Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - perdreau ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
perdreau 244 perquisition
perdrjeau [pærdr-], pl. -x, m. ung rapphøne.
-ix [-i] f. rapphøne; de(s) neige(s) rype; (fg.)
æil de byggkornsmønster (på tøi); vin (couleur
d’)æil de lyserød vin; se æil(-)de(-)perdrix.
perdu part., a. & m. se under perdre.
pére [pæ-r] m. 1. far; mon (i tiltale) far;
mes et mére mine foreldre; adoptif pleie
far; de en fils fra f. til sønn, gjennem flere
slektledd. 2. stamfar; pl. (for)fedre. 3. fg. far
(stifter, skaper; beskytter, yelgjører); Dieu le
P Gud Fader; (de l’Église) kirkefader;
se spirituel (I. 2). 4. pater, klosterbror. 5. F
fatter, «gammeln»; douillet makelig fyr,
stuegris; aux écus rik knark, pengepuger;
la joie lystig fyr.
pérégrination [peregrinAsjo] f. (utenlands)-
reise.
péremp|tion [perÅp-] f. fortapelse av rett
(eft. en viss tids forløp), utløp av (klage)frist.
-toire a. 1. (jur.) avvisnings-, annulerings-.
2. avgj ørende.
pérennité [perænnite] f. (lang)varighet.
péré|quation [-kwAsjo] f. likelig (ens) fordeling.
perfec|tibilité [pærfæk-] f. evne t. å bli full
kommen, utviklingsevne, -tible a. utviklings
dyktig. -tion f. 1. fullkommenhet; dans la, en
til f., utmerket. 2. fullendelse. -tionnement
[-sjonmÅ] m. fullkommengjøring, forbedring, ut
dannelse. -tionner v. gjøre mere fullkommen,
forbedre, utdanne.
perfid|e [pærfi(-)d] a. & s. troløs, svikefull,
falsk, lumsk (pers.), -le f. troløshet, falskhet
(osv.).
perfor|ateur [pærfor-], -atrice I. a. borende,
bore-. 11. s. boremaskin, -apparat, -ation f.
gjennemboring, -nulling, -er v. gjennembore,
-hulle.
performance [pærformÅ-s] f. prestasjon (i
sport).
périanthe [periÅ-t] m., <f> blomsterdekke.
péricarpe [perikarp] m., f> frukt-, frøkapsel.
péricliter [periklitej v. være i fare, truet;
faire bringe i f., true.
péricråne [perikrA-n] m. hjerneskallens ytre
benhinne.
périgée [peri3e] I. m. perigeum, (planets)
minste avstand fra jorden. 11. a. i perigeum.
péri|gourdin [-gurdæ] a., P s. (pers.) fra
Périgord.
périhélie [perjeli] I. m. perihelium, (planets)
minste avstand fra solen. 11. a. i perihelium.
pér|il [-il] m. (overhengende) fare; au de
med f. for; se demeure (4). -illeux [-ijø] a. farlig.
périm|é a., jur. ophevet, ugyldig, -er v.
opheve, annulere (rettssak, ved klagefristens
utløp).
périmétre [perimæ(-)tr] m. omkrets.
périod|e [perjo(-)d] I. f. 1. periode, tid(srum);
S omløp(s-tid). 2. gr. periode, setningsforbin
delse. 11. m. stadium; (le plus haut) høide-,
toppunkt, -icité [-isite] f. periodisitet, det peri
odiske, regelmessig veksling, -ique I. a. 1.
periodisk, regelmessig vekslende (el. tilbake
kommende); ouvrage, publication tidsskrift;
écrivain fortåtter som skriver i (medarbeider
ved) tidsskrift. 2. gr. periodisk. 11. m. tidsskrift.
périost|e [perjost] m., benhinne. -ite f. b.-
betendelse. -ose [-o-z] f. b.-svulst.
péripatét|icien [-isjæ] a. & s. peripatetisk;
peripatetiker, filosof av Aristoteles’ skole.
péripé|tie [-si] f. (plutselig) omslag, omveksling,
skifte; (litterært) knutens løsning.
péri|phérie [-feri] f. 1. (eirkeis) periferi, om
krets. 2. ytterflate.
périphras[e [perifra-z] f. omskrivning, om
skrivende uttrykk, -er v. bruke omskrivninger.
péri|pneumonie [-pnomoni] f. lungebetendelse;
plevritt; lungesyke.
périp|tére [-tæ-r] a. & m. (bygning) m. ut
vendig søilegang.
pérjir v. 1. omkomme, dø (p. voldsom måte);
falle, bli drept; forgå, gå t. grunne; faire
la dø, drepe, gjøre det av med. 2. & forlise,
gå t. grunne, -issable [-isa(-)bl] a. forgjengelig.
periscope m. periskop, utkiksapparat.
péris|tyle [-til] m. 1. (ogs. a.) (bygning) m.
innvendig søilegang. 2. søilegang, -hall, -rekke.
