- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
214

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - moquerie ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

moquerie 214 mort
vous -ez (de moi) (ogs.) det er ikke Deres alvor!
se faire (de soi) gjøre sig t. narr; étre -é
bli ledd ut, være t. narr. -erle [-ri] f. 1. (ogs. pl.)
spott. 2. latterlighet (latterlig ting), -ette1 f.
lokkefugl.
moquette2 [mokæt] f. mokade (slags ullfløiel).
moqu|eur [mok-], -euse I. s. 1. spotter, spotte
fugl; ertekrok; spøkefugl. 2. (m.) & spottefugl.
11. a. spottende, spottelysten; spotsk, hånlig.
moraill|es [morA(-)j] f. pl. 1. bremse (nesejern
t. hest). 2. glasspusters tang. -on m. hasp,
krampe (t. lås).
moraine [moræ-n] f. I. (ogs. a.) (laine) ull av
død sau. 11. morene.
moral [moral], pl. -aux I. a. 1. moralsk, som
angår sedene (el. moralen). 2. moralsk, sedelig.
3. åndelig, sjelelig; indre, moralsk; certitude -e
mor. visshet. 11. m. 1. det åndelige; au i
åndelig henseende. 2. åndelig kraft, mot. t-e [-] f.
1. moral, sedelære. 2. moral, sedelighet. 3. mo
ral, lære (som kan utdras av n.). 4. moralpreken;
faire (de) la preke moral, -iser v. 1. moralisere,
preke moral (q. for en). 2. gjøre moralsk (sedelig),
forbedre. -iseur, -euse s. dydspredikant. -iste s.
moralist (fortåtter som skriver om sedene).
-ité f. 1. moralitet, sedelig forhold (beskaffen
het); sedelighet, god vandel. 2. moral (f. eks. i
en fabel). 3. (i middelalderen) moralite (allegorisk
skuespill).
mora|toire [mora-] a. jur. utsettelses-, mora
torium-.
morbid|e [morbi(-)d] a. I. sykdoms-, sykelig.
11. (i kunst) bløt, bløtt behandlet. -esse f.
bløthet (i kunstnerisk behandling); bløte be
vegelser. morbifique [morbifik] a. sykdoms-,
usund.
morbleu [morblø] for pokker! død og pine!
morc|eau [mors-] m. 1. bit, bete, munnfull;
rett (mat); friand, de prince, de roi godbit,
(ogs. fg.); bons -x (ogs.) lekre retter; se avaler
(2), honteux (2); ne faire qu’un de ta i én
munnf., i én jafs; doubler les -x, mettre les -x
en double spise fort, sluke maten; rogner,
tailler les -x å q. holde en knapt; gi en bestemt
instruks (for arbeidet); avoir ses -x taillés h.
fra hånden til munnen; h. en aldeles bestemt
instruks. 2. (brudd)stykke, stump; lapp; skår;
par -x i (stumper og) stykker; se piece (3);
F d’homme meget liten mann. 3. (litterært,
kunstnerisk) stykke, verk; se ensemble (11. 2).
-eler [-le] v. utstykke, dele (i flere stykker).
-ellement m. utstykking.
mord|ache [mord|af] f. skruestikke; kjeft (p.
tang); (ild)tang. -acité [-asite] f. etsende kraft,
-ant I. a. bitende; etsende, etende; fg. bitende,
hvass, skarp; (om lyd) gjennemtrengende.
11. m. 1. tang, klemme. 2. etsevann; beis (t.
tøi); (forgyller)ferniss. 3. skarp(sindig)het. 4.
(stemmes) gjennemtrengende klang. 4. J- halv
trille. -icant [-ikÅ] a. bitende, skarp (for huden).
-icus [-iky(-)s] av. hårdnakket, sta.
mor|dienne [mor|djæn], -dieu [-djø] for pok
ker; pokker i vold (de med).
mordiller [mordije] v. gnage, knaske (qc. på n.).
mordor|é [mordor-] a. & m. gyllenbrun, rød
brun (farve), -er v. gjøre (se bli) gyllenbrun,
rødbrun.
mordre [mordr] v. 1. bite (q. en, qc. (i) n.);
(om insekt) bite, stikke; å, dans bite i (se
hamecon, grappe I. 1); å (fg.) la sig lokke av,
bite på kroken; få (ha) lyst til; gjøre fremskritt
i; forstå, fatte; fg. se la langue (les doigts,
les pouces) de qc. angre, trege p. n.; la pous
siére, la terre bite i gresset; (je ne sais) quel
chien l’a -du hvad det går av ham; se faire
gå (i fellen); ca -d det biter, det går (godt).
