Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - martingale ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
martingale 201 matin
2. slipesten (t. marmor). 3. møbelbanker; pisk.
4. & piggfall. 5. lyseplate, håndlysestake. 11. i
(des murailles, des tours) tårnsvale.
martingal|e [martægal] f. f. 1. springrem
(t. hest). 2. klaff, rem (t. patrontaske, soldat
kappe). 3. & martingal. 4. (spill) stadig øking
av innsats, -er v. stadig forøke sin i.
Martin [martæ] -pécheur m. 3t isfugl.
martre [martr] f. 1. i mår. 2. mårskinn.
martyr, -e fmartir] I. s. 1. martyr, blod-,
trosvidne; fg. (ogs.) offer (de for); syndebukk.
2. (m.) X F korporal. 11. a. lidende. -e [-] m.
martyrium, martyrdød; fg. (ogs.) lidelse, kval.
-iser v. gjøre til martyr; pine, mishandle.
-ologe [-010-g] f. martyr-, helgenfortegnelse,
-liste.
mas [mA] m. (bonde)gård; landsted (i Syd
frankrike).
mascarade [maskara(-)d] f. maskerade.
mas|caret [-karæ] m. flodbølge, springflod (i
elvemunning).
masjcaron [-karo] m. O ansikt, hode (som
dekorasjon).
mas|cotte [-kot] f. lykkebringende ting (el.
pers.), lykkeskilling, -barn.
mascul|in [maskyl-] a. 1. mannlig, manns-;
mannhaftig. 2. gr. (ogs. m.) hankjønns-; (om
rim) mannlig; (genre) hankjønn, maskulinum;
(substantif) hankjønnsord, -inité f. (det)
å være mann, av hankjønn.
masqu|e [mask] m. 1. (ansikts)maske (ogs. fg.);
å domino halvm.; faire de qc. un å q.
smøre til ens ansikt med n.; fg. lever, poser le
kaste m.; arracher, 6ter, faire poser le
å q. rive m. av en. 2. maske, ansikt; minespill.
3. maske, maskert pers. 4. ffij = mascaron.
5. ty fleur en maskeblomst. -é part. & a.
maskert osv. (se -er); X maskert, skjult; bal
maskeball. -er v. 1. maskere, forklæ; skjule,
dekke; fg. (ogs.) tilsløre, dølge, besmykke.
2. & les voiles brase bakk; (om vind) komme
forenfra; le navire -e, est -é seilene er bakk.
massacrjant [masakr-] part. & a. nedsablende
osv. (se -er); F morsk, utålelig, skrekkelig, -e [-]
m. 1. nedhugging, -sabling, myrderi, blodbad;
slakteri, nedskyting; faire un grand de
nedhugge, -legge en masse ... 2. (jeu de)
det å kaste eft. dukker (p. marked). 3. F for
skjæring, flensing; ødeleggelse, forfusking; øds
ling. 4. F fusker; ødeland. -er v. nedhugge,
-sable; -legge (vilt); F forskjære, flense; øde
legge, mishandle; skjemme bort, forkvakle.
-eur, -euse s. 1. morder(ske). 2. fusker.
massage [masa-g] m. massasje, massering.
masse [mas] f. I. 1. (sammenhengende) masse;
klump; F de chair kjøttklump (tykk pers.).
2. masse, mengde; la (ogs.) (folke)massen;
en i m., massevis; under ett; X i sluttede
kolonner. 3. (fysikk) masse. 4. masse, hele, helhet,
sum, innbegrep. 5. masse, (samlet) beløp, (op
spart) tilgodehavende (for arbeidere, soldater,
straff-fanger); X (ogs.) (kompani)kasse. 11. 1.
(svær) hammer, slegge, klubbe; d’armes
stridskølle. 2. (ceremoni)stav. 3. den tykke ende
av en biljardkø.
massepain [maspæ] m. marsipan.
masser [mase] v. I. hope, dynge op; X sam
mentrenge, formere i sluttede kolonner; (i
maleri) gruppere, samle. 11. massere. 111. (biljard)
støte ballen ovenfra.
massette [masæt] f. 1. (liten) hammer. 2. ty
dunkjevle.
mass|eur [mas-], -euse, s. massør, massøse.
massicot [masiko] m. I. blygult. 11. beskjærings
maskin.
massif [masif] I. a. 1. massiv, kompakt:
argent —. 2. massiv, tung, klosset. 11. m. 1.
det massive, solide. 2. sten-, fjellmasse. 3. (svær)
grunnmur. 4. (tre)gruppe, buskas. 5. & av
stivningskile.