3. fg. forhall, -gard.
périltoine [-twan] m., bukhinne, -tonite
[-tonit] f. b.-betendelse.
perl[e [pærl] f. 1. perle; fine ekte p.;
fausse glassperle; s de Rome romerske p.;
nacre, mére de (s) perlemor; mére stor
perlemusling; gris (de) perlegrå; se semer
(1). 2. fg. perle, pryd, den (det) ypperste. 3.
perle(dråpe); faire la perle, danne perle
dråper. 4. gj perlesnor. 5. typ. perleskrift. -é
a. 1. perlefarvet, -hvit. 2. perleaktig; bouillon
kraftig suppe; kjøttsuppe m. mandelmelk;
se orge (II). 3. omhyggelig (utført), fin; «T (perle)-
ren. 4. (om sukker, sirup) to ganger kokt. -er
v. 1. lage perlegryn. 2. lage (sukkertøi) i kule
form; strø m. sukkerkuler. 3. utføre omhyggelig,
fint, (J~) perlerent. 4. perle, -iére a. f. hultre
perlemusling.
perlimpinpin [pærlæpæpæ] m. poudre de
mirakelpulver; humbugmiddel; rask.
perman|ence [pærman-] f. stadighet, varighet,
permanens; stadig tilstedeværelse; en stadig
(t. stede el. samlet), permanent, -ent a. ved
varende, stadig, permanent; armée -e stående
hær.
permé|abilité [pærme-] f. gjennemtrengelighet.
-able a. gjennemtrengelig.
per|mettre [pær|mætr] v. 1. tillate, gi lov til,
unne; s’il m’est permis de parler ainsi om jeg
så må si, tør bruke dette uttrykk; permis å
vous (de) De har lov til, det står Dem fritt
for (å); gjerne for mig; il n’est pas permis å
tout le monde de det er ikke enhver gitt å;
le café å q. tillate en å drikke k.; se (de)
tillate sig, ta sig den frihet (å). 2. tillate, finne
sig i. 3. tillate, gjøre det mulig, -mis [-mi] I.
part. & a. tillått (osv., se -mettre). 11. m.
(skriftlig) tillatelse; passérseddel; (de circu
lation) fribillett (p. jernbane). permissi|on
[pærmisj-] f. 1. tillatelse, lov (de m. inf. til å).
2. X permisjon, utgangslov, -tegn (de dix
heures til kl. 10); étre en ha permisjon.
-onne a. som har bevilling (t. handel p. gaten,
v. dørene), -onner v. gi bevilling (t. gatesalg).
permut|able [pærmyt-] a. som kan ombyttes.
-ant, -ante s. pers. som bytter embede (m. en
annen), -ation f. (om)bytting. -er v. bytte om;
avec q. bytte (embede) m. en.
pernicieux [pærnisjø] a. fordervelig, skadelig,
farlig; fiévre -se ondartet f.
péronnelle [peronæl] f. dumt, nesevist kvinn
folk; nesepære.
péror|aison [peror-] f. (tales) slutning, -er v.
holde lange taler, preke. -eur, -euse s. preke
hest.
Pérou [peru] m. le (landet) Peru; fg.
skatt, gullgrube; ce n’est pas le det er det
ikke stor stas ved.
peroxyde [pæroksi(-)d] m., (JT hyperoksyd.
perpendicul|aire [pærpÅdikyl-] I. a. loddrett
(å på). 11. f. loddrett linje, -arité f. loddrett
stilling (retning).
perpétr|ation [pærpetr-] f. det å begå (en
forbrytelse). -er v. begå en f., utøve, utføre.
perpétujation [pærpetu-] f. vedlikehold; (fort
satt) forplantning; varighet. -el a. {l. stadig (va
rende), vedvarende, evig; livsvarig. 2. stadig.
-er v. gjøre varig (evig); holde ved like, for
plante; trekke (en sak) ut i det uendelige; se
holde sig; forplante sig; forbli (i embedet).
-ité f. varighet, stadighet; å (for) bestandig;
for evig (tid); (om straff) p. livstid.
perplex|e [pærplæks] a. 1. rådvill. 3. floket,
vanskelig, -ité f. rådvillhet, forlegenhet.
perquisijtion [pærkizi-] f. (rettslig) under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
