Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mitaine ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mitaine 210 moinaille
mitaine [mitæ(-)n] f. vante; halvhanske;
y aller avec, prendre des -s ta på med fløiels
hansker, gå varsomt t. verks.
mite [mit] f. 3s midd(e); møl(larve).
tnithridate [mitridat] m. latverge, motgift;
vendeur de kvakksalver.
miti|gation [-gAsjo] f. formildelse; lemping.
-éer [_3e ] v- mildne, formilde, døve, lempe.
miton [mito] m. muffedise, pulsvante; se
onguent.
mitonner [mitone] v. 1. koke (el. la koke)
langsomt (v. svak ild). 2. forberede forsiktig,
lirke med. 3. kjæle for, hegne; stelle med.
mitoy|en [mitwaj|æ] a. som er midt imellem;
felles-, grense-, skille-: mur —; middel-, mellem-:
classes -ennes; å som støter op (grenser) til.
-enneté [-ænte] f. (grense)fellesskap.
mitraillade [mitrAJa(-)d] f. karteskeild,-skyting.
mitraill|e [mitrA(-)j] f. 1. (før) gammelt jern
(som en ladde kanonene med). 2. X skrå; (boite
å) karteske; tirer å skyte m. skrå. 3. F
kobber-, skillemynt. -er v. (be)skyte m. kartesker.
-eur m. 1. en som skyter (lar skyte) m. k. 2.
mitraljøsesoldat. -euse f. mitraljøse, kulesprøite;
fusil maskingevær.
mitr|e [mitr] f. 1. mitra, bispehue. 2. røk
hette. -on m. 1. baker-, konditorsvenn. 2.
papirhatt.
mixt|e [mikst] a. blandet. -ion f. blanding;
mikstur, -ionner [-jone] v. blande sammen.
-ure f. 1. blanding (især av væsker); mikstur.
2. blandkorn.
Mlle(s) = mademoiselle (mesdemoiselles).
MM abr. = messieurs. Mme(s) = madame
(mesdames).
mnémonique [mnemonik] I. a. hukommelses-.
11. f. = mnémotechn|ie [mnemotækn-] f. mnemo
teknikk, hukommelseskunst. -icien [-isjæ] m.
mnemotekniker. -ique a. mnemoteknisk.
mobilje [mobil] I. a. 1. bevegelig; X mobil,
marsjferdig; garde (nationale) mobil (borger)-
væbning. 2. fg. (lett)bevegelig, ustadig, for
anderlig, omskiftelig. 11. m. 1. bevegelig legeme,
legeme i bevegelse; drivkraft; fg. (ogs.) driv
fjær, beveggrunn. 2. X mobilgardist. -iaire a.
= -ier (I), -ier I. a. løsøre-, rørlig; credit
bank som låner p. rørlig gods; impdt skatt
på løsøre; saisie -iére eksekusjon i innbo, ut
panting. 11. m. innbo, møblement, -isable
[-iza(-)bl] a. X som kan mobiliseres. -isation
f. 1. jur. erklæring hvorved n. betraktes som
rørlig gods. 2. X mobilisering, -iser v. 1. jur.
erklære for rørlig gods; f gjøre (kapital) fly
tende. 2. X mobilisere, -ité f. bevegelighet;
(fg.) (ogs.) toranderlighet, omskiftelighet, usta
dighet. moblot [moblo] m. X F = mobile (11. 2).
mocassin [mokasæ] m. mokasin (indianersko).
modal [modal], pl. -aux, a., filos. modal,
betinget, innskrenket; gr. & J 1 modal-, -ité f.
1. filos. modalitet; måte å være på. 2. i grunn
tone, mode [mo(-)d] I. f. 1. måte, vis, skikk;
å sa p. sin (egen) m., eft. sitt eget hode;
å la d’ltalie eft. italiensk skikk, p. ital.
manér; oncle (tante) å la de Bretagne fjern
slektning. 2. mote; å la moderne, på m.,
nymotens; efterspurt, i velten; å la derniére
eft. nyeste m.; c’est la det er mote (el. al
mindelig skikk); mettre å la bringe på m.;
de moderne, på m.; passer de gå av m.
(bruk); ami å la venn i medgang. 3. pl.
motevarer, -pynt; damehatter; motebilleder. 11.
m. 1. måte, form: de gouvernement; (frem
gangs)måte, metode: d’enseignement; (filos.)
væremåte, (tilværelses)form. 2. jur. betingende
klausul. 3. J~ tonart; sur un i en t.; se majeur
(1), mineur 2 (1). 4. gr. måte, modus.
mod|elage [mod|la-3] m. modellering, -éle I. m.
modell (ogs. pers.); mønster, forbillede (ogs. fg.);
(d’écriture) forskrift; (de dessin) forteg
ning; sur le de . . . med . . . som forb., i lik
het med, efter. 11. a. mønster-; mønsterverdig,
eksemplarisk. model|é [modi-] I. part. 11. m.