massue [masy] f. (strids)kølle, klubbe; coup
de (fg.) knusende slag; faire de sa tete
sette alt inn, gjøre et vågestykke.
mastic [mastik] m. 1. mastiks. 2. kitt.
masticateur [mastik-] m. tyggemuskel.
masticjation [mastik-] f. tygging, -atoire a. &
m. (substance) (læge)middel som tygges.
mastiquer [mastike] v. I. kitte. 11. F tygge,
spise.
mastoc [mastok] m. «fe a. 1. klosset (pers.),
kloss. 2. to-sous (mynt).
mas|todonte [-todo-t] m. mastodont (fossil
elefant).
mas|troquet [-trokæ] m. vertshusholder, kneipe
vert. masure [mAzy-r] f. ruin; rønne.
mat [mat] I. a. & m. (i sjakk) matt; matt.
11. a. (f. -e [-]) matt, glansløs; klangløs; (om
deig) tung. 111. m. det matte, matt farve.
måt [mA] m. 1. & mast; stang; grand
stormast; d’artimon mesanm.; de misaine
fokkem.; (grand, petit) de hune (stor-, fore)-
stang; de (grand, petit) perroquet (store-,
fore)bramstang; de pavillon flaggstang; se
beaupré. 2. signalmast, klatrestang; se cocagne.
mata|dor [-do-r] m. tyrefekter, matador (ogs.
i spill & fg.). -more [-mo-r] m. maurerdreper,
storskryter, skvadronør.
matassin [matasæ] m. (før) komisk danser;
(nu) latterlig pers., klovn, bajas.
match [matj1] m. match, parti, veddeløp,
-kamp.
matelas [matlA] m. madrass; (polstret) pute,
hynde. matelass|er [matlAS-] v. polstre, -ier,
-iére s. salmaker(ske).
mateljot [mati-] m. 1. matros; (ogs.) (køie)-
kamerat. 2. d’avant, d’arriére skib som seiler
foran, baketter (et annet i linjen). 3. matros
drakt. -ote f. (& a.) 1. fiskerett (m. vin og løk);
sauce skarp s. 2. matrosdans.
mater [mate] v. I. gjøre matt (i sjakk); fg.
(ogs.) kue, ydmyke, temme, døive. 11. gi (metall)
matt utseende. 2. gjøre (deig) tung, hard.
måt|er [mAt-] v. 1. sette master i. 2. reise op,
stille p. ende. -ereau [-ro] m. liten mast.
materialiser [materjal-] v. gjøre (betrakte
som) materiell, legemliggjøre; se bli m.
-isme m. materialisme, -iste s. <fe a. materialist
isk), -ité f. 1. materiell beskaffenhet. 2. det
faktiske. matéri|aux [materj-] m. pl. materiale(r);
(fg. ogs.) stoff (til n.); middel, -el I. a. 1. materiell,
legemlig. 2. massiv, tung. 3. (fg.) materiell,
sanselig, grov, plump. 11. m. 1. (det) materielle,
sanselige. 2. materielle bestanddeler, stoff.
3. (drifts)materiell, redskaper. -ellement av.
materielt; impossible positivt umulig.
matern|el [matærn-] a. moderlig, mor(s)-; p.
morssiden, mødrene, mødrene-; se langue (2).
-ité f. 1. det å være mor, moderlighet. 2. fødsels
stiftelse; jordmorskole.
mathémat|icien [matemat|isjæ], -ienne, s.
matematiker. -ique a. matematisk, -iques f.
pl. matematikk; appliquées, mixtes anvendt
m.; se etui.
mathurin [matyræ] m. F (orlogs)matros.
matiére [matjæ-r] f. 1. stoff (som n. består
av), -s premieres råstoffer; -s (d’or, d’argent)
gull-, sølvbarrer; médicale (lære om) læge
midler. 2. (filos.) stoff, materie, det materielle
(legemlige); premiere stoffet i og for sig; se
enfoncer (1). 3. fg. stoff; emne, gjenstand,
innhold; årsak (å, de til); imposable skatte
objekt; se table; en de når talen er om; m.
hensyn til, i . . . saker; en civile, criminelle
i eivil-, kriminalsaker; entrer en gå inn p.
selve saken, spørsmålet. 4. ff (purulente)
materie (i sår, byld).
matin [matæ] I. m. 1. morgen; formiddag;
le om m.; ce i morges; se hier, demain
(I); de grand, de bon tidlig (om morgenen);
un beau en vakker dag; un de ces -s en av
dagene; du au soir fra morgen t. aften; i
løpet av én dag; se soir (1); étre du v. mor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
