- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
197

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mam’selle ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

197 manifestant
mam’selle
mam’|selle, -zelle [-zæl] f. F = mademoiselle.
manant [manÅ] m. bondeslamp.
manc|eau [mÅs-], -elle, a., M- s. (pers.) fra
Maine.
mancenillier [mÅsni(l)je] m. mancinelletre.
manchje [mÅ-J-] I. f. 1. erme; fausse over
trekkserme; å gigot puff-, skinkeerme; avoir
la large (fg.) h. en rummelig samvittighet, ikke
ta det så nøie; avoir q. dans sa h. en i lommen;
faire la gå rundt m. tallerkenen, tigge;
mettre dans sa stikke i lommen, tilvende sig;
se faire tirer la la sig nøde, nødig ville til;
F c’est une autre paire de -s det er n. ganske
annet. 2. spill, parti (i en robbert); étre å
stå likt. 3. (lær-, seilduks)slange; & å vent
luftrør. 4. (geog.) sund; la M- kanalen (mel.
Engl. og Frankr.). 11. m. 1. skaft, handtak;
å balai kosteskaft; (ogs.) tynt (og bladløst)
tre; se branler (2), cognée; étre (se mettre)
du c6te du være (stille sig) p. den sikre side,
den sterkeres parti. 2. J gripebrett, (violin)hals;
savoir son kunne sine ting. 3. (plog)stjert.
-ette f. 1. mansjett; faire de belles -s å q. bringe
en i en lei knipe. 2. (typ.) randnote; overskrift
(i avis), -on m. 1. muffe. 2. rør, ring, cylinder,
muffe (som forbinder 2 rør); å incandes
cence gassglødenett; & d’écubier klysfåring.
manch|ot [mÅ/-], -ote, a. & s. 1. enarmet,
-håndet, vanfør (pers.); étre de la main
droite mangle (ikke kunne bruke) den h. hand.
2. klosset; n’étre pas (ogs.) ikke v. tapt
bak en vogn, ikke være borte. 3. (m.) i pingvin.
mandant [mÅdÅ] m. mandant.
mandar|in [mÅdar-] I. m. mandarin (kinesisk
embedsmann). 11. a. mandarin-, -inat [-ina] m.
m.-verdighet. -ine f. f mandarin (appelsin).
-inier [-inje] m. m.-tre.
manda|t [mÅda] m. 1. mandat, fullmakt; dé
poser son nedlegge sitt m.; F dø; impératif
bindende instruks, fullmakt (for stortingsm.).
2. jur. (skriftlig) befaling, ordre; d’amener
stevning; de comparation stevning (til å
møte). 3. (penge)anvisning; se poste1 (3). -taire
[-tæ-r] m. fullmektig, mandatar; (folke)represen
tant, stortingsmann. mandat-carte m. post
anvisning. mand|ater [mÅd|ate] v. anvise
(t. utbetaling), -ement [-mÅ] m. (skriftlig)
forordning; (biskops) hyrdebrev, -er v. 1. inn
kallelse, befale; -ons et ordonnons ti byder og
befaler Vi. 2. (skriftlig) meddele, melde, la
vite; pålegge; sende (meddelelse). 3. tilsi, befale
å møte; sende bud efter.
mandibul|aire [mÅdibyl-] a. kjeve-, -e [-] f.
(under)kjeve, kjake (se jouer 3); (fugls) kjeve
ben; (insekts) kinnbakke.
mandoline [mÅdolin] f. J" mandolin.
mandragore [mÅdragor] f. $ alrune.
mandrill [mÅdril] % bavian.
mandrin [mÅdræ] m. 1. form(cylinder, -kloss);
(dreiers) patron; patronform; (støpe)kjerne;
stolpe (i hui tresøile). 2. dokke (p. dreierbenk).
3. dor, lokkemaskin (t. metallarbeide). 4. f
stilett, kateter.
manduc|ation [mÅdyk-] f. spising; nydelse
av nadverden.
manécanterie [manekÅtri] f. (kirkelig) sang
skole.
manége [manæ-3] m. 1. skoleridning, ride
kunst; tilridning, dressur, skole; par haut
høiere rideskole. 2. ridehus, -bane, -skole,
manesje, karusell; se cheval (3). 3. adferd, op
førsel; knep, fiff. 4. hestegang.
månes [mA-n] m. pl. (avdødes) ånder, skygger.
manganése [mÅganæ-z] m. mangan.
mange|able [mA.3-] a. spiselig. -aille f. f6r (til
dyr); F mat. -oire f. krybbe; mattrau, -kopp;
tourner le dos å la bære sig bakvendt at.
