- Project Runeberg -  Fransk-norsk ordbok /
254

(1933) [MARC] Author: J. Jacobsen - Tema: Dictionaries, France
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - P - pliable ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

plus
pliable 254
ujevnhet, senkning i terrenget. 7. (innover
gående) hjørne, vinKel (av mur), -able a. bøielig
(ogs. fg.). -age m. sammenfolding, -legging;
falsing (av bokark). -ant a. 1. bøielig (ogs. fg.).
2. (ogs. m.) som kan slåes sammen; (siége)
slag-, feltstol.
plie [pli] f. & flyndre; (franche) rød
spette.
pli|er v. 1. folde; legge i legg; legge sammen;
false; pakke sammen; —en deux legge 2 ganger
sammen; krumbøie. 2. slå sammen, lukke:
un éventail. 3. bøie; fg. (å) tvinge (til, under),
bøie (under), rette (efter); son esprit (ca
ractére) å bøie sig inn under, rette sig efter.
4. bøie sig; (fg. ogs.) gi efter. 5. vike (sous le
nombre for overmakten). -eur, -euse s. en som
legger sammen (i folder); falsemaskin.
plinthe [plæ-t] f. sokkel (p. søile), fotlist.
plioir [pliwa-r] m. 1. falseben; papirkniv. 2.
bord, brett (som tøi legges sammen på. 3.
brett, grind (til fiskesnøre). pliss|age [plis-],
-ement [-mÅ] m. 1. det å legge legg; rynking.
2. = -é m. plissé, legg. -er v. 1. legge i legg;
rynke (pannen). 2. slå folder, -ure f. 1. folding,
folder, legg. 2. plissé.
ploc [plok] I. m. hår; avfall av ull, bomull
nøte (naute). 11. plump!
plomb [plo] m. 1. bly; brulé blygult;
soldat de tinnsoldat; fg. viljeløs pers., stak
kar; il n’a pas de (il lui faudrait du) han
mangler ballast. 2. bly(arbeide) (på tak); les
-s de Venise Venedigs blykammer. 3. (kjøkken)-
vask. 4. bly, kule(r); (jakt) (menu) hagl. 5.
plombe, blysegl, tollmerke; smeltestykke. 6.
(fil å) (biy)lodd, vaterpass; & (de sonde)
lodd; å i lodd, loddrett, rett; fg. direkte.
plomb|age [plob-] m. 1. plombering; lodding.
-agine L-a3in] f. $$ grafitt, blyant, -é a. 1.
forsynt m. bly; plombert; canne -e stokk m.
blyknapp. 2. blyfarvet, gusten, -er v. 1. tekke
m. bly. 2. plombere. 3. plombere (tenner). 4.
lodde. 5. (se) bli blyfarvet. -erie [-ri] f.
blystøping, -arbeid; -støperi, -hytte, -eur m.
(vare)plomberer. -ier m. blystøper, -arbeider,
-tekker.
plong|é [PIO3-] part. & a. (ned)dyppet, (ned)-
senket; (fg.) begravet, skjult; nedsunken; 4 som
vokser und. vannet, -eant [-Å] part. & a. 1.
dykkende. 2. nedover (rettet), ovenfra, fra et
høit sted. -ée f. 1. dukking. 2. utsikt (ovenfra).
3. tirer de —, par skyte nedover. 4. (bryst
verns) skråning. 5. dypt sted (i havbunn). -eon
[-5] m. 1. i lom; (ogs.) dykker. 2. dukkert;
faire le ta en d., dukke und. vannet; dukke
sig (for skudd); forsvinne, gjøre sig usynlig;
gi efter; gå til grunne, -er v. (se ogs. -é og
-eant) 1. dykke; dukke (ned, under); fg. senke
sig, fordype sig, trenge inn; (om blikket) sur
se ut over. 2. hilse dypt. 3. dyppe, dukke, senke
(i vann), gå til bunns. 4. stikke ned: sa
main dans qc.; (støte) une arme dans le sein
de q.; (kaste) q. dans un cachot; (fg.) q.
dans (le sommeil, l’ignorance) få en i dyp
søvn. 5. se dukke ned, senke sig, synke ned;
(fg.) se dans bade sig i, styrte sig i, hengi sig
til, fordype sig i. -eur m. (& a.) 1. dykker;
cloche å d.-klokke. 2. & (oiseau) dykker.
3. (bateau) dykkerbåt. 4. opvasker (på kafé).
ployjable [plwaj-] a. bøielig (ogs. fg.). -er v. 1.
bøie; fg. (ogs.) tvinge (å til; efter, under). 2. folde
(legge) sammen. 3. bøie sig (ogs. fg.); vike. 4.
se bøie sig (ogs. fg.); se å bøie sig for,
finne sig i.
plu [ply] perf. part. av plaire og av pleuvoir.
pluch|e [ply/], -é, -eux = pelucbe osv.
pluie [plqi] f. regn (ogs. fg.); temps de regn
vær; faire la et le beau temps være den
rådende, spille mester; (parler) de la et du
beau temps om løst og fast, om likt og ulikt;
petite abat grand vent liten tue velter stort
less.