2. (om ting) (å, dans, sur) trenge inn (gripe
fatt, hake sig fast) i; gnage, ete, etse, angripe,
uthule; (fg.) gnage, pine; sur (ogs.) rage
ut over; (om pers.) (faire) une planche etse
en plate; sur gjøre inntrykk på, fengsle. 3.
fg. (sur) angripe, rakke ned på, kritisere.
4. F heve, få (lønn, gasje), mords [mo-r] m.
kjeft (p. skruestikke, tang).
mor|e [mo-r] a. (M- s.) = maure (Maure); se
cap (1), cavecé. -elle f. 1. $ nattskygge, søtvier.
2. i bleshøne. -esque a. & f. = mauresque.
morfil [morfil] m. ro, ru (på knivsegg).
morfond|re [morfo-d|r] v. gjøre gjennemkold,
gjennemisne; se bli gjennemkold; (fg.) stå
og vente (forgjeves), -u a. forfrossen, iskold;
graine -e bortgjemt (silkeorm)egg.
morganatique [morganatik] a. (om ekteskap,
hustru) morganatisk, t. venstre hand.
morgeline [mor3olin] f. <f- arve.
morgue [morg] i. 1. hovmodig (storsnutet)
vesen; hovmod, storsnutethet. 2. (ogs. la M-)
likhus hvor lik av ukjente blir stilt ut.
moribond [moribo] a. & s. døende, dødssyk.
moricaud [moriko] a. & s. mørk(ebrun), mørk
(pers.); morian, morigener [morizene] v., tukte,
irettesette, morille [mori(-)j] f. morkel (sopp).
morillon [morijo] m. 1. sort (vin)drue. 2 3fe
toppand, morion [morjo] m., (lett) hjelm.
morm|on [morm-], -one, s. & a. mormon; mor
monsk.
morne [morn] I. a. 1. mørk, tunglyndt; trist,
dyster, uhyggelig. 2. matt, glansløs. 11. m. rund
haug, lite fjell (p. Antillerne).
mornifle [mornifl] f. slag i ansiktet (m. hand
baken.
mpros|e [moro-z] "’"a. gretten, tverr, mutt,
trist, -ité f. grettenhet osv.
morphine [morfin] f. morfin.
mors [mo-r] m. 1. bissel, munnbitt; prendre
le aux dents løpe løpsk; fg. (ogs.) bli hissig,
ivrig; hocher le å p. erte, motsi en (se ogs.
hocher). 2. = mords. 3. rand (p. bokrygg).
morse [mors) m. i hvalross.
morsure [morsy-r] f. bitt; sår av b., stikk
(av insekt).
mort1 [mo-r] f. 1. død (personifisert: la M-);
dødsfall; belle skjønn (ærefull) d. (se ogs.
mourir 1); avoir la entre les dents ligge
for døden; étre å la ligge for d.; se article
(2); malade å la dødssyk; (s’ennuyer) å
la (kjede sig) t. døde; å . . ~ å . . . drep,
ned med . . .! mettre å drepe, henrette;
condamnation å dødsdom; condamné å
dødsdømt; blessé, frappé å dødelig såret;
(combat, guerre) å p. liv og d., p. kniven;
fatigué å dødstrett; travailler å arbeide
av alle krefter, slite sig op; avoir la dans
l’åme ha d. i hjertet, være fortvilet; souffrir
mille -s (- et passion) utstå de frykteligste
lidelser (kvaler); vouloir mal de å q. ønske
en alt ondt, være forbitret p. en; F les épinards
sont la du beurre spinat sluker en forferdelig
masse smør; petite nervøs gysing. 2. fg.
død, tilintetgjørelse, undergang; jur. se civil
(I. 1); (spill) jouer å la d’une somme spille
t. en sum er tapt. 3. aux mouches, aux rats
flue-, rottegift.
mort2 [mo-r] I. part. (av mourir) & a. 1.
død, livløs; (om plante ogs.) vissen; c’est un
homme han er dødsens; se faire (I. A 7);
chair -e dødt kjøtt, dødkjøtt; se bete (I. 1);
fg. au monde død for verden; ivre, ivre
døddrukken; (malerk.) se nature (I. 5). 2. død
(ningaktig); likblek, livløs, glansløs, matt. 3. død,
kraftløs, slapp: main -e; se main (2), balle1
(2); lettre -e død bokstav, maktesløst ord. 4.
(om vann) stillestående; & eaux -es dødvanne;
(ogs. nippflo. 5. død, stille, uvirksom: capital—;
saison -e, -e(-)saison død (stille, forretningsløs)
tid; se papier (1). 11. s. død (mann, kvinne);
lik; dødning; fete, jour des -s (des M-s) alle
helgensdag; se messe (1); faire le late (ligge)
som man var død, tie ganske stille; jur. le
saisit le vif den avdødes eiendom går umiddel
bart over t. arvingen; (spill) faire un spille
m. blindemann.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free