mang|er [mÅ3-] I. v. 1. spise; (om dyr) ete,
gnage, fortære; comme quatre sp. for fire;
bon å spiselig, god å spise; donner å å
gi (en) n. å spise; innby (en) t. å spise hos sig
(til middag); f6re; fø (kvern); donner å
(ogs.) ha bevertning (spisehus); des yeux
sluke m. øinene; de caresses, de baisers
overvelde m. kjærtegn, kyss, rundkjæle; dans
la main (sur le poing) å q. ete av ens h.; (fg.)
bli fortrolig, nærgående; se pain (1); on en
-erait en kunde gjerne spise det (ham, henne);
vouloir en ha lyst t. å slåss; se le blanc
des yeux klore øinene ut p. hv.; se le nez
slå løs p. hv. 2. (fg.) (om pers.) spise op, sette
over styr; ødelegge; ruinere (en); (om ting)
(for)bruke, sluke: ce plat (rett) -e beaucoup
de beurre; ødelegge, ete, gnage: la rouille
(rust) -e le fer; (om lyset) bleke; (om elv),
skylle bort (jord); •& (om bølger) skylle over
(skib). 3. sluke, utelate (ord, lyd). 4. glemme,
overtre(de) (ordre). 11. m. spising; mat; se
boire (II). -e-tout [-tu] m. 1. ødeland. 2. (ogs.
a.) (haricot) bønner som spises m. skolmene;
voksbønner; (pols) sukkererter. -eur, -euse
s. 1. spiser; storeter; délicat lekkermunn;
de bon Dieu, de crucifix, de saints hengehode,
(skinn)hellig; de gens, d’enfants uhyre,
kannibal, storskryter; de nez slagsbror;
de viandes apprétées lathans. 2. ødeland. 3.
(de chrétiens) utsuger, ågerkar(l). 4. (m.)
& de fourmis myresluker, maurbjørn. -eure
[-y-r] f. 1. (villsvins) føde. 2. (gnaget) hull,
orm-, møllett sted.
mangl|e [mÅ-gl] f. <f> mangrovefrukt. -ler
[-i(j)e] m. mangrove.
mangu|e [mÅ-g] f. $ mango, -ler m. m.-tre.
maniable [manja(-)bl] a. 1. håndterlig, hendig;
lett å styre. 2. lett å arbeide; bøielig, smidig.
3. fg. lett å styre, bøielig, føielig; (om sprog)
bøielig, smidig. maniaque [manjak] a. & s.
vanvittig, forrykt.
maniché|en [manije|æ] a. manikeisk; M- s.
manikeer. -isme m. manikeisme.
manifcle [-kl] f. = manique. -cure [-kyr] s.
håndlæge.
manie [mani] f. 1. vanvidd, forrykthet; fiks
idé. 2. F fiks idé, mani, lidenskap, galskap,
kjepphest.
man|iement [-imÅ] m. 1. handfarmg. 2.
handtering (av redskap), behandling, bruk. 3.
ledelse, styrelse; forvaltning (av penger). 4.
(p. kveg) fett(klump). -ler I. v. 1. føle på, ta
fatt på (i hånden), røre ved. 2. handtere, føre
(redskap); manøvrere; bruke, behandle; styre,
regjere; lede, styre, forvalte (forretninger, penge
saker). 3. bøte, vøle (stenbro, tak); å bout
legge om taket. 4. (om hest) lystre. 11. m. au
v. å føle, kjenne (ta) på.
maniére [manjæ-r] f. 1. måte, vis; fremgangs-,
handle-, tenkemåte, skikk, manér; d’étre
måte å være, vesen, form; de parler uttrykks-,
talemåte (ogs. = tom talemåte); de voir
synsmåte, opfatning, mening; une de . . .
(ogs.) en slags, n. som ligner, formelig en . . .;
la dont den m. hvorpå; de cette p. den(ne)
m.; de ou d’autre p. den ene el. den andre
m.; de la que p. den m. som, slik som; de
que (kj.), de å (m. inf.)) så(ledes) at;
å la ordinaire p. sedvanlig m., vis; å la
de p. (ens) vis, likesom; en quelque p. en viss
m., så å si; en, par de som (en slags); par —
d’acquit fordi det (nu en gang) skal (skulde)
gjøres; par de dire, de conversation bare for
å si n., løselig. 2. (ktmstners) manér; ogs. kunst
lethet); (gravure å la) noire (kobberstikk i)
sort kunst. 3. pl. manerer, vesen, optreden;
n’avoir pas de, manquer de -s ikke forstå å
te sig; treve de -s ingen omstendigheter! ma
niér|é [manjer-] I. a. & s. kunstlet, skruet, søkt,
manierert (pers.). 11. m. kunstlethet, manierert
het. -er v. gjøre (se bli) kunstlet, manierert.
mani|eur [manj-], -euse, s. d’argent en
som har mange penger mellem hendene, speku
lant. ,
manifestlant [manifæst-] m. (politisk) de-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free