Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M - mouflon ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
mo uflon 216 mouvement
mouflon [muflo] m. muflon(sau).
mouilljage [muj-] m. 1. tukting; utbløting;
opspeing, fortynning. 2. .& ankring; anker
grunn, -plass; étre au ligge for anker, -é
I. perf. part. 11. a. 1. våt; se canard (I. 1), os
(1), poule (1). 2. Æ. opankret. 3. (om sproglyd)
muljert. 111. m. fuktig vær (el. sted); fuktighet,
væte. -er v. 1. væte, gjøre våt, fukte; (gjennem)-
bløte; (om sjø, elv) beskylle; bløte (bygg);
krympe (tøi); se gjøre sig (bli) våt. 2. spe
op, fortynne, ha vann i. 3. & (l’ancre) kaste
anker, ankre; un navire legge et s. for anker.
4. gr. uttale muljert, -ette f. brødstrimmel
(som er dyppet i n.), -oir m. vannkopp, bløte
kopp. -ure f. 1. væting, fukting. 2. våt flekk.
moujik [mu3ik] m. musjik, (russisk) bonde.
moulage [mula-3] m. I. mølleverk. 11. 1.
støping, forming. 2. avstøpning (ogs. det støpte).
moule1 [mul] f. blåskjell; aux perles perle
musl.
moul|ea [mul] m. 1. (støpe-, presse)form,
modell; fg. form, type; jeter en støpe;
jeté dans le méme støpt i samme f.; fg.
(ogs.) ganske ens; cela ne se jette pas en
det er ikke så greit, lett som man tror; fait
au (fg.) velskapt; le en est rompu (perdu,
brise, cassé) slikt får man ikke maken til mere;
F å pipes,, å gambier levende karikatur;
å gaufres, å pastilles kopparret fjes;
de gant ørefik; de melon pukkelrygg. 2.
(knappe)form (t. å overtrekke), -é I. part & a.
støpt, formet osv. (se -er); lettre -e trykt (pren
tet) bokstav. 11. m. trykte bokstaver, trykk.
-er v. 1. støpe, forme, trykke av, avstøpe; fg.
danne, forme (sur efter). 2. slutte tett om;
fremheve (formene). 3. se støpes, formes;
(om klær) sitte stramt; se sur danne sig
efter, efterligne. -eur m. former, støper.
moulin [mulæ] m. 1. mølle (å bras)
kvern; å vent vindmølle; å café kaffe
kvern; fg. faire venir l’eau å son meie sin
kake; se bonnet (1); F (å paroles) snakketøi;
pratmaker; tøvekopp. moulin|age [mulin-] m.
silketvinding (= hesping). -er v. 1. polere
(marmor). 2. (om mark) gnage (tre). 3. hespe
av og tvinde (silke). 4. la munnen løpe, skravle
i vei. -et m. korsbom (p. gangsti), svivestette;
(sjokolade)visper; røkfordriver (i skorsten); (i
dans) mølle; faire le svinge (med arm, stokk
osv.); slå om sig. -eur, -euse; -ir, -iére s.
silketvinder(ske). moulu [muly] part. (av
moudre) & a. 1. målet, knust; or forgyller
gull. 2. øm, mør; de coups mørbanket;
avoir le corps tout være øm i hele kroppen.
moulure [muly-r] f. gesims, list; pousser des
-s høvle lister.
mour|ant [mur-] I. pres. part. 11. a. døende
(ogs. s.); fg. (hen)døende, (hen)syknende; som
taper sig, svinner; svak, matt, smektende;
de soif nær v. å dø av tørst, -ir v. (se ogs. mou
rant, mort 2) 1. dø; je veux si, que je meure
si gid jeg må dø, om . . .; de qc. dø av n.;
være nær ved å dø (forgå), tæres, pines av n.:
de faim, d’impatience; de mort violente
dø en voldsom død; de sa belle mort dø
en naturlig d.; de rire holde på å dø av
latter, le sig fordervet; å la peine dø midt
i arbeidet; slite sig ihjel; au péché, au monde
avdø fra (opgi) synden, verden; se peau (1);
faire la henrette; drepe; fg. pine, gjøre
utålmodig; å forferdelig, dypt: souffrir å
—, triste å —. 2. (fg.) dø (hen), gå t. grunne;
svinne, tape sig; (om ild) gå ut; Ia balle est
venue å ses pieds kulen falt matt t. jorden
foran ham. 3. (i spill) dø, gå ut 4.
se ligge for døden, (holde på å) dø; fg. (ogs.)
(være nær ved å) forgå, pines; (om ild) holde
på å slukne.
mourron [muro] m. $ arve; (des oiseaux)
fuglegress.
mourre [mu-r] f. morra (fingerspill).
mousqujet [musk-] m. (før) luntebøsse, mus
kett, -etade [-ota(-)d] f. muskett-, geværskudd,
-salve, -etaire [-otæ-r] I. m. (før.) musketer.