(i kunst) modellering, fremstilling av formene;
former, linje, relieff, -er v. 1. modellere, forme;
fg. (ogs.) danne, innrette (sur efter); se sur q.
ta en t. forbillede. 2. utføre en modell til (n.).
-eur m. modellerer; modellmaker; former, gipser.
modér|antisme [moder|Åtism] m. moderate
meninger (i politikk); moderat parti, -antiste
[-Åtist] m. moderat (politiker). -ateur, -atrice
s. & a. 1. som fremmer måtehold, moderat
element, demper; leder, styrer; modererende,
dempende; ledende, styrende. 2. (m.) © mode
rator, regulator; lampe å moderatørlampe.
-ation f. 1. måtehold. 2. lemping, forminskelse,
nedsettelse. -é a. 1. (ogs. s.) måteholden, moderat
behersket (pers.). 2. jevn, ikke for sterk: feu —;
(om pris) rimelig, moderat, -ément av. måte
holdent, m. måte. -er v. holde måte med;
dempe, saktne; beherske, styre, legge en dem
per på; nedsette, forminske; se holde måte;
styre sig; forminskes, ta av.
modernle [modærn] I. a. ny(ere), fra nyere
tid; fra vår tid, nutids-; å la p. nyeste måte,
moderne. 11. m. 1. det nye, moderne. 2. nutids
menneske, -forfatter. -iser v. modernisere.
modest|e [modæst] a. 1. beskjeden, fordrings
løs. 2. ærbar, blyg, tuktig, sømmelig. 3. (om
ting) tarvelig, simpel, fordringsløs; beskjeden,
ikke stor: fortune —. -ie f. 1. beskjedenhet.
2. ærbarhet, tuktighet. 3. tarvelighet, enkelhet.
fordringsløshet.
modicité [modisite] f. ringhet, übetydelighet
(i pengeverdi): la du prix den lave pris;
la de son revenu hans små inntekter.
modif|icatif [modif|ikatif] a. & m. modifi
serende; (betydnings)bestemmende (ord), -ica
tion f. endring, modifikasjon, -ier v. endre,
modifisere; gr. nærmere bestemme (betyd
ningen av).
modillon [modijo] m. konsoll, knekt (und.
gesims).
modique [modik] a. ringe, übetydelig (om
pengeverdi); prix billig p.
modiste [modist] f. motehandlerinne, hatte
syerske.
moduljation [modyl-] f. (vekslende) tonefall;
<T modulasjon, -e [-] m. 1. måleenhet (især for
søiler); målestokk; (mynts) diameter. 2. ty Sc
fysikk modulus. -er v. modulere; utføre (fore
dra) m. vekslende tonef.
moell|e [mwal] f. marg (ogs. <f>); fg- (ogs.)
kjerne, kraft; jusqu’å (jusque dans) la (des
os), jusqu’aux -s t. marg og ben; (ogs.) i bunn
og grunn; sucer (tirer de, å) q. jusqu’å la
(des os) utsuge en fullstendig, -eux I. a. 1.
margfull; marg-. 2. bløt (og elastisk): étoffe
-se; vin fyldig og mild v. 3. bløt, smidig,
myk; mouvements —; style —. 4. bløt, be
hagelig (for synet, øret). 11. m. bløthet, smi
dighet, mykhet.
moellon [mwalo] m. (bygge)sten.
mæurs [mors] f. pl. 1. seder, sedelighet, gode
seder; vie et forhold, opførsel, antecedenser;
certificat de (bonne) vie et (de) attest for
moralsk vandel, sedelighetsattest; sans usede
lig, ryggesløs; avoir des være et sedelig
menneske, føre et ordentlig liv. 2. seder, skikker,
vaner, levevis; cela n’est pas dans nos det
stemmer ikke m. våre vaner, det er ikke skikk
hos oss. 3. lokalfarve, tidsfarve.
mofette [mofæt] f. 1. (giftig) utdunsting (fra
vulkan, gruber). 2. stinkdyr.
Moi [mwa] I. pr. 1. (som eftertrykksform)
jeg, mig; se å (1); de vous å mellem oss
(sagt); ceci (est) de vous å dette blir mell.
oss; chez hjem(me) (hos mig); mon chez
mitt hjem. 2. (som obj. el. hensynsb. eft. et
verb. i imper.) mig; croyez- —; dites- la
vérité. 11. m. (le) jeg(et); se méme (1.2).
moignon [mwaNo] m. stump.
moinaille [mwanA(-)j] f. munkepakk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