plumage [plyma-3] m. fjærklædning, -drakt
plumassjeau [plymas-] m. 1. fjærkost, -ving. 2.
bunt charpi, -erie L-ri] f- tilvirking av (el.
handel m.) fjærpynt. -ier, -iére s. fjærhandler
(-ske), -arbeider(ske). plume [plym] f. 1. fjær;
fg. la plus belle de son aiie (chapeau) det
beste han eier; hans beste inntekt; arracher å
q. une (belle) de l’aile ta en tet bit fra en;
avoir des -s de q. ha plukket en; jeter la au
vent la tilfellet rå; y laisser des (de ses) -s ikke
slippe fra det ut. tap; passer la par le bec
å q. lokke en (opholde en) m. falske forhåp
ninger; tirer å q. une de l’aile plukke en. 2.
fjær(klædning); la belle fait le bel oiseau
klær skaper folk. 3. fjær, dun (i dyne); (ogs. pl.)
fyll. 4. penn; métallique, d’acier, de fer
stålpenn; å réservoir fyllepenn; tenir la
skrive (eft. diktat, for en), være sekretær;
cela s’est trouvé au bout de ma det falt mig
i p.; homme (pl. gens) de kontormann (-folk);
forfatter(e). 5. hånd(skrift); avoir une belle
skrive pent. 6. penn, hand, forfatter(skap):
tout ce qui part (utgår) de sa —; une exercée
(øvet). plum|eau [plym-] m. 1. fjærkost, -ving;
donner un coup de (å qc.) støve (n.) av.
2. dyne. -ée f. I. det en penn kan ta (av blekk);
prendre une d’encre dyppe pennen; (écrire qc.)
avec une ut. å dyppe mer enn én gang. 11.
1. plukking (av fugl; (fg.) av pers.); faire la
de plukke. 2. (avplukkede) fjær. -e [-] -nigaud
m. bondefanger, lommetyv. -er v. plukke,
ribbe (fugl; fg. pers.), -et m. 1. fjær (i hatten);
fjærbusk; F militær. 2. F hår, parykk. 3. F
avoir son være på en kant, p. en pisk. -etis
[-ti] m. ophøiet broderi, -ier m. pennal; penneskål.
-itif m. 1. originaltekst, kladd. 2. F smører.
plupart [plypa-r] f. la de fleste, største
delen; la du monde, des hommes de fleste
mennesker; (pour) la for størstedelen; la
du temps som oftest, i regelen.
plurjalité [plyr-] f. 1. flerhet, stort antall;
des femmes flerkoneri. 2. flertall, majoritet.
-iel a. & m. gr. flertalls-, i flertall; (nombre)
flertall, pluralis; au i flertall.
plus [ply] (foran vok. [plyz], foran en pause
mest [plys], se ogs. 6, 7) av. & m. 1. mere;
il travaille que personne mere enn nogen
(annen); il y a å gagner (noget) mere å
tjene; 3 ans de 3 år mere, til; il a 3 ans de
que moi han er 3 år eldre enn jeg; qu’en serait-il
de —? hvad vilde det ha nyttet? de —, il y a —,
bien —, qui est ja ennogså, oven i kjøpet,
attpå k.; hvad mere er; en dessuten; sans
og så ikke mere, kort og godt; de —en mer
og mer; ou moins mer el. mindre; så om
trent; . . . (et) jo mer . . . dess mer;
... (et) moins jo mer . . . dess mindre;
vos lettres sont longues, mieux cela vaut
jo lengere Deres brev er, dess bedre. 2. (foran a.
el. av. danner plus komparativ, og m. best.
art. el. poss. pron. superlativ); content
mere tilfreds; grand større; le grand (den)
størst(e); mon grand plaisir min største glede;
pres nærmere; le pres nærmest; ce qu’il y a
de naturel det naturligste;% une scene des
touchantes et meget rørende optrin; on ne
peut ... (se pouvoir I. 1). 3. plus de (foran
sub st.) mere, flere; (ut. verb.) ikke mer, ikke
flere; il a de courage, d’amis que moi
han har mere mot, flere venner enn jeg; de
vin! ikke mere v.! de larmes nu ikke flere t.!
sans autorite, de gouvernement ut. myn
dighet ikke lenger nogen regjering. 4. plus de
(foran tallord) mer enn, over: de 2 lieues
(mil). 5. (i forbindelse m. nekt ende ord) ne ...
[ply] ikke mere, ikke lenger: je n’y pense —;
ne . . . de (nu) ikke mere, (nu) ikke flere,
ikke lenger nogen: il n’a d’argent; ne . . .
pas ikke mere (mots.: ikke mindre); (ne) . . .
pas de (foran tallord) ikke mer enn, ikke
over: cela ne vaut pas d’un franc; (ne) . . .

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frno1933/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free