11. a. flott, kjekk, -eterie [-ætri] f. muskett-,
geværsalve; feu de geværild. -eton [-oto]
m. karabin.
mousse [mus] I. f. 1. $ mose. 2. skum (p.
øl, såpevann osv.); fløteskum, krem; fg. skum,
n. flyktig; sprakende vidd. 3. F de la niks!
faire de la gjøre bryderi. 11. m. skibsgutt,
kahyttsgutt. 111. a. butt.
mousseline [muslin] I. f. musselin. 11. a. (&
f.) fin, tynn, lett, (verre) fint (tynf> glass.
mouss|er [mus-] v. skumme, bruse, mussere;
F skumme (av raseri); F faire få t. å ta sig
glimrende ut, rose i høie toner, skryte av. -eron
[ro] m. sl. spiselig sopp. -eux a. 1. moseaktig;
rose -se moserose. 2. (ogs. m.) skummende,
musserende (vin), -oir m. visp(er) (t. fløte osv.).
mousson [muso] f. monsun.
moussu [musy] a. mosegrodd; rose -e mose
rose.
moustache [musta/] f. 1. mustasje & værhår;
bruler la å q. (fg.) fyre av et skudd like for
nesen på en; se bruler la (fg.) brenne sig,
b. fingrene; se relever A 4). 2. hugav, soldat.
moustiqu|aire [mustik-] f. moskitonett. -e
[-] m. moskito.
mout [mu] m. most; vørter.
moutard [muta-r] m. liten pjokk, unge.
moutard|e [mutard] f. 1. sennep; la monte
au nez s. river i n.; la lui monte au nez han
reiser bust; s’amuser å la more sig (kaste
bort tiden) m. bagateller; le reste en resten
er somlet bort; sucrer la forgylle (sukre)
pillen; c’est de la aprés diner det kommer
baketter (for sent); baketter kommer tynt øl.
2. F ekskrementer, skitt, -ier m. 1. senneps
krukke, -glass. 2. s.-fabrikant, -handler; le
premier du pape en pokkers kar.
mouton [muto] I. m. 1. får (ut. hens. t. kjønn);
sau; fg. lam, sau (godmodig menneske); reve
nons å nos -s (la oss komme tilbake) til saken!
de Panurge (blind) etteraper, viljeløs sau.
2. fare-, sauekjøtt, -skinn. 3. spionerende med
fange. 4. pl. bølgeskum, støvlag (und. møbler).
5. rambukklodd; (se refus 1); (typ.) pressebrett;
klokkeås. 11. a. fåret; sauet; føielig, godmodig,
moutonnlé [muton-] a. krøllet, kruset, ullaktig;
nuage ullsky; temps himmel m. ullskyer.
-er v. 1. krølle, kruse. 2. spørre ut en fange.
3. (om sjøen) kruse sig, fråde; (om menneske
mengde) bølge. 4. (om himmel) se dekkes
m. ullskyer. -erie [-ri] f. tåpelighet, dumhet.
-eux a. 1. skummende, trådende. 2. full av
ullskyer. -ier a. saue-, sauet, blindt efterapende.
mouture [muty-r] f. 1. maling (av korn). 2.
malepenger; tirer d’un sac deux -s gjøre sig
dobbelt fordel. 3. (blé) blandkorn (av hvete,
rug og bygg).
mouv|ant [muv-] a. 1. bevegende, driv-. 2.
som beveger sig, bevegelig; løs; fg. (ogs.) om
skiftelig; sable(s) (s) kvikksand; flyvesand.
-ement [ ml] m. 1. bevegelse (ogs. JxD per
pétuel perpetuum mobile (ogs. fg. om n. umulig
el. om en urolig pers.). 2. (legems)bevegelse,
mosjon; se donner du ta m. 3. bevegelse,
ferdsel, liv; (handels)omsetning; drift, trafikk;
(i kunst og litteratur) bevegelse, liv. 4. ]f an
fall: de fiévre. 5. (sjelelig) bevegelse; sinns
bevegelse; følelse, anfall, affekt; innskytelse,
hugskott, drift; de son propre av egen
drift; mon premier fut de min første inn
skytelse (det første jeg gjorde) var å. 6. bevegelse
(i sinnene), gjæring, ophisselse, uro, røre, frem
gang, fremskritt(sbevegelse); parti du frem
skrittsparti; F étre dans le følge m. tiden.
7. bevegelse, forandring, forskyvning, svingning,
veksling; personskifte, forflytning; utnevnelser;
bureau du —, des -s kontor for forflytninger
(utnevnelser). 8. uregelmessighet (i jordsmon).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
