig
het, åpenhet; troskap.
loyer [lwaje] m. 1. leie; donner å leie ut.
2. leie(sum); husleie; husleiedag.
lubie [lybi] f. (løierlig) innfall, nykke.
lubricité [lybrisite] f. sanselighet, liderlighet.
lubrifi|ant [lybrifiÅ] m. smøremiddel, -er v.
gjøre glatt (fuktig), smøre; se bli glatt, fuktig.
lubrique [lybrik] a. glatt; sleip; sanselig,
liderlig.
lucarne [lykarn] f. takvindu, -luke.
lucid|e [lysi(-)d] a. 1. (åndelig) klar, lys;
(folie) m. lyse øieblikk. 2. klarsynt (v. magne
tisering), fremsynt. -ité f. 1. klarhet (fg.);
moments de lyse ø. 2. klarsynthet.
luciole [lysjol] f. sankthansorm, ildflue.
lucrjatif [lykr-] a. innbringende, lønnsom. -e
[-] m. vinning.
luette [kjæt] f. drøbel.
lueur [hjo-r] f. (lys)skjær, skinn, glimt (ogs. fg.)
lugubre [lygy(-)br] a. sørgelig, sørge-; sørg
modig; uhyggelig, utrivelig.
lui [kri] pr. I. (som dativ) ham, henne, den.
det. 2. (eftertrykksform) han, ham; sig.
luire [hn-r] v. lyse, skinne. luis[ant [lqiz-] I.
a. lysende, skinnende. 11. m. 1. glans. 2. laps.
3. pl. lakkerte sko. -ante f. den klareste stjerne
(i stjernebillede).
lumachelle [lyma/æl] f. muslingmarmor.
lumbago [lobago] m. lumbago, hofteverk.
lumlére [lymjæ-r] f. 1. lys, skinn; boreale,
australe nord-, sydlys. 2. (sol-, dags)lys; mettre
en stille i klart 1., bringe for dagen, utbre(de)
privé de la blind. 3. (tendt) lys; (travailler)
å la ved 1.; briller aux -s stråle i (av) 1. 4.
lys, klarhet (i en sak); porter la dans bringe
lys i; il faut que la se fasse sur der må klares
op i. 5. (ogs. pl.) innsikt, kunnskap, oplysning.
6. (om pers.) lys, lysende stjerne. 7. fenghull
(i gevær, kanon); siktehull (i instrumenter);
spånhull (i høvl); lydåpning (p. orgelpipe;
glugge; åpning i (dampmaskins) glider.
lumignon [lymiNo] m. tande; (lyse)stump.
lumin|aire [lymin-] m. belysning; bibl. him
mellys. -eux a. lysende; lys-.
lun|aire [lyn-] I. a. 1. måne-. 2. halvmåne
formet. 11. f. f- marinøkkel. -aison f. måneskifte.
-atique [-atik] a. & s. månesyk, avsindig, lune
full (pers.); (om hest) måneblind.
lundi [lodi] m. måndag; gras fastelavnsm.;
saint m. i den stille uke; faire le —, feter
saint L-, célébrer la Saint-L- holde blåmåndag.
lun|e [lyn] f. 1. måne; nouvelle nymåne;
pleine fullmåne; (visage de pleine) full
måneansikt; demander la kreve det umulige;
avoir la (un quart de —) dans la tete h.
en skrue løs. 2. (clair de) måneskinn; il y a
det er m.; au clair de (la) i m. 3. måne
skifte, -måned; rousse aprilmåne(skifte);
fg. stormfull tid (i ekteskap); de miel hvete
brødsdager. 4. fy d’eau (hvit) vannlilje.
5. lune, grille, -é a. étre ha luner; bien (mal)
være i godt (dårlig) humør, -etier [-tje] m.
brillemaker, -handler. -ette f. 1. (d’approche)
kikkert. 2. pl. briller; verre de -s brilleglass;
n’avoir pas de bonnes -s, avoir mis ses -s de
travers se skjevt p. tingene; mettez, chaussez

